onsdag 13. januar 2021

To fortellinger med en smak av det fantastiske

To norske forfattere debuterte som skjønnlitterære forfattere for yngre lesere i fjor. En av dem har bakgrunn som manusforfatter og den andre fra teateret, så begge vet hvordan en legger opp og formidler en historie.  
Begge bøkene har innslag av det overnaturlige; den ene i en crossover til grøss og den andre som en typisk portalfantasy. 

Dødens spill av Anne Elvedal

Cappelen Damm, 2020

Dette er debutboka til Elvedal, som har erfaring fra snekring av filmmanus. Nettopp derfor blir dette en ganske så spenningsdrevet bok. En paranormal grøsser, skriver forlaget Cappelen Damm. 

Tenåringsjenta Rebekka får ikke den supre markeringen av ferdig ungdomsskole som hun hadde tenkt seg. Faren avlyser motorsykkelturen til Irland på grunn av Låven, et prosjekt hvor han hjelper til med å aktivisere ungdommer med utfordringer. Ikke lenge etter dør han etter en mystisk brann. Og moren pakker ned tingene hans rett etter begravelsen. Rebekka er i sjokk, men også sint og mistenksom. 

Hun finner et åndebrett blant tingene til faren på Låven. Sammen med den overlegne kusina Iselin prøver hun det ut. Er det virkelig åndekrefter de kommer i kontakt med? Kanskje til og med faren hennes? Er det noe han vil si? For eksempel at han faktisk ble drept?

Dødens spill har tydelig grøsserinnslag. Vi har blant annet besettelser og "vandrende ånder". Men jeg vil si at boka plotmessig er mer av ei krimbok. Vi har et mysterium som skal løses, et (to?) drap som skal oppklares, og både hjelpere og mistenkte. Det er også en kjærlighetshistorie. 
Fortellinga er bra komponert; boka er vanskelig å legge fra seg. 
Mot slutten kommer det helt spesielle avsløringer som gjør at vi forventer en fortsettelse. 

Utdrag fra side 176: 

Jeg går på rommet og trykker den spede, varme kroppen til Bolla inntil meg. Grøsser over tanken på hvor jeg kunne ha vært nå hvis mamma hadde fått viljen sin. Sperra inne på et galehus, stroppa fast til ei seng, neddopa. 
Kanskje det burde vært straffa mi for at jeg løp fra pappa og ikke sa ja til den praten. 
Men blir jeg låst inne nå, blir pappa låst fast der han er. 
Den opprevne kjolen. Pappa må være skikkelig desperat nå. 
Men jeg skjønner ikke beskjedene hans. 
Men jeg skjønner én ting. 
Jeg har dårlig tid. 

---

J.M. Stenersens forlag, 2020

Charlie Drømmevandrer: Fangene i Adnafjell
av Svein Tindberg

Dette er en slags portalfantasy; portalen mellom vår verden og fantasiverdenen er drømmene til hovedpersonen Charlie. 
Charlie er 12 år gammel og har bodd ett år på et nytt sted sammen med den distré faren sin, som reiser mye. Mamma er forsvunnet; stakk hun bare av? Charlie selv er ikke god til noe særlig, bare til å drømme. Av og til virker det som om han faktisk lager drømmene selv.
Charlie finner seg ikke til rette på skolen; bølla Bård fører an i erting og mobbing. Oda i klassen er grei; det er heldigvis også den nye læreren Astrid. 

Gradvis begynner elementer fra Charlies drømmer å innta den våkne verdenen: han får et nytt navn, finner spor etter ei forsvunnet jente og møter en far som er i fengsel. Senere begynner drømmene - hvor Charlie beveger seg inn i det farlige Adnafjell - å påvirke det som skjer i virkeligheten. Charlie skjønner at han må ta plass i kampen for å befri barn fra dronningen Skyld. Og han finner mot som han sjeldent finner i den virkelige verdenen. 

Med vekslingen mellom scener fra drømmer og Charlies våkne liv (skrevet i ulike fonter) får vi god framdrift. Jeg leste i en anmeldelse at boka bruker tid på å bli spennende, og at beskrivelsen av drømmene er det som virkelig fenger. Det kan jeg være enig i, selv om "virkelighetsskildringene" går seg til og også blir dramatiske. 

Ellers kan jeg nevne at barna i denne boka bruker nyere sosiale medier som Snapchat og TikTok. Dette er med på å aktualisere fortellingen for de som lever nå; det kan bli uaktuelt om et år eller fem. Et vanlig dilemma i en del nyere barnebøker. 

Et sitat fra side 82, fra en drømmesekvens: 

Ravnen landet elegant ved siden av ham. Det var som om den aldri hadde gjort annet enn å fly. 

"Min venn", sa den, "hvordan skal jeg noen gang kunne få takket deg nok? Du drømmer og du forandrer. Husk det, Charlie Drømmevandrer, du kan forandre drømmer, husk det når du er i Adnafjell."

---


Ingen kommentarer: