Kunsten å lese... noter

Jeg har vært på øvingshelg med koret jeg går i. Kjempekjekt! Stor stemning, god mat og fine opplevelser. Men også krevende. Det sliter litt på stemmen, og det krever KONSENTRASJON. Du må følge med på dirigenten, men før det må du kunne notene så godt at du tør å bare se på ham (mer om noter her). (Jeg fikk forresten vite av en dirigent en gang at jeg så for intenst på ham, men det er en parentes. Og før du spør - nei, jeg var ikke forelska i ham.)

Jeg har aldri tenkt på det å lese noter som å lese, men det er jo det vi faktisk gjør. Vi følger en rekke med symboler med øynene og tolker dem - ikke som språkbilder, men som lydbilder med en spesiell tonehøyde og lengde. Flere noter sammen blir en linje og en melodi, akkurat som bokstaver blir til ord og setninger. Det er viktig å vite hvilke noter som kommer før og etter (eller under og over), hvor lenge du skal holde tonen, om du skal synge en linje flere ganger...

Men når disse tekniske tingene er på plass er det på tide å virkelig lage MUSIKK, akkurat som du lever deg inn i en verden når du leser ord.
- Da er det plagsomt å måtte tenke på avkodingen igjen. Var det virkelig "hund" du leste? Eller var det en "munn"? Var det en "a" eller en "e"-tone? Det er best hvis det kommer automatisk!

I tillegg følger det jo gjerne en tekst med musikken. Og da er den med i "tolkningen", ideelt sett. Den kan du tenke på når du vet hvordan ordene skal uttales.

Har jeg skremt noen bort fra korsang nå? Ikke meningen.