En sommerfugl, en badeball... og en bibliotekar

Vi nærmer oss havet nå, landskapet utenfor bilvinduet har forandret seg. Trærne står spredt, mellom åpne jorder og bergknauser som stikker opp her og der. Alt rundt oss virker så evig, uforanderlig og udødelig.
Jeg ønsker at vi kunne leve evig, at ingen ville miste noen de er glad i, at ingen ville dø. Jeg ønsker at jeg kunne slippe å føle, slippe å tenke. Men om og om igjen skyller de samme følelsene og tankene over meg. Jeg tenker på dagene rett etter at mamma døde, og selv om det har gått lang tid, er det like vondt ennå.

Jeg er ferdig med Sommerengel av Anniken Bjørnes. Vakker bok som handler om hvordan en 12-åring og faren hennes takler den første sommerferien uten mamma. Det har vært fryktelig tungt for dem (pappa sitter stort sett stille med en badeball i fanget), men når Gabriella får se en nydelig, hvit sommerfugl den siste dagen på skolen skjønner vi at en forandring er på vei. Det er spesielt viktig når de skal være på hytta, som de har så mange gode minner fra... Der finner Gabriella en gave som mamma la igjen året før, og hun finner igjen fantasien.

Det er lett å merke at jenta som forteller er glad i å lese og ikke minst skrive; teksten er full av poetiske vendinger og av og til litt gammeldagse uttrykk. Og siden jeg kjenner meg igjen kan jeg ikke godt kritisere det. Det passer her! Fine bilder, sterke følelser.

Faren er - OBS - bibliotekar, og gjett hva slags skussmål han får?
... en seriøs bibliotekar, ren og pen i tøyet, og med nesa nedi ei bok. Alltid alvorlig. Men mamma hadde heldigvis lært ham litt om at livet kunne være moro også. At det ikke var farlig å være litt barnslig innimellom. Eller litt møkkete.

Ja, ja. Om hundre år er kanskje alle fordommer glemt.
Fins det ei liste eller en hovedoppgave eller noe om bibliotekaren i skjønnlitteratur? Den vil jeg gjerne se!