søndag 21. februar 2021

Baksjå og framsjå: januar

Da var årets første måned unnagjort. En uventa kald måned. Måneden som startet med at vi satt klistret til nyhetsskjermene på grunn av et dramatisk jordras. Det virker veldig lenge siden. 
Det merkes at det har blitt lysere. Men fordi det har vært så kaldt og jeg ikke er noen typisk vintersport-/skientusiast, har lyset stort sett bare sneket seg inn til meg gjennom vinduene.

På vei til jobb har jeg av og til hørt på Harry Potters siste eventyr (sjuende boka) på e-lydbok. 
I januar var det forresten bibliotekdiskusjoner (som havnet i mediene) rundt nettopp Harry Potter og forfatteren Rowlings holdninger til transpersoner. 

Blogging i januar

Jeg skrev ett innlegg i uka i gjennomsnitt, i tillegg til oppsummeringa av desember. Som vanlig fikk ventepåblogginnlegg-bunka god tid til å bygge seg opp. Men det ble ganske varierte bok-tema. 

Lest i januar

Noen ord om bøkene jeg ikke har nevnt før: 

Fakta og skjønnlitteratur for voksne

Omslag Det store spillet
Cappelen Damm, 2020
Dataalgoritmer, kunstig intelligens og datalagring er tema i flere nye sakprosabøker. Jeg har lest Det store spillet: hvordan overleve i algoritmenes tidsalder av Bår Stenvik. Tidligere har jeg lest sci-fi-romanen hans om en mann som overfører bevisstheten sin til en datamaskin, den skrev jeg om her. Og Stenvik tar utgangspunkt i "store fortellinger" eller allegorier også i denne sakprosaboka når han undersøker hvordan informasjon blir samlet inn om oss og brukt av ulike selskaper. (Jeg vil aldri ha smartklokke, uansett hvor fikst det virker!)
På forlagets side kan du høre en podcast med forfatteren og lese de første sidene av boka. 
 
----

Omslag Eg et før eg kjem
Samlaget, 2020

Eg et før eg kjem
av Kari Anne Bye er ei diktsamling, men også en sammenhengende fortelling fra et moderne dateliv med utgangspunkt i Tinder. Denne boka ble liggende i stua mi lenge med flere lapper i.
Dette er muligens ikke boka du skal lese hvis du har klokkertro på det å finne kjærligheten på nettet, og vil beholde den. For den kvinnelige hovedpersonen blir ganske så desillusjonert underveis. Men dikteren treffer godt med bildene som er brukt for å beskrive nettopp desillusjonen, lengselen og de mange spørsmålene som dukker opp. For eksempel: 

BALL

Tinder var mest som kanonball.
Alle spelte
men ingen ville bli treft. 

Og akkurat som da jeg så TV-serien Hjem til jul (Netflix), fikk jeg lyst til å tipse hovedpersonen om den hyggelige bartenderen. Kunne han vært noe...?

---- 

Omslag Frøken Island
Pax, 2019

Frøken Island
av Audur Ava Ólafsdóttir var den eneste voksenromanen jeg leste i årets første måned. Og den var en virkelig god leseropplevelse. Det er lett å leve seg inn i personene og se for seg det som skjer.

Vi møter Hekla, ei ung jente med forfatterambisjoner som reiser til Reykjavik for å komme nærmere drømmen. Dessverre er Island på 60-tallet ganske så fordomsfullt mot unge kvinner, kanskje særlig de vakre, som Hekla. Hun får raskt et tilbud om å stille i en skjønnhetskonkurranse, men takker bestemt nei.
Det er tre menn i historien om Hekla. De to første er faren hennes og bestekompisen Jon John, som støtter og hjelper henne på veien. Så er det den nye kjæresten hennes Starkadur, som hun skjuler forfatterdrømmene sine for fordi han selv er en dikter som vil være i rampelyset. Hekla blir en konkurrent.
Heklas venninne ble tidlig mor og drømmer om et liv utenfor hjemmet, det livet de to jentene forestilte seg at de kunne få da de vokste opp.

Boka skildrer et bysamfunn som fremdeles er preget av trange kjønnsroller. Den skildrer også nydelige vennskap mellom selvstendige sjeler som prøver å finne plassen sin i dette samfunnet.

Tegneseriebøker

Jeg leste fire norske tegneserier, alle med barn som målgruppe og trygt plantet i fantasysjangeren. Alle har kommet ut på forlaget Egmont; klikk under bildene for å se utdrag fra bøkene. 

Jeg leste bok 2 og 3 i den populære Nordlys-serien av Malin Falch. Jeg skrev om førsteboka her. Vi fortsetter reisen i en fantasyverden inspirert av norrøn folketro sammen med Sonja. Etter hvert dukker det opp vikinger og et fjellfolk som kan minne litt om samene, men er gjort mer allmenne, sikkert med hensyn til et internasjonalt publikum. 

Debutantene Dina Norlund og Charlotte Sandmæl har lagd historier med et enda mer allment og internasjonalt preg.  

Egmont, 2021

Snøkattprinsen
av Dina Norlund er en mangainspirert historie, et eventyr med en avslutning.
En ung snøkatt blir lurt ut på eventyr av de slemme brødrene sine, men ender opp med å finne skatten han var ute etter - med hjelp av sandrevene, som han alltid har sett på som fiender. Litt som i den tredje Nordlys-boka blir helten nødt til å revurdere hvem han kan stole på og hvem som sitter på sannheten.
Jeg skulle ønske at figurene var tegnet klarere opp, det er ikke alltid jeg skjønner hva jeg egentlig ser på. Ellers fin lesning.

Forrådt av Charlotte Sandmæl er første boka i en ny serie, Dragens øye.
En ung

Egmont, 2021

askealv mister de magiske kreftene sine til en sjalu søster og blir nødt til å flykte inn i menneskenes verden. Søsteren følger etter - så hvordan skal det gå?
Vår helt har blitt opplært til å tro på seg selv, men har beholdt et vennlig sinn. Søsteren på sin side har blitt nedvurdert og kritisert og har hardnet til. Slik oppstår hovedkonflikten.
Sandmæls historie er lettere å følge rent teknisk, stilen hennes (eller fargeleggingen?) ligger nærmere Nordlysbøkene. Og det blir spennende å se fortsettelsen. Det er verd å merke seg at hovedpersonen Kha er binær, altså har udefinert kjønn - noe nytt i norsk barnelitteratur.

Egmont, 2021

Så har veteranen Frode Øverli (best kjent for Pondus-stripene) lagd Frida og jakten på nesehårene hvor han veksler mellom tegneseriesider og tekst/ illustrasjoner. Frida er den fantasifulle og tøffe datteren til Pondus, som en natt blir vekket av snille, men monsteraktige skapninger. De trenger hjelp til å erstatte strengene i en harpe som lager godt vær. Strengene er lagd av et trolls nesehår, så her legges det opp til et skikkelig eventyr!

Mer for barn og unge

Gutten, muldvarpen, reven og hesten av Charlie Mackesy har fått mye omtale og

 , 2020

ros internasjonalt. Mackesy har lagd en søt motivasjonsbok som kan minne om Ole Brumm. På hvert oppslag er det et gullkorn med tegning til. De støttende ordene særlig muldvarpen kommer med, er ikke veldig originale. For min del var det  tegningene som gav den største opplevelsen. Men noen sider tok jeg bilder av.

Passe happy av Kari Stai er en av vårens nynorske barnebøker fra Samlaget. Her møter vi Juri (12), som strever med en fersk skilsmisse mellom foreldrene og en intens, men nytteløs forelskelse. I Sofi, som oppfører seg dårlig mot ham. Juri vil bare være akkurat passe happy og slippe stress. Da hjelper det å ha en venn som Evy.
Dette er ei fin bok som er lett i språket, med fine beskrivelser. Som vanlig i Samlagets utgivelser for barn savner jeg likevel et

Samlaget, 2021


mer spenstig design og mer fargesterke tegninger. Det ville gitt denne fine fortellinga mer appell. Kari Stai er best kjent for Jakob og Neikob-bøkene. Kunsten hennes har en blanding av en naivistisk og abstrakt stil som passer godt i disse bildebøkene, men mindre i ei bok som skal plukkes opp av bokslukerne.

Gursli Berg, 2020

Brevene fra Maresi
av Maria Turtschaninoff er den tredje boka i serien Krøniker fra Det røde klosteret. Bøkene er fra samme univers og har alle et tydelig fokus på de sterke kvinnene, men kan godt leses hver for seg. 

Maresi var fortelleren i førsteboka, og nå har hun reist fra klosteret for å danne skoler for barn i landsbyen hun kom fra. På hjemstedet er det ikke vanlig for jenter å ha lærdom om annet enn praktiske ting, og det gjelder for en stor del også guttene. Familien, særlig moren, forventer at hun skal gå inn i rollene hun var vokst opp med, det som kreves av en landsbyjente. Men Maresi står i mot. Gradvis får hun flere med seg på tanken om at ting kan bli annerledes. At de heller ikke trenger å bli undertrykt og utsultet av herskerne i landet. Hun blir en leder og inspirator, ikke bare for sin egen landsby, men for et større område. 
Maresi møter en mann som viser seg å være den hjelperen hun trenger i prosjektet sitt, og ikke bare en romantisk partner.

Samlaget, 2020

Aleksander den store
er debutboka til Peter Strassegger, ei ungdomsbok om en unggutt som starter et nytt liv i en norsk småby. Han har i et raserianfall slått sin egen mobber helseløs i landet han kom fra (som ikke er spesifisert); foreldrene håper at han nå kan roe seg ned i et nytt miljø. Men mobberne fins også i Norge, og Aleksander har ikke tenkt å bakke unna. Hvor langt skal han gå for å understreke at ingen skal kødde med ham? En medelev som også har vært en underdog, ser redningen i den nye gutten, men forventer nok en annen type hevn enn det Aleksander kan være med på.
Boka er ganske raskt lest, men med et tøft innhold og en uavklart slutt. 

A propos det jeg sa om omslag på Samlaget-bøkene over: dette er noe helt annet! Veldig bra!

 

Hva skjer i februar?   

Dette innlegget har tatt såpass lang tid å lage at mildværet nå har kommet! Harry Potter med Stephen Fry er lagt vekk og et amerikansk kurs i science fiction gjennomført (også det på lydbok), noe som har ført til at jeg blant annet har våget meg på Den komplette Haikerens guide til galaksen av Douglas Adams. Det går litt trått, meget mulig fordi det skjer så masse i eventyret om Arthur Dent med venner, og det kreves et virkelig våkent hode for å følge med.
Ellers har jeg så langt rukket å lese likt og ulikt i februar, også bøker jeg vil huske. 

God lesemåned!

Ingen kommentarer: