tirsdag 16. mars 2021

En bitteliten oppsummering av 2020

Når jeg leser igjennom lista over leste bøker (207 i alt!), vil jeg bare ha sagt: 

Jeg har vært ganske flink til å lese faktabøker og dokumentarer om aktuelle temaer. Katastrofeberedskap. Kina. Norsk hyttekjærlighet. Virus- og pandemihistorie. Kunsten å lage helgefølelsen i hverdagen.
Men også om kjønn og samfunn, alternative levemåter, klima og mye mer. Noe leste jeg ferdig på trass, men det meste koste jeg meg med - eventuelt ble betenkt og opplyst av.

I skjønnlitteraturen for voksne har jeg lest både klassikere som Flåklypa og Bent Jonsson-serien, og splitter nye bøker. Til og med de som ikke er oversatt til norsk. Jeg har vært både i New York og Flåklypa, Oslo, en australsk ørkenby, Trondheim, Seoul, flere dystopiske versjoner av Amerika... Til og med WHO har jeg spionert på! En kan vel si at jeg har fått min andel reising gjennom litteraturen. De fleste personene jeg leste om vil jeg dessverre glemme fort, men noen stikker seg ut. Som Owen Meany med pipestemmen. Jussi og Lars Levi fra Koke bjørn. Agnes fra 15:25, som var i høyblokka den 22. juli (ti års markering i år...). "Jeg" i romanen Du, og fargeløse Tsukuru. Rakel i Yt etter evne, få etter behov, og søstrene i Er du lykkelig, søster?

Det kommer stadig flere tegneserier for barnegruppa, og jeg leste mange av de nyeste. Mye fantasi og spenning. Ti kniver i hjertet (Dåsnes), som derimot var tweens-hverdagsdrama, vil jeg særlig huske.
Og så ble det en klassiker for voksne: Maus. TegneHannes råd til de/ oss som vil bli voksne og Min fjerne barndoms by, en rørende japansk grafisk roman, vil jeg også nevne.

2020 var året for serier med ungdomsbøker. Omlesing av de intenst spennende Gone og I morgen, da krigen kom, som begge handler om en form for unntakstilstand. Leste førsteboka i den "omvendt rasistiske" Noughts and Crosses, som ble skrevet for noen år siden, men som er brennaktuell som TV-serie. Så ble jeg helt oppslukt av den nyeste serien til Neal Shusterman, en av mine yndlingsforfattere: Arc of a Scythe (I ljåens tid på norsk). 
Ja, og så leste jeg naturlig nok oppfølgeren til Dødslekene-trilogien: En ballade om sangfugler og sanger
Ellers ble det både hverdagsdrama, romantikk, søsterskap, overnaturlig grøss og science fiction. Bortsett fra Naondel (andreboka i serien Krøniker fra Det røde klosteret) var jeg ikke innom sjangeren fantasy. 
Det var mange sterke jenter i bøkene jeg leste i år. Guttene savner jeg. 






Ingen kommentarer: