Språklig august

 

¡Hola! ¿Cómo estás? ¿Estás bien? 

Denne overskriften skrev jeg med spansk tastatur, som jeg har fått installert på pc-en for  å gjøre skriving på spansk enklere. Og som dere ser på bildet, har det skjedd litt i kontor-området mitt hjemme! Veggen fylles opp av små notater, verbbøyninger, hjelpsomme fraser og uttaleregler.

1. august begynte jeg på ei tre måneders "sprint"-utfordring med språkskolen Lingoda, som gir språktimer på Zoom. Jeg tar 15 spansktimer i måneden - om morgenen før jobb eller på kveldstid (klokka 6 om morgenen og 23 om kvelden er det lengste jeg har strukket meg så langt!) i tre måneder.
Foreløpig har jeg lært

• å hilse (når en møtes og skilles)
• å presentere meg med navn, nasjonalitet, alder, bosted, jobb og telefonnummer
• å spørre andre om det samme
• ulike spørreord
  
• tallene fra 0 til 100 
• alfabetet (men fremdeles litt usikker på enkelte lyder! Det er noen særregler for bruk av b/v, g og j, blant annet. Men vi har jo også særregler på norsk.)
  
• å bøye verbene ser (være), tener (ha) og llamarse (kalle seg/ hete) i kjønn og tall
  
• personlige pronomen 
• å vise kjønn på adjektiv og substantiv 
  
• viktige fraser til språktimene, for eksempel pregunta (spørsmål), qué significa (hva betyr) og puedes repetir (vær snill og gjenta). 

Jeg er spent på hva vi lærer videre!
Vi blir oppfordret til å øve mellom timene. Jeg har ikke fått gjort mye av det, men tenkte å ta litt tid i forkant av neste time, som ikke er før torsdag. For det er lett å glemme det en ikke repeterer og bruker aktivt!
Litt for gøy (og for å øve, ¡por supuesto!) har jeg prøvd å synge noen spanske sanger i Smule-appen. Da får jeg øvd meg på å skrive med spansktalende også! Og kanskje, kanskje, får jeg pratet med en meksikansk venn på video etter hvert. Det er rart hvordan dagene fylles opp når en jobber fulltid, og i tillegg er det jo en viss tidsforskjell. Det kompliserer det også litt når jeg skal bestille Lingoda-timer; mange av lærerne bor 7-8 timer unna.

Hvorfor lærer jeg spansk?
Jeg har alltid likt språk, men det er lenge siden jeg sist lærte et nytt ett. Det er utviklende og gøy. Og da jeg hørte reklamen for Lingoda-sprinten i en tysk-amerikansk podkast jeg følger (Understanding Train Station (YouTube-lenke), fikk jeg lyst til å gripe sjansen. Trengte jeg et nytt prosjekt? Og spansk var det eneste Lingoda-språket jeg ikke enda hadde vært borti, siden jeg hadde engelsk, tysk og fransk på skolen. Fransk er forresten gull å ha som grunnlag for spansken, siden de begge er latinske språk. Spansk er lettere å uttale! (Og litt ekte latin har jeg fra år med korsang.)

Føkk nynorsk!

Kanskje dere har fått med dere den nye kampanjen til FpU, hvor de bruker uttrykket "Føkk nynorsk" som et virkemiddel for å arbeide for valgfritt sidemål i skolen. Sidemål, ja, ikke nynorsk. Men i praksis er det nok det de mener. For ingen nynorskbrukere klager vel over å måtte skrive stiler og eksamener på bokmål? Den målformen får de jo gratis. 

Jeg jobber med barnebøker i en nynorsk-kommune i Hallingdal. I jobbsammenheng skriver jeg på nynorsk, og jeg prøver å fange opp de gode nynorske bøkene og formidle dem til barna. Men de bøkene er så få.
I går kveld satt jeg lenge og kladdet et innlegg om nynorskens framtid på Facebook. Men det ble for vanskelig å poste det. Det var så fullt av motløshet. Og hvis ikke jeg, som representant for formidling av nynorske barnebøker, har håp, hvordan skal det da gå?
Jeg har hatt engasjement. Men det glir ut mellom fingrene mine og snart ut i bekken. 

Det var faktisk da jeg satt og kikket på YouTube-leksjoner i norsk språk (sånt som en kan bli fascinert av etter å ha begynt å lære spansk!), at jeg kom over en kommentar fra en dansk bruker. Han harsellerte med de norske reglene for bruk av to målformer og mente at det at vi i det hele tatt hadde lagd nynorsk språk (landsmål, den gangen), var en "barnslig protest" som måtte stamme fra en "ubehandlet mindreverd, der er løbet løbsk". Målformen var jo helt umulig å forstå.
Det sydet i denne stolte nordkvinnen, og jeg prøvde å svare. Men det var ikke så lett. Kanskje særlig fordi det er så mange i Norge også som sier "føkk nynorsk!" Som strever med den ekstra karakteren på skolen; kanskje den ødelegger det ellers greie eller perfekte resultatet de har.
Argumenter om nærhet til bygdedialekter, til norrønt, til svensk, faller liksom sammen. For nynorsk er et konstruert språk. Det har mange rare regler og unntak. Og det taper stadig terreng. 

Etter å ha latt denne diskusjonen på YouTube ligge (og sett FpU sin aksjon), leste jeg den nyeste boka i Arnfinn Kolerud sin geniale trilogi (dystopi?) om den siste nynorske bygda i Norge. (Kolerud er i det hele tatt en veldig god representant for nynorskforfatterne! Humoristisk og ikke for underfundig.)
Tredjeboka heter Gamle menn i syningom, og den starter med at kongen i en middag med Riksmålsforbundet blir fornærmet av diverse danske innslag. Så fornærmet blir han at han begynner å snakke nynorsk!
I Vassbygda er Bendik Uføre og de andre nynorskforkjemperne henrykte på nynorskens vegne. Riksmålsforbundet mister medlemmer i hopetall. - Men så oppstår det mistanker om at det er noen fra deres egen leir som har utført "danske-aksjonen"... og vil vedkommende bli avslørt?
Vil det forresten hjelpe nynorskens sak å hogge inn fire nynorskinger i fjellet, og å lage et nynorsk dataspill bygd med inspirasjon fra Pac-Man? Hjelper noe som helst når ungdommer og egentlig folk flest syns at engelsk er kult?

Romanen sluttet veldig brått. Er den et punktum, eller et komma? Boka anbefales uansett virkelig, særlig for deg som er interessert i språkstrid eller vil få nye perspektiver. Men start med førsteboka, som jeg skrev om i 2010. 

Vil du lese mer om nynorsk fra bloggen min, så har jeg et emneord!
Og her gjenga jeg sist gang mine tanker om de nynorske barnebøkenes fremtid. 

Påskrift, et par dager etter: les veldig gjerne denne informative og mildt humoristiske NRK-artikkelen om nynorskens stand i Norge. Kanskje det fins håp?

Samlaget, 2021