Baksjå: april. Fortellinger, del 2

Aschehoug, 2018

Her er del 1 av innlegget om fortellinger lest i april. 

Sensommer av Anders de la Motte er en krim fra Skåne.
To historier blir flettet sammen: etterforskingen av en barneforsvinning på 80-tallet, ledet av politimannen Krister Månsson, og en nyere, helt privat etterforsking tjue år senere. Vera (Veronica), søsteren til den forsvunne gutten, lurer på om broren ikke er død likevel og prøver å finne ut av dette.
Det er tydelig at Veras liv - og psyke - har blitt preget av lillebrorens forsvinning. Hun leder en gruppe i sorgterapi, men "ruser seg" på de deltakernes sorg. Når en ung mann kommer uventet inn i gruppa og begynner å prate om en forsvunnet-sak som ligner mistenkelig på brorens, blir hun besatt av ønsket om å finne ut mer. Hun drar hjem for første gang på lenge.
 
Var det virkelig den småkriminelle Tommy som var den skyldige? Veras egen brautete onkel, som har en finger med i det meste som skjer i området, mente helt klart det.
Denne krimboka er ikke av de mest intense, men hvis du har en klaustrofobisk tendens bør du vite at det kommer en mørk, skummel scene under bakkenivå.

I april leste jeg om igjen to romaner jeg vet jeg leste som tenåring: Trollsteinen og Pilegrimsferd, de

Aschehoug, 1970

to første bøkene i Bent Jonssøn-serien til Vera Henriksen. Det var spennende å se om jeg husket noe fra sist jeg leste, og om jeg kunne få en ny opplevelse av bøkene denne gangen.
Jeg husket at Bent hadde kontakt med flere kvinner, og at han var sammen med noen han ikke var gift med. Det hadde nok festet seg i et uskyldig jentesinn!

Under denne andre lesingen festet jeg meg særlig ved all den religiøse diskusjonen og grublingen til hovedpersonen og de han møter. Vi er tidlig i overgangen fra katolsk kristendom til protestantisme, og den går ikke helt smertefritt. Hva skal en tro på? Hvor mye skal troen bety? Hva med religiøs praksis? Bent Jonsson har en todelt bakgrunn - norsk fjellbygd og dansk adelstand, så samfunnsliv, kultur og rikdom/ fattigdom blir også et tema.
 
Ellers blir jeg igjen ganske betatt av Bent, som framstår som både reflektert, ansvarsbevisst og modig. Han påvirker miljøet han lever i og menneskene han møter, stort sett på en positiv måte. I et par tilfeller oppfører han seg uansvarlig mot damer. Dette er noe han så prøver å gjøre opp for og ser ut til å lære av.
Det er lett å leve seg inn i handlingen. Et fint gjensyn.   

To novellesamlinger ble det også i april. Jeg leser sjeldent noveller, men ble inspirert etter å ha hørt Bokgildet med bibliotekarer fra Viken (lenke til bokliste og opptak).

Aschehoug, 2019

Hjemlandet og andre fortellinger er en antologi redigert av Geir Gulliksen og kronprinsesse Mette-Marit. Vi får først en innledning hvor de to prater sammen om planene de hadde for novellesamlingen og om hovedtemaet: norsk identitet og tilhørighet.

Forfatterne har brukt veldig ulike vinklinger på temaet og er mer eller mindre direkte. Dag Solstad, sistemann i samlingen, er den mest direkte og skriver et personlig og pessimistisk innlegg om norsk språk. Marit Eikemo skriver en fantastisk tekst om en mor og datter som kjører langs de smale, svingete fjordveiene i møte med tyske bobiler. De skal til et sted moren har vanskelige minner fra, men hun vil vise det til datteren, det tar bare tid før interessen blir vekket. Damien Vitanza (som skrev Tante Ulrikkes vei) bruker kronprins Haakon Magnus som jeg-person og lar ham tvile på monarkiet.
Agnes Ravatn skriver om en norsk familie hvor mannen i huset har en mørk hemmelighet. Denne er mesterlig bygd opp med en avsløring på slutten.

Kjærleik og det som liknar av Therese Tungen inneholder fem noveller

Aschehoug, 2019

av ulik lengde, opptil 98 sider. De lengste kan gå for å være kortromaner. Men de tar alle utgangspunkt i en scene, en livssituasjon. Ofte en situasjon som får hovedpersonen til å revurdere livet og kjærlighetslivet sitt, det blir satt på prøve. Flere sørger over tapte muligheter.

Magni, ei dame som blir eldre før tiden (bekhterev), får vite at en fjellklatrer fra Trondheim er død. Er det han hun elsket som ung, som hun siden aldri har glemt?

Kjæresteparet June og Jon drar til Grand Canyon som turister etter en vond hendelse i hans familie. Det var hennes idé. Går det bra?

Arna, moren hennes og datteren Sanne på 16 er sammen i Syden, datteren drar på fest og Arna og moren prater sammen. Gjennom samtalen - og et kommende jordskjelv - får en vite mye om forholdet deres. 

Filmskaperen Erik møter tilfeldig eksen sin Siri i Oslo, han er på vei til kjæresten i Nederland. Hun har fått et barn. Hva skjedde? Hva ville skjedd hvis de to hadde holdt sammen?

Astrid er igjen i leiligheten hun og kjæresten eier, han har reist til New York for å ta en doktorgrad. Hun savner ham og blir sjalu på den norske jenta han bor i kollektiv med, og etter hvert viser det seg også at hun har en personlig sorg å bære på. Hun takler ikke helt jobben i forlaget. Hun trøster seg med et bjørnekostyme - og en kjenning. Siste scene er litt absurd, jeg elsket den. 

Jeg likte denne novellesamlinga såpass godt at jeg lånte en annen av samme forfatter.