Kulturfond i mai - bildebøker (kjøpt med dine penger)!

Det vi i bibliotekverdenen kaller for kulturfondbøker er nye utgivelser - flest av norske forfattere, men også oversatte - som staten har kjøpt inn til utdeling blant landets folke- og skolebibliotek (også kalt innkjøpsordningen for litteratur). Utdelinga skjer etter - nei, unnskyld, før - vurdering i Norsk kulturråd, og de fleste av bøkene som blir utdelt er altså betalt med dine og mine skattepenger.

Vet du hva du har betalt for?:) Og har du benyttet deg av det? En interessant tanke, syns jeg!

I går kom det ei ny eske med nye barne- og ungdomsbøker til biblioteket der jeg jobber. Jeg tenkte jeg skulle blogge noen ord om bildebøkene jeg fant der. Generelt kan jeg si at jeg likte denne bunka, den var frisk og spennende!

Samlaget, 2012

Bronto Biff på Café Olala av Nhu Diep: fargesterk og virkelig fantasifull fortelling om en dinosaur som bare spiser svart mat. Men så bestemmer han seg for å bestille mat med flere farger. Det er vel først og fremst mengden og ikke fargene som gjør at ting går litt over styr! Artig. Men er det bare meg som ikke skjønner hva det er som skjer på do?

Aschehoug, 2012

Det spørs av Jostein Gaarder og Akin Düzakin: ei vakker, poetisk og (naturlig nok) filosofisk bildebok fra pappaen til Sofies verden. Düzakin har lagd lett gjenkjennelige, duse bilder som passer helt perfekt til denne typen tema. Spørsmål som: Kan jeg stole på at alt jeg husker virkelig har hendt? Jeg syns kanskje det ble litt mange spørsmål klemt inn mellom to permer, men så bør heller ikke boka leses i en jafs. Denne er ei typisk "allalderbok" som kan nytes av både små og store. Bildene kan faktisk leses som ei parallell fortelling.

Cappelen Damm, 2012

Svalene under isen av Gaute Heivoll og Lisa Aisato: samme duse fargene som hos Düzakin, men enda mer poetisk - og småromantisk - bildebok om Jon og Line som nyter vinteren, isen og vennskapet.



Gyldendal, 2012

 Arkimedes og snøballen av Hans Sande og Stina Langlo Ørdal: fjerde bok om katten Arkimedes, Eureka og oppfinner-pappaen som vil finne opp firkanta såpebobler. De tre første har vært veldig populære på biblioteket! Fulle av skrudd fantasi og av og til litt prompehumor. Denne gangen er det ny illustratør, og resultatet blir noe ganske nytt selv om tekstforfatteren er den samme. Teksten er også lengre enn i de første bøkene. Slutten er litt tragisk, faktisk. Snakk om omsorgssvikt! Likevel, fortellinga om den digre snøballen som havner i klørne til en sardinsk rikmann er herlig sprø.

Gyldendal, 2012

Oliver av Jan Grue og Eivind Gulliksen: utrolig fortelling der verdenshistorie blir friska opp av fantastiske innslag! Farfar har alltid hatt problem med beina - men ikke fantasien - og forteller om hvordan oldeforeldrene helt fra han var liten hjalp ham med å komme seg framover: med hoppestoler, svømmende delfiner, mekaniske bukser og mye mer. Og pelskledte rullestoler. Verdens første rullestol, påstår farfar. Herlig!

Cappelen Damm, 2012

Hallo der nede! av Anna Fiske: tegneserieaktig myldrebok om livet nede under bakken. Fiske har også lagd Hallo byen!, Hallo planeten!, Hallo byen! og Hallo fargeblyanten! Hun har en artig, barnslig strek og bruker friske farger. Fiske har også lagd kulturfondboka Farmor og jeg, ei biografisk fortelling med en miks av fotografier og tegneserie.

Cappelen Damm, 2012

Stakkars lille hjerte av Line Halsnes er kanskje den mest kunstneriske i bunka, og også den skumleste syns jeg. Kan det være fordi jeg ikke er så glad i insekter som kan stikke? Bildeboka er på samme tid søt og varm. Her finner to småjenter et bankende pelshjerte som har en tråd i seg; de følger tråden og finner en fabrikk der store humler setter små humler i stand.

Omnipax, 2012

Har du sett katten vår? av Åshild Skadberg og Line Halsnes: perfekt lesning for katteelskere! I diktform blir det fortalt om sju katter som forsvinner fra eierne sine av ulike grunner. Og jammen meg kommer de ikke til rette. Jeg syns etterlysingsdiktet er genialt:

Hvor er katten vår?
Ring nummer ditt og datt
hvis du har sett vår katt!
Fang den selv om den har klør!
Da skal du få dusør.
Femhundre kroner er passe
for den som kan finne Hasse.