Boka viser seg å være et bestillingsverk, bestilt til Bokåret 1993 og skrevet av de anerkjente forfatterne Klaus Hagerup og Jostein Gaarder. Det er ganske tydelig!
Her er det masse informasjon om alt fra depotbibliotek til trykketyper til norske forfattere, med boksitater og dikt og til og med en oversikt over Deweys (Djuis) desimalklassifikasjonssystem. (Og bibliotekarene nikker på hodet.)
All denne informasjonen er innbakt i ei spenningsfortelling der søskenbarna Nils og Berit skriver brev til hverandre - i form av ei bok - om mystiske ting de opplever. Det er ei rar dame der som rett og slett sikler i en butikk med bøker (hun viser seg snart å være bibliotekar), det er en slesk, skallet skurk (som viser seg å være ... aksjonær i et videoselskap) og et stort hus som bøker forsvinner inn i.
Fortellinga er original, og det er kjempefine tanker der om bøker, lesing og fantasi. Idéen om at det fins tusenvis av fortellinger som bare venter på å bli sluppet løs.... den er så fin!
Men. Boka er et barn av sin tid, der detektivene ikke hadde hjelp av hverken epost, Wikipedia eller mobiltelefoner. De sender en fysisk bok til hverandre i posten. Nils rynker på nesa over idéen om elektroniske dataregistre (han vil beholde kortkatalogen), og så videre. I tillegg blir aktuelle og kjente forfattere uaktuelle og ukjente. Jeg tror barn i dag vil stusse over mange ting.
(Jeg husker godt den tida jeg skrev SKIKKELIGE brev til brevvennene mine. Noen fra utlandet til og med; de sendte bilder av seg selv og hadde ei nydelig håndskrift. Brevene lå i konvolutter og hadde frimerker på, og kanskje de var pyntet med klistremerker?)
Jeg vet ikke hva jeg vil gjøre med Bibbi Bokkens magiske bibliotek. Skal den få stå på hylla?
4 kommentarer:
Boka skal absolutt få stå på hylla! Eg og systera mi (muligens ho meir enn meg) har lest og høyrt denne boka utallige gonger, og har aldri latt oss hefta over at Nils og Berit ikkje har moderne kommunikasjonsmidler, eller at historien kanskje er ein anelse tynn. Ein eller anna dag kan det kome inn eit menneske som kan bli aldeles forelska i denne boka:)
Da må jeg nesten fortelle om et "kasseringsstunt" på en barneskole her i kommunen. Jeg fant mange bøker som jeg ble stående over og si "åååhhh - den leste jeg som barn". En del av disse ble fjernet fra samlinga. Men jeg fikk med meg Kulla Gulla hjem, bare for nostalgien.
Åh, jeg husker Bibbi Bokken som en fantastisk spennende historie!
Hva skjedde med boka - fikk den bli?
Hm. Den ligger til vurdering et sted, tror jeg:)
Legg inn en kommentar