Jeg husker at jeg skrev veldig begeistra om forrige bok og venta på denne. Nå har det jo kommet andre bøker i mellomtiden og stilt serien i skyggen for ei stund - men.
Det tok ikke lang tid før jeg fikk en sånn Septimus Heap-følelse. Vanskelig å forklare. Jeg er inne i en helt egen verden med personer jeg liker og ikke liker og spennende steder og morsomme navn og masse fantasi. Jeg elsker Septimus, Jenna, Nicko og dragen Flambert. Martha Overgård er jeg fremdeles litt skeptisk til, selv om hun er på den lyse siden, men Simon, Septimus' forræderske bror som jeg var så sint på i første bok, har vokst i mine øyne. Selv om han symbolsk sagt er omtrent på høyde med ei dørmatte. Han prøver så godt han kan å være god.
Det er noe med de skurkene som har noe godt på bunnen:)
Handlinga foregår som før i en klassisk fantasyverden, middelalderaktig, med drager, skriptorier, svære borger, prinsesser og skumle huler. Med det magiske krydderet, selvfølgelig: amuletter, portaler til andre verdener og andre tider, spøkelser og så videre. Men uten originalitet blir det ingen Septimus Heap-verden. Og i Sirene: en katteaktig mannsfigur som rømmer fra et fyrtårn i en toppmoderne ubåt. Rett og slett litt ny teknologi.
Jeg kan ikke få sagt nok gode ting om denne serien!
OK, nå blir Sirene med på jobb i morra.
4 kommentarer:
Ja, helt enig! Dette er virkelig en nydelig bok (som de andre i samme serien). Jeg var litt ute av hele Heap-verdenen da jeg startet å lese den. Men så snart hukommelsen kom på banen og jeg husket hva som skjedde i sist bok var det ren nytelse :-)
Var innom bloggen din, og den er så flott! Blir helt stolt av at min står på lista di:)
Tusen takk :-) Ja, jeg liker bloggen din veldig godt og titter gjerne innom. Har hatt en periode hvor jeg ikke har vært så flink til å kommentere, men skal skjerpe meg :-)
Denne serien har jeg ikke hørt om. Jeg skal sporenstreks få lånt og lest den første boka! Takk for tipset :-)
Legg inn en kommentar