1. Sverige (Euphoria)
Musikken er mystisk og science fiction-aktig, samtidig litt tidløs. Loreen på scenen får meg til å tenke på en magisk kriger som leter etter ett eller annet hun har mistet, noe hun vil kjempe for. Kanskje det passer å minne om Buffy, Katniss, Katsa eller Mercy - eller for sin del, Clary?
2. Kypros (La La Love)
Sangen er veldig lettbeint og leken og passer egentlig ikke nevneverdig til videoen, men videoen er nydelig lagd og bygger som dere ser på eventyr. Snehvit er forresten ekstra aktuell i disse dager også!
Og sangen til Ivi Adamou, ja, den har jeg fått på hjernen. - Blant de kjærlighetssugne fantasyheltene nevner jeg bare to av mange: Bella og Ever.
3. Island (Never forget)
Frysende vakker film og sang, og her er det alver det er tale om. Sangen bygger visstnok på et sagn om en gutt som møter ei alvejente. Det er iallfall de keltiske sagnene kjente med! Jeg husker Irish Folk and Fairytales og Daughter of the Forest (Sevenwaters-serien) (begge to med ganske skumle trollfolk). Ja, og så fantasyromanen over alle fantasyromaner selvfølgelig - med skjønne Arwen og Aragorn (egentlig ei bifortelling i Tolkiens verk).
Til slutt:
4. Albania (Suus)
Her er vi over på science fiction! Jeg skjønner de som syns det blir mye skriking - men da jeg så denne videoen og visste at sangen foregår i ei (fantasert) dyster og kjærlighetsløs framtid, spratt faktisk tårene i øynene mine. Og så forestiller jeg meg at hun skriker "My little child". (Den albanske frasen betyr visstnok "La meg gråte". Men.)
Dystopier er det som mange vet også nok av i dag - for eksempel Divergent, Uglies og Det døde landet.
Når alt dette er sagt: fantastisk innhold eller vri borger ikke alltid for magisk resultat i ESC. Jeg fryser fremdeles på ryggen av de hypre tvillingene fra Irland som ikke klarte å bevege seg i takt. Noe måtte være feil med innstillingene på robotene.
4 kommentarer:
Herlig innlegg, Synne! Jeg digger MGP og fantasybøker så dette var jo absolutt midt i blinken.
Irland ja, grøsser, det verste med dem er at jeg faktisk begynte å nynne med etter å ha hørt sangen et par ganger. Først syntes jeg den var grusom.
Ja, de sangene er de verste: de en egentlig ikke liker men ikke klarer å glemme.
Utrolig artig innlegg som jeg ikke har fått med meg før i oppsummeringen din av mai. Jeg synes det var et skuffende lavt nivå på MGP i år, men hadde jeg lest dette før hadde jeg nok blitt mer imponert:-) De tvillingene som Irland har sendt to år på rad og visstnok planlegger å sende flere ganger, må jo være en protest av noe slag? Sangen er nødvendigvis ikke så mye verre enn alle andre, men de er jo så sjarmløse at man nesten blir litt trist.
Silje: en kan jo lure på om Irlands økonomiske problemer har noe å si for hvem de sender. Ingen andre enn Norge og - Sverige! - har vel råd til et sånt show i disse dager:) Forferdelig å tenke på hvordan Aserbadsjan har fått til den digre arenaen forresten. Og Ukraina som arrangerer fotballmesterskap...
Legg inn en kommentar