Førvinterlesing: sånt som ikke kan skje

Jeg deler denne gangen inn vpbi(ventepåblogginnlegg)-bunka inn i "sånt som ikke kan skje" og "sånt som kan skje". Eller fantastisk og realistisk, om du vil.
(Av og til kan disse grensene være uklare. Det fins for eksempel mennesker som sier de har sett spøkelser - i virkeligheten. For dem er dette reelt. Og det fins ting som KAN skje rent fysisk, men statistisk sett sjeldent skjer og dermed i dagligtale blir kalt for "fantastisk". Merkelige tilfeldigheter, så å si.)

Uansett. Bøkene i dette innlegget passer med merkelappen som ofte kalles "fantastisk litteratur". Her finnes grøss/ skrekk, fantasy, science fiction og magisk realisme av ulike slag. Ting som vitenskapelig sett ikke kan forekomme blir naturlig i bokas verden: millimeterstore mennesker som bor i et tre, blåhåra jenter som kan gå mellom verdener, spøkelser som reiser i tidssløyfer...

Schibsted, 2012

Fortellerforlaget, 2012

Gyldendal, 2012

1. Tobie og treets hemmeligheter av Timothe de Fombelle. Andre og siste bok i serien om den bittelille, tapre gutten Tobie og alle rundt ham. Bøkene har til nå fått altfor lite oppmerksomhet i den norske bloggverdenen!

I andre bok møter vi ganske snart Tobies kjæreste Elisha, som sitter fanget i et egg uten noen annen frihet enn det hennes egen "bevegelighet i kropp og sjel" gir henne. Hun har forsøkt å flykte fra mannen som vil gifte seg med henne (ikke Tobie), og holder på å miste motet.
(Elisha kan minne litt om Sheherasad i Tusen og en natt - men hun kunne like gjerne vært ei irsk jente bortført av norske vikinger!)

Hva er det som er så genialt med disse bøkene? Det er flere ting:

• det er fullt opp av typer med særtrekk, både de "snille" og de "slemme"; min favoritt er Herr Potet som snakker på en blomstrende og ikke alltid riktig måte ("Kunne jeg få ærbarheten av å hjelpe Dem?"), og her kan en legge til: humor!
• forfatteren (eller fortelleren; jeg får følelsen av å sitte ved et bål i tussmørket og høre på) bygger opp spenninga sakte, gir ingen ting ved dørene.
• parallelle handlinger, flere synsvinkler og frampek/tilbakeblikk skaper dynamikk i handlinga
• jeg som leser får den intense følelsen av å skimte små, skinnende perler midt i et grått nøste av håpløshet. For å være litt poetisk. Tobie Lolness er rett og slett ei stor fortelling.

2.  Miss Peregrine og øyas hemmelighet av Ransom Riggs. Dette er spøkelsesboka i bunken, en roman pyntet med absurde svart-hvitt-fotografier som forfatteren (m.fl.) har hentet fra virkelige gjemmesteder og brukt i handlinga. Eli Frisvold (elis lesebabbel) lurte på om boka kan leses inn som lydbok uten at en mister noe innhold, og for å være ærlig er jeg usikker. Den løpende teksten beskriver motivet på bildene, men fotografiene gir også ei helt spesiell stemning til boka som kan gå tapt i lydfesting. Likevel - fortellinga er verdt å få med seg. Forfatteren klarer å knytte vår "reelle" nåtidsverden (her med en unggutt som hovedperson) sammen med det historiske og det magiske på en fin måte. Som denne anmelderen skriver: boka er ikke så skummel som en skulle tro ut fra bildene, men jeg syntes den var fascinerende. Første bok i trilogi. Jeg kom med en smakebit fra boka her.

3. Mørk engel av Laini Taylor.

Hun grep en stor, spydliknende trebit og snudde seg rundt for å stå ansikt til ansikt med angriperen.
Han stod bare en mannslengde unna henne, sverdspissen hvilte mot bakken.
Å, tenkte Karou, som stirret på ham.
Å.
Engel, så absolutt.

Dette er paranormal romance, helt klart, full av følelser og sjelekvaler, men med ei mye mer slagkraftig og farlig jente enn Twilight-Bella (med fler) i hovedrollen. Møt blåhårete Karou som gjemmer våpen i støvlene, har tre arr etter kulehull og muligheten til å påføre ekskjærester pinlig kløe! Samt ei fortid hun selv ikke husker. Ønskemesterens datter (som serien heter) er også urban fantasy fra moderne Praha, der det magiske lever i vår verden uten å bli oppdaget av vanlige dødelige.
Dette er utrolig spennende! Spennende og sensuelt. Jeg leste i en sitting, noe annet gikk ikke. Gleder meg til fortsettelsen på trilogien, en følelse jeg nok deler med tusenvis av lesere rundt om i verden. På engelsk heter første bok Daughter of Smoke and Bone.

4. Strupesang av Liv Margareth Alver. En forfatter med et så magisk navn må jo bare skrive fantasy! Dette er tredje boka i serien Slangeringen, lest nå nylig. Her får dere et sitat fra side 122:

Are hadde fortalt om den enøyde som hadde dukket opp i drømmene hans og spurt ham hvem han var. Det måtte være denne mannen.
Hun la hånden forsiktig på armen til Are der han stod ved siden av henne. Lurte på om han hadde sett det. Han stod helt stille.
Alvhild lukket øynene et øyeblikk, strakte sansene sine ut, kjente båndet mellom dem. Det var ikke så sterkt som det pleide å være.
Da så hun at Are hadde festet blikket på den ene av de unge kvinnene som var i følget til den enøyde.

For den som har lest de to første bøkene (viktig, akkurat som i serien om Tobie Lolness): nettopp Alvhild og Are er de viktige hovedpersonene i bok 3, begge to "hellige personer", bundet sammen av et overnaturlig bånd som ikke har noe med forelskelse å gjøre. Men det betyr ikke at de ikke kan oppleve forelskelse og begjær hver på sin kant.

Det er mange personer å holde styr på, men forfatteren er snill nok til å presentere disse før selve romanen begynner. Og jeg som er en leser med litt kjennskap til norrøn mytologi (først og fremst fra andre romaner) kjenner straks igjen navn som hører sammen: Frigg, Mime, Trym, Heimdall, Tor. Atrid er enøyd, og ja, det stemmer! Er det mulig at den serien jeg har vurdert å ikke sette på fantasy-hylla endelig besøker en parallell gudeverdenen? tenker jeg. Og svaret er: nei. Jeg har lest historiske bøker om "norrøne guder" før! Men fraværet av guder (nesten!) trenger ikke bety at det ikke er spennende!

Her er det fortsatt ganske nøktern historie fra folkevandringstida, og menneskene lever som mennesker flest i kjærlighet, uvennskap og strid, også de med norrøne gudenavn (her et rytterfolk fra Svartehavsområdet, jeg kommer til å tenke på Thor Heyerdahls Odin-teori!). Men noen av de vi møter (blant andre Are og Alvhild) har muligheten til å motta budskap fra en annen verden. Ikke bare en mulighet, men et ansvar som ligger tungt på dem. De prøver å være voksne samtidig som blodet bruser, og hvordan kan det gå? For vinteren kommer for tidlig, en gammel fiende dukker opp og en yngre rabbagast skaper utrygghet i Hæreths hall.