Smeltebilde fra siste februardag. |
Måneden februar i korte trekk:
- Ommøblering i stua. Merkelig hvor mye det å bare flytte salongen hjelper på humøret! Det betyr ikke at vedovnen er satt i drift enda, men i det minste har jeg fått et litt større golv til hjemmetrening og smuling.
- Februar er måneden for både Valentinsdag og morsdag, og en enslig og barnefri/ barnløs lesehest "flyktet" i år til nytt miljø i Veggli, Rollag kommune. Fin kjøretur nedover Numedal, og ei natt på vertshus, gjorde underverker. OG jeg fikk lest en av romanene nevnt nedenfor.
- Jeg hadde flere fine IRL-prater med både store og små. Det er en egen sjarm ved det.
- Dette var også Grand Prix-måneden! Heiet ikke først og fremst på TIX, men håper på at han kan nå inn til også europeerne i mai.
- Jeg ble oppslukt av en ny TV-serie, sørkoreanske It's OK To Not Be OK (Netflix). Kan ikke huske før at jeg har sett en serie om en barnebokforfatter! En forfatter som har skjønt at eventyrene har en mørk bunn. Og det er faktisk lagd ekte bildebøker til serien; disse er animert i ulike kapitler og gir en helt spesiell kreativ dybde til det hele. Sleng på fine og morsomme karakterer, litt grøssete stemning, fokus på mental helse og litt trøblete romantikk, og jeg er solgt.
Lest, men ikke omtalt i februar
I alt leste jeg 18 bøker i årets andre måned. Både fakta og skjønnlitteratur for store og små, illustrerte og tekstbaserte bøker.
Jeg prøvde meg også på et par bøker som ikke virket for meg; klassikerne Til fyret av Virginia Woolf og The Turn of the Screw av Henry James, som jeg prøvde å høre på lydbok. Fortelleren til James er altfor sentimental og pratsom til at jeg klarte å gjennomføre! Og med Woolf ble det rett og slett for mye indre liv og forvirrende tankesprang (og skiftende følelser). Selv om boka er tynn, klarte jeg rett og slett ikke å lese mer enn en tredjedel inn i boka. Sånt kan jo være interessant å ta til etterretning!
I dette innlegget forteller jeg om de såkalte voksenbøkene.
Sånn ganske realistisk
Kagge, 2021 |
Mageboka: sju steg mot å like kroppen din av Hilde Østby var mer tilgjengelig enn Woolf. Østby skriver likevel fra et ståsted jeg ikke kjenner meg helt igjen i, og det kan jeg virkelig være glad for.
Forfatteren har helt fra hun var tenåring prøvd å holde inn magen sin; denne kroppsdelen har blitt et symbol på kroppshat og dårlig selvfølelse for henne. Men hvorfor det? spør hun seg. Når det er så naturlig at magen forandrer seg, at den tar plass, hvorfor forakte den?
Østby skriver blant annet om den indre kritikeren som vokser fram i oss alle, men som får ulik makt. Hvordan vi er programmert til å bli redde for å skille oss ut. Og hvilke ytre mekanismer i samfunnet som skaper fokus på et "ideelt" utseende, særlig for kvinner. Og hvordan kan den enkelte av oss fri oss fra det?
Som forfatteren skriver mot slutten: dette er ei magebok som endte med å handle om depresjon, angst og surdeigsbrød - og om bading, kosing og dansing.
Etter at Niels C. Geelmuyden skrev boka Sannheten på bordet i 2014, har han nå fulgt opp med Sannheten i glasset, om hva vi mennesker drikker, hva drikkene består av og hvordan de er lagd. Jeg leste boka som ebok.
Cappelen Damm, 2015 |
Men vannet vårt. Naturen.
Forfatteren har både fakta og tips til hva hver enkelt forbruker kan drikke med best mulig samvittighet.
Kagge, 2017 |
Etter å ha pratet med en friluftsglad vaktmester på et nabobibliotek, måtte jeg låne meg Petter uteligger av Petter Nyquist og Eivind Hofstad Evjemo. Mange kjenner sikkert til Nyquist fra TV-serier på TV2 Sumo. Han gjennomførte et prosjekt hvor han levde ute på gata i Oslo i 52 dager. Til alt overmål i den kaldeste årstida og rundt juletider. - Senere har han blant annet tatt med seg 8 rusmisbrukere på overlevelsestur til Nordkapp.
I dette første prosjektet møtte han enkeltpersoner som lærte ham noe nytt, passet på ham som ny på gata, viste ham vennlighet - og som ruset seg og ble borte vekk mens han så på. Mennesker som hadde håp om forandring, men ikke klarte å følge det opp. Han pratet med folk som deler ut mat til hjemløse. I etterkant også med pårørende til og etterlatte etter rusmisbrukere. Og med de som har klart å komme seg ut av rushelvetet.
Selv om Petter ikke var rusmisbruker og selv hadde valgt å leve på gata, fikk han i den korte perioden føle noe av stresset og skammen som følger med.
Det er vond og god lesing mellom de to permene. Anbefales.
Forlaget Press, 2021 |
|
Under samme sol av Gry Strømme er en roman hvor en kommer mer under huden på personene, inn i følelsene deres. Ikke så knapp som Krien, mer nær og beskrivende. Hovedhandlingen foregår i løpet av noen uker i Norge, Frankrike og Kongo.
Rebecca Holmestrand nærmer seg slutten på et diplomatisk prosjekt for FN; målet er at voldtekt brukt i krig skal bli straffeforfulgt. Så vender en kollega seg mot henne i raseri og sprer rykter som gjør at hun må trekke seg fra jobben hun er så nær ved å fullføre.
Datteren til Rebecca, April, blir oppsagt i jobben som journalist, men håper at et siste intervju med den franske forfatteren Alvaro Aingeru skal redde karrieren. Hun er stor fan av bøkene hans, men når hun møter ham, mister hun alle illusjoner. Hun skjønner at han har noe med en vond hemmelighet i morens fortid å gjøre. Hun og moren har aldri vært nære følelsesmessig. Kan det hjelpe å få vite sannheten om det som skjedde mellom Rebecca og Alvaro?
Kanskje det til og med kan hjelpe Alvaro, som aldri helt har trodd på alle de vakre sannhetene han har skrevet om?
Science fiction
Jeg lette etter lydbøker på den amerikanske bibliotek-appen Libby og fant et helt kurs. Temaet er science fiction (forfatteren mener at termen "sci-fi" gjør sjangeren til en klisjé og derfor ikke bør brukes). Tittelen er From here to infinity: An Exploration of Science Fiction Literature av Michael D.C. Drout. Kurset kom ut i 2006, og jeg regner med at det kan ha skjedd litt i sjangeren siden da, men her var det uansett nok å få med seg.
Drout (som leser selv) virker veldig informert og engasjert, så jeg ble overrasket over at han faktisk blir regnet som en ekspert på fantasy mer enn science fiction. Han tar for seg den spede begynnelsen med Frankenstein av Mary Shelley og bøkene til Jules Verne, men bruker ellers mest tid på de store (først og fremst amerikanske) science fiction-forfatterene fra 1900-tallet. Noen, som Isaac Asimov, Ursula Le Guin og Frank Herbert, hadde jeg hørt om, men de fleste var nye bekjentskaper. Drout prøver å definere sjangeren og forteller om hvordan de amerikanske science fiction-bladene - gjerne strengt redigert av en person - spilte en stor rolle i utviklingen og utformingen av tematikk og budskap.
Recorded Books, 2006 |
Kagge (leste utg. fra 1998) |
Rett før denne katastrofen opplever engelskmannen Arthur Dent at hans eget hus skal jevnes med jorden av lignende grunner. Han reagerer med å legge seg ned foran huset sitt i protest. Men snart får kameraten hans Ford Prefect, som viser seg å være en "haiker" fra en annen planet, overbevist ham om at de må forlate jordas overflate. Det rekker de akkurat i tide. Resten av historien handler om hvordan de to og kompanjongene deres (blant annet en kronisk depressiv robot) kjemper for å overleve reisen mellom ulike planeter (og gjennom tidene). Kanskje de også finner ut av det ultimate spørsmålet som skal handle om Livet, Universet og Alt mulig (svaret er forresten 42).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar