Inspirert av Elis blogginnlegg.
Det er vanskelig å være bibliotekar.
Ja, et kjedelig image er arven vi har.
Er vi hjelpsomme, rolige, proffe? Å ja!
Men når emnet er mote, da faller vi fra.
Biblioteket bør helst ikke være for pent.
Men det skal være praktisk og ryddig og rent.
Har vi matchende farger? Hei, det var jo bra!
Men det er vel en bonus, det er ikke vårt fag.
En fra vår bransje med på et slag Tande-P?
Alt for lett, ville bare vært dårlig TV.
Hun med hornbriller, sjal, flate sko uten tå
er en bibliotekar. Det må alle forstå.
Men hva kan vi ta tak i? Er skjørtet for kort
faller oppmerksomheten mot servicen bort.
Og en meterdyp utringning? Slett ikke kjekt.
Tenk på hva det gjør med den oppvoksende slekt.
Jeg har endelig lært hva Maskaraer er.
Og når jeg åpner skapet har jeg "ingen" klær.
Jeg har kommet et stykke på shoppingens vei.
MEN:
Fotformskoene får ingen ta i fra meg!!!
- To kommentarer:
1. Diktet er ment litt ironisk, men også seriøst.
2. Alf Tande-P hadde programmet Hodejegerne på NRK, der personer med ulike yrker utførte oppgaver de slett ikke kunne bare fordi panelet hadde gjettet hva de jobbet med, men ville se dem dumme seg ut.
7 kommentarer:
Haha, herlig. Jeg traff en gang en venninne på bytur med sin mor. Etter at vi hadde hilst og gått hver vår vei, sa min venninne til moren at "Det er hun som er bibliotekar." Morens umiddelbare kommentar var "Det så jeg."...
Kanskje en egen "dagens antrekk"-blogg for bibliotekarer hadde vært noe... ;)
Kred!
HildeSol: det heter vel "gullkorn fra barnemunn", men her var det omvendt!
Dagens antrekk høres bra ut, men tenker du skrekkeksempel eller gode tips?
Kanskje litt rart hvis alle bibliotekarene plutselig kom med like antrekk;-)
Skrekk-eksempler OG gode tips -bare for å vise variasjonen... ;)
Jeg anbefaler at vi installerer skjult kamera på bibliotek som fanger opp reaksjonene når bibliotekaren har et nytt, veldig fresht antrekk. Eventuelt et ekstremt ett.
Legg inn en kommentar