onsdag 7. juli 2021

Baksjå for mai

Hva skjedde i mai? 
Elveflora i Ål. 

  • Innspilling av ny virtuell korvideo som nå er lagt ut: Happy Ending (arrangert av Stefan Wyatt). 15-16 stemmer, og jeg har for en gangs skyld fått den dypeste damestemmen (som ikke var veldig dyp denne gangen).
  • Årets første bad, i elva. Starten var kald, men det tok seg fort opp!
  • Eurovision Song Contest - og andre feiringer! Var så heldig at jeg hadde ei venninne på besøk som jeg kunne dele feiringa med.
    Jeg heiet særlig på Island, men stemte som vanlig på flere. Ingen skilte seg ut som klare vinnere for meg; det måtte kanskje være Sveits med Tout l'universe?  


Lesing i mai


Jeg leste ikke mye i mai, men det jeg leste, gjorde inntrykk. Gode leseropplevelser, slik en lesemåned skal være. Fin blanding av norsk og oversatt (og engelsk), fra innland og utland og i ulike sjangre.  

Aschehoug, 2016


Faglitteratur og memoarer


 Min venn pingvinen av Tom Michell er en memoar fra Argentina i 1975, i en periode med mye politisk og økonomisk uro i landet. Tom arbeider ett år som lærer på en privatskole, og på en ferie finner han en overlevende pingvin fra en oljeulykke i nabolandet. Han tar den etter litt om og men med seg tilbake til skolen, hvor den snart finner seg godt til rette. Og ikke bare det: den blir en maskot, en inspirator og en venn å fortelle ting til for barn og voksne den møter. Blant annet en sjenert gutt som viser seg å være en storsvømmer. Søt og tankevekkende historie. 

 


Aschehoug, 2020
Om tiden og vannet av Andri Snær Magnason  

Denne boka måtte jeg kjøpe for å ha noe å notere i, etter det første lånet på biblioteket. Anbefales varmt!
Den minner meg litt om Per Espen Stoknes si bok om global oppvarming (lest i 2018) i det at den prøver på en ny inngang til dette temaet. 

Det Magnason kan og også bruker i kampen for naturen og mot natur- og klimaødeleggelser, er fortellinger. For det er de som berører mennesker, som kanskje kan få oss til å snu og satse. 
Fortellingen om mennesker rundt oss som har opplevd natur og landskap som ikke fins lengre. Fortellingen om de som føler på endringene på kroppen, som folket og landet til Dalai Lama. 
Og de virkelig gamle fortellingene om ei norrøn sagnku som kanskje er inspirert av myter fra Himalaya...

Landet Magnason skriver fra, er landet med breene. Men de forsvinner raskt. Og vakre daler legges under vann for å lage strøm til aluminiumsfabrikker. På Island har ikke naturen hatt noen iboende verdi for de som sitter med makten, og kanskje litt for lite for folk flest. En må argumentere med turisme, med økonomisk potensiale. Men det er som han skriver: 

Økonomisk vekst skiller ikke mellom bærekraftig og ikke bærekraftig. Det er som om vi ikke skulle gjøre forskjell på det å bli sterkere i forhold til det å bli tykkere, eller se forskjell på et barns vekst i mors mage og en svulst.


Cappelen Damm, 2015

Underveis: vandringer i et landskap av tro og tvil av Inge Eidsvåg

Denne boka trengte jeg også tid på å fordøye, den ga meg mye.
Her henter jeg et sammendrag fra forlaget: 

Hvis noen for 60 år siden hadde spurt Inge Eidsvåg om hans tro, ville svaret ha vært enkelt. Når han blir spurt i dag, blir blikket flakkende og stemmen usikker. Hva tror han egentlig på? Er det noe igjen av barnetroen? Og hva betyr religion i sekulariseringens tidsalder? Dette er verken et anklageskrift eller et kampskrift. Underveis handler om en livssynsreise som har vart i mer enn seksti år.




Skjønnlitteratur


Hekneveven av Lars Mytting er fortsettelsen på Søsterklokkene, som jeg skrev om i apriloppsummeringa. Det er vanskelig å skrive om handlingen uten å avsløre viktige deler av førsteboka, men jeg skal prøve. 

Gyldendal, 2020
Vi er rett etter århundreskiftet (1903) i Norge, og det har gått vel tjue år siden slutten på Søsterklokkene. To brødre har vokst opp, to som etter sagnet skal gjenfinne klokka som forsvant. Den ene bor fremdeles i bygda, men har ikke blitt godtatt av slekta si og vokser opp som husmannsgutt. Presten Kai Schweigaard kjenner et særlig ansvar for ham og lærer ham om mye han tradisjonelt sett ikke har bruk for. Men det gjør Jehans til en som ser etter nye løsninger og muligheter. En dag møter han en britisk jevnaldring som føles merkelig kjent, og verdenen åpner seg enda mer. Eller?
Jehans vil også hevne seg på onkelen som har behandlet ham så dårlig. Kommer hevnen i veien for ei god utvikling for ham og kona han har fått? 

Presten selv leter etter den mytiske hekneveven som skal beskrive endetiden og kanskje hvordan han selv vil dø. Vil han klare å bøte på det han har gjort galt?

-Jeg ble ikke like fenget av denne boka som den første. Den er ikke så episk i innhold og form. Det som virkelig holdt meg fast til permene, var ønsket om å finne ut hvordan det gikk med alle menneskene, og kanskje særlig Kai Schweigaard. Og den viser mye av hvordan teknologisk utvikling kan forandre ei bygd og menneskeliv. 

----
Quirk Books, 2020

The Southern Book Club's Guide to Slaying Vampires av Grady Hendrix hørte jeg på lydbok i den engelske bibliotek-appen Libby. Den var intens, fascinerende og tidvis utrolig frustrerende. 

Settingen er en liten sørstatsby på 90-tallet, hvor en liten flokk med husmødre leser grøsser- og krimbøker og en dag får mer spenning enn de hadde bedt om, i det virkelige livet. Spørsmålet er hva de selv (med hovedpersonen Patricia i spissen) kan stille opp med i møte med et sjarmerende monster som har forført det lokale samfunnet og til og med deres egne barn og ektemenn. Midt i boka føltes det meste ganske håpløst. Jeg skrev dette på Instagram: 

Jeg tror aldri jeg har vært så sint på noen som under lyttinga til denne lydboka. Og det er ikke den mulige vampyren jeg blir sint på, men den overbærende ektemannen og resten av den patriarkalske sørstats-småbykulturen vi møter... 

----

Blindsone er den nyeste ungdomsboka til Anders Totland. Denne forfatteren er ikke redd for å ta for seg tøffe tema, og her er det snakk om ville russefester. Fra forlagsomtalen: 

Gyldendal, 2021
For Sanne er det berre ein ting som gjeld: kjærasten Henrik. Det er dei to mot verda.
Så nærmar russefesten seg, og Sanne blir overraska når Henrik plutseleg vil dra dit. Han har då ikkje vore oppteken av sånn før? Sanne vil ikkje vera klengete, men når ho anar ein sjanse til å bli med på festen og halda eit auge med Henrik, grip ho han.
(...) ei historie om altoppslukande kjærleik, å mista seg sjølv, og å finna seg att.


----

Cappelen Damm, 2021

Den sorte bruden
 av Anne Elvedal gir oss forhistorien til førsteboka i serien Dødens spill, som jeg skrev om her. To personer som er omtalt der, er hovedpersoner her. Jeg har glemt det meste av handlingen, men det betyr ikke at boka ikke var god. Den var slukeverdig. Jeg tror du vil kunne lese denne også før Dødens spill. Omtale fra forlaget:  

Helenes fostersøster forsvinner sporløst på vei hjem fra butikken. Da Helene får vite at søsteren skal ha prøvd et åndebrett kvelden før hun forsvant, trosser hun advarselen om å aldri ta i bruk sine evner til å kommunisere med døde. Mørke krefter settes i gang og Helene dras inn i et spill hun ikke har kontroll over.




SolumBokvennen, 2021

Heaven av Mieko Kawakami er noe så sjeldent som en japansk ungdomsroman oversatt til norsk. Synsvinkelen ligger hos en ung gutt som blir mobbet på utspekulert og brutalt vs. Han blir kjent med ei jente som kanskje er et mer tydelig mobbeoffer: hun insisterer på å slurve med hygienen. Hvorfor? 
Gutten og jenta blir venner, men i skjul. For hva kan mobberne gjøre hvis de finner dem sammen? 
Har ikke mobberne, eller de som bare ser på, noen samvittighet?  
Deler av denne romanen minnet meg om den kompromissløse Ingenting av Janne Teller. Vær forberedt på sterke scener. 

Fra Instagram: 
Mobbes unger i Japan også? Jada, dessverre. Men hvorfor? Bare fordi mobberen kan, eller plutselig får lyst? Denne boka var fysisk vond å lese. Og underlig passende sett ved siden av musikkvideoen til eurovision-håpet vårt TIX. Til og med tittelen stemmer... Er nok ikke for alle, men verdt tida di. 


Aschehoug, 2021

Drømmeprinsen
 av Randi Fuglehaug og Anne Gunn Halvorsen er bok 2 i den kjempepopulære serien Halve kongeriket. Jeg har lest førsteboka, men ser at jeg ikke har blogget om den. Det går an å lese bøkene hver for seg, men det er nok en fordel å lese denne sist.
Premisset i serien er at Norge har et kongelig søskenpar som går på en skole i Oslo og - trass i det priviligerte og overvåkede livet - opplever ganske vanlige tenåringsdilemmaer. I Arvingen møtte vi ei vanlig jente som forelsket seg i prinsen; her får vi historien om prinsessa. Fra forlagsomtalen: 

Prinsesse Margrethe sliter etter at skoleballets nachspiel endte dramatisk på sykehus. Hva som faktisk skjedde den natta, tør hun ikke fortelle noen. Når både tvillingbroren og resten av familien svikter i kjølevannet av pandemien, tårner problemene seg opp. Hadde hun bare hatt en kjæreste å dele alt med! Men en kongelig 17-åring kan vel ikke bli sammen med hvem som helst?
Drømmeprinsen er en moderne kjærlighetshistorie om å miste kontrollen og finne seg selv - og om at ekte prinsesser også må kysse mange frosker.



Ingen kommentarer: