 |
| Gyldendal, 2021 |
Verdens verste biltur av Marius Horn Molaug er den nyeste utgivelsen i den illustrerte Verdens verste-serien. Her blir hovedpersonen Ruben med bestevennen Kent på dramatisk og innholdsrik biltur - i flere kjøretøyer av ulik status og kjørestand. De skal til Hammerfest for å delta i en konkurranse om å overta arven til Kents oldefar. Det han er opptatt av, er hår, og det er mange "Kenter" som konkurrerer med mer eller mindre skitne midler...
Boka er som de andre full av artige ordspill (med liste over alternative norske stedsnavn bakerst i boka), halsbrekkende situasjoner og sprø personer. Selvfølgelig også verdens verste rektor.
Forfatteren baker forresten innspill fra de unge leserne sine inn i bøkene; de er med og velger tema for senere utgivelser! Her er det virkelig tilpassing til målgruppa!
---
 |
| Vigmostad & Bjørke, 2020 |
Salamanderprinsen av Elisabeth Moseng er også gjennomillustrert, men med en mer neddempet tone både i tegninger, fargelegging og plott. Likevel: her har vi noe så eksotisk som en halvt bangladeshisk gutt (prins, kanskje?) som bor med mamma hele året i en campingvogn uten fungerende do.
Mamma og Dorji har et fint og nært forhold, men Dorji ønsker seg en litt høyere levestandard. Særlig når han vet at han er ganske alene om å ha det så fattigslig i sin klasse på skolen. Det er også kjedelig at de har flyttet mye på grunn av mammas jobb. Hun forsker på salamandre og håper på å få en pris for forskningsprosjektet sitt - med salamandre hun har funnet i et vann ved campingplassen. Problemet er at eieren av campingplassen vil bygge ut området og fjerne hele salamandersjøen...
Dorji får uventet hjelp fra ei klassevenninne som har sine egne særegne familieforhold og ekstra guts.
Dette er ei fin bok som sikkert kan passe godt til høytlesning hjemme eller i en klasse. Jeg må innrømme at de duse fargene på omslaget og den litt barnslige tegnestilen gjorde at jeg ventet lenge med å plukke den opp.
---
 |
| Samlaget, 2021 |
Om kveldane sit eg her på klippa. Då ser eg utover havet og ventar på at sola skal søkke lengst borti der. Då har eg skuggelua på hovudet og hjartet på rett stad. Då drøymer eg om Aberdeen, om Lisboa og Valparaiso. Om andre hamner, ein heilt annan stad.
I havet finst det så mykje. Om kvelden ser det berre tomt ut, men under overflata lever det og strøymer. Der er løyndommane. Og på himmelen. Der blenker svarte skuggar og seinare på natta stjernene. Så store, så langt borte. Ikkje til å fatte, seier morfar, sukkar og kikkar ned i bakken.
"Evigheita og det uendelege."
Venge er en gutt som lengter bort fra byen, fra mamma som er lei seg og pappa som har fått baby med den nye kjæresten. Han rømmer helst inn i egne filosoferinger i stedet for å dykke ned i de vanskelige følelsene. Denne sommeren bygger han båt med morfar og møter ei jente som ikke er redd for å stille ubehagelige spørsmål. Rut lengter tilbake til byen og vil helst ikke være på øya der ingen ting skjer. Men kanskje både hun og Venge lærer noe nytt?
Kjenner du et barn - eller en voksen - som liker å sette seg ned og filosofere, kan dette være boka for dem!
---
 |
| Aschehoug, 2021 |
Apestjernen av Frida Nilsson er enkel, hjertevarm, trist og komisk. Her møter vi ni år gamle Jonna, et barnevernsbarn som blir adoptert av en gorilla. Gorillaen bor på en søppelplass, og da passer det kanskje bra at Jonna ikke klarer å holde seg ren og ryddig? Når hun først kommer over frykten for å bli spist, skjønner Jonna at de to faktisk passer helt perfekt sammen.
Gorillaen er en omsorgsfull forelder som gjør det beste hun kan for å få Jonna til å føle seg vel, og for å få hverdagen til å gå rundt. Sammen lurer de folk til å kjøpe kastede ting for en litt for dyr penge. Men så kommer samfunnets støtter for å inspisere hjemmet deres...
Dette minner litt om Rasmus på loffen, De elendige (Jean Valjean og Cosette) og andre klassiske fortellinger om umake foreldre/ barn som strever for å få være sammen. En får også assosiasjoner til Roald Dahl (også på grunn av Per Dybvigs tegninger, som passer godt!) Veldig fin for barn 6-9 år, og kanskje enda lengre opp i alder.
---
 |
| Aschehoug, 2021 |
Ei ganske kjent og søt historie, men krydret med artige rim, ei dramakyndig bestemor med hemmelig kjærlighetssorg og ikke minst øving på skolestykket "Balders død".
---
Aschehoug, 2021
Kys mik er barnebokdebuten til Mari Grydeland. Fra før av har jeg lest to voksenromaner hun skrev sammen med Jan Zahl (den ene heter faktisk Vi kan godt kysse!)
Kys mik er altså måten en skrev "Kyss meg" på i gammel runeskrift. Det lærer Sara på skolen. Hun syns at kyssing er ekkelt. Hvorfor er det hun som må skrive om runer? Likevel, hun tar oppgaven på alvor og lager ordliste over ulike rune-ord som spres utover i boka.
Også her er det bestevenn- og forelskelsesforviklinger. Og en mørkeredsel så sterk at Sara blir kvalm. Likevel sier hun ja til å bli med på speidertur ute i skogen fordi Jonatan, som har fått diabetes, må ha en venn med seg. Så begynner det ei ny og tøff jente i klassen, Emmy, som blir en ekstra brikke i spillet.
Tenk om Emmy begynner på speideren her! Da kan hun dra på speiderturen og hjelpe Jonatan, så slipper jeg å dra!
Tenk så bra!
Tenk så forferdelig!
Bra: fordi jeg slipper å dra og slipper å bli redd.
Forferdelig: fordi da er de to alene uten meg.
Da blir de enda bedre venner (...)
Kan man stjele en bestevenn skikkelig sakte og på en så hyggelig måte at man ikke merker det?
Saras redsel for forandring gjør henne etter hvert til en dårlig venn. Kan hun fikse på det?
Språket flyter godt, det er mye luft på sidene og lister i håndskrift som gir et muntlig preg. Og så er det en liten handlings-vri mot slutten!
---
 |
| Gyldendal, 2021 |
Jeg som er en ganske rolig, ryddig og smålåten person, blir fort litt stressa av Frida. Det blir nok de rundt henne av og til også. Hun er full av sprelsk energi, rett og slett. Men for Jo er det ok, når de bare har bestemt seg for at det er venner de er.
(Spoiler: jeg har bestemt meg for at jeg skal bokprate om den første boka om Frida!)
I andreboka skal Frida på sommerferie med Jo, farmora og faren hans, som ikke er fotograf på Madagaskar, men har vært et helt annet sted - fordi han må. Frida tør fremdeles ikke spørre Jo om detaljene. For nå skal de ha det fint og lett sammen på hytta. Bare tenke på sommer-ting.
Det går ikke så bra.
Så kommer Lars, som egler seg innpå Frida. Det er skikkelig ekkelt. Men også litt spennende.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar