Lampeåndens barn i skogen

Jeg liker bøkene om Lampeåndens barn. Jeg gjentar, jeg liker bøkene om Lampeåndens barn. Og de som har lest bøkene vet hvem som hele tiden gjentar ting og som er en i overkant snobbete, men trofast brite: butleren Stunning. Tvillingene John og Philippa Gaunt er akkurat så henholdsvis nysgjerrige og veslevoksne som tidlige tenåringer kan være, og jeg elsker dem. Onkel Nimrod, som en gang introduserte tvillingene for djinnenes verden, er kjempeklok og vet (nesten) alltid hva han skal gjøre.

Denne femte boka i serien av P.B. Kerr begynner med at Layla Gaunt (djinnmor) er i en vanskelig situasjon. Hun har nemlig overtatt kroppen til familiens hushjelp etter at hennes egen kropp ble ødelagt, og folk rundt begynner å lure på hva som har skjedd. Hun reiser av sted for å ta en operasjon så hun blir seg selv.
Barna hennes reiser til herr Vodyannoys landsted for at Philippa skal få delta i en djinnverso-turnering (bløffespill, tilsvarer trollmannssjakk i Harry Potter?). John har et eget mål: å finne et snakkende ouija-brett og mane fram ånden til sin avdøde venn Rakshasas. Og så begynner problemene...

Dette er spennende. Det er morsomt, selv om Stunning gjentar seg litt mye og vi gang på gang får vite at  jungelføreren Sicko (som alltid er syk) stadig har gode sosiale instinkter, god hørsel osv. på tross av at en hodejegerstamme sugde alt fettet fra hodet hans så han nå er et levende eksempel på et krympehode. (Æsj, jeg gjentar: Æsj.) Sicko fører tvillingene, Nimrod og Stunning inn i Amazonas-jungelen på jakt etter en inkalegende, for at de skal hindre at verden skal gå under. De møter groteskt forstørra tusenbein, Nimrod og John låner kroppene til to leoparder, de blir tatt til fange... og hva sier du til en kamp mellom spanske spøkelser og peruanske mumiekonger?  I tillegg skjer det noe skummelt med en viktig person som gjør at det bare MÅ komme ei bok til!