Sommerens første kompliment til en for meg ukjent person:
"Så tøyelig du er - skulle ønske jeg var så tøyelig!"
Dette var i trimsalen til fysioterapien, og den utvalgte var ei dame på noen og 40 (tror jeg) som klarte å strekke armer og bein en tanke lenger enn jeg (det skal, sant å si, ikke så mye til).
Reaksjon, med et lite smil:
"Nei...jeg er jo ikke SÅ tøyelig, egentlig. Men jeg merker det når jeg ikke har tøyd! Jeg har problemer med ryggen. Det er en del av treninga."
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar