August og september var:
 |
Lokal fjelltur på Votndalsåsen
i august.
|
Taliban inn i Afghanistan, igjen.
Stortingsvalg og ny statsminister!
Nytt språk å lære: spansk.
Starten på Stjernekamp.
Og ikke minst: Norge åpnet opp 25. september! Etter ett og et halvt år med koronarestriksjoner, og akkurat i tide til Smule-treff i Trondheim (som ironisk nok først var planlagt rett etter nedstenginga!)
Lesing på tidlighøsten
I august og september leste jeg til sammen 24 bøker. Ved inngangen til oktober hadde jeg lest 132 bøker siden nyttår. Det ser ut til at jeg for en gangs skyld ikke når opp til 200 bøker i 2021, og det er 100 % greit!
Hvis jeg hadde sett en klar sammenheng mellom tallet på bøker og graden av konsentrasjon og "fordøyelse" av disse bøkene, hadde alt vært såre vel. Jeg må likevel innrømme at lesingen har tapt for mobilen og kanskje TV-seriene... jeg har fått fine opplevelser også der, men helt sunt for øynene (OG konsentrasjonen!) er det nok ikke.
Men blogging hjelper litt på den litterære fordøyelsen.
I forrige innlegg skrev jeg om barnebøkene, her kommer resten.
Bøker jeg ikke har nevnt enda
Fagbøkene
 |
Cappelen Damm,
2021 |
På tidlighøsten leste jeg debattboka
Jeg skal hjelpe deg av Vigdis J. Reisæter, som handler om situasjonen i norsk helsevesen og spesifikt mangelen på fagutdannede ansatte (f.eks. sykepleiere) på sykehjemmene. Det var horribel lesning! Men anbefales.
 |
| Aschehoug, 2021 |
Røverhistorier av Mina Helene Hadijan og Martine Rand bygger på podcasten
Røverradion (lenke på NRK Radio). Boka gir innblikk i en verden jeg ikke kjenner og håper jeg aldri blir kjent med: norske fengsler. Ikke fordi de er dårlige (bortsett fra bruken av eneceller, som visstnok er veldig utbredt), men fordi det ville betydd at jeg hadde gjort noe straffbart og måtte stenges inne. Enten av allmennpreventive grunner (ren straff) eller fordi samfunnet måtte skjermes fra meg. I denne boka forteller programlederne/ forfatterne om møtene sine med flere typer innsatte med ulike skjebner.
Syersken i Khair Khana av Gayle Tzemach Lemmon er et tidsbilde fra forrige runde med Talibanstyre i Afganistan. Vi møter en søskenflokk med ei driftig dame i spissen og får et innblikk i hva endringene innebar for kvinner som var vant til å klare seg på egen hånd og studere. Dette var ei god historie, men skremmende dårlig skrevet, og jeg vet ikke om det handler om originalboka eller oversettelsen.
 |
| Mangschou, 2021 |
Med
Sykkeleventyret av Ishbel Holmes fikk jeg ta turen til Tyrkia; til mørke landeveier og sanddyner og travle byer. Til møter med snille fremmede og skumle fremmede (særlig menn). Alt for å gjennomføre et personlig prosjekt (rundtur gjennom verdens land) med en ekstra oppgave: å redde gatehunden Lucy. I tillegg til dette eventyret fikk jeg vite mer om hvordan det ble livsnødvendig for Ishbel å finne nye livsprosjekter, etter en oppvekst med fraværende og dels avvisende foreldre som satte sterke preg på henne. Denne boka er et typisk eksempel på hvordan jeg gjennom lesing kan leve meg inn i liv og drømmer som er helt annerledes enn mine.
 |
Vigmostad & Bjørke,
2020 |
Oppfinneren av Bjørn Arild Ersland var også til inspirasjon. Men der Erik Alfred Tesaker ser ut til å ha et uuttømmelig reservoar av kreativitet, praktisk sans og pågangsmot (kanskje bortsett fra den tøffe tida rundt
Farmen kjendis), nøyde denne lesehesten seg med å tenke: hva hvis jeg faktisk hadde lagd den sangen, den diktsamlingen osv. som jeg har tenkt på?
Ersland er klart nærværende i denne fagboka, som han pleier å være, og kontrastene mellom ham selv (en litt skeptisk bymann) og Erik Alfred er tydelig. Men det er også respekten som vokser fram for anti-jantemannen.
Tesakers sommerlige
Oppfinnerpark inntok småbyen jeg vokste opp i (Lyngdal) i fjor sommer. Det ble ikke til at familien min den. Men i Erslands bok fikk jeg et lite besøk likevel, i det minste til planene bak parken. Og kanskje det kunne vært gøy å sjekke ut TV-programmet
Oppfinneren (NRK)?
Bo alene og trives av Marjorie Hills fant jeg faktisk på bruktbutikken en lørdag jeg jobbet der. En artig klassiker fra 1920-tallet om livet som singel, forsøksvis tilpasset norske forhold! Jeg fikk en sprø idé om å lage en videoserie hvor jeg som moderne singel prøver å følge rådene...
Mulig at det blir med tanken! Men har lyst til å skrive mer om den!
Romanene
Jeg leste også de to (foreløpig) siste bøkene i Lucinda Rileys serie, Solsøsteren og Den savnede søsteren. Det er helt tydelig at hun hadde mer på hjertet, og det blir interessant å se om forlaget har en løsning på mysteriet med forfatteren (og faren) som forsvant...
Nabovarsel var fjorårets krimroman fra Unni Lindell. Mener å huske at jeg likte den, men altså ikke så mye at den har satt merker i leseminnet mitt. Den har da også fått både strålende og mer lunkne anmeldelser.
Allmøte av Julio Fajardo Herrero valgte jeg fordi den handler om Spania.
Bakteppet for denne ganske korte romanen, hvor tre personer uten sammenheng med hverandre veksler på synsvinkelen, er finanskrisen i Spania og de alvorlige virkningene av den for enkeltpersoner.
I 2017 levde 30 prosent av spanske barn under fattigdomsgrensen ifølge Unicef. Vi møter ikke de verst stilte i boka, men alle har mistet jobben og/ eller sparepengene sine.
I forordet skriver oversetteren heldigvis litt om krisen, som vi først og fremst aner i teksten. Vi ser heller stresset og kampen for selvrespekten. Når en først får taket på de ulike fortellerne (som ikke er navngitte), er det lett å lese.
Ungdomsbøkene
Ubesvart anrop av Nora Dåsnes er en tegneserieroman om 22. juli 2011 og tida etterpå, men
fra ståstedet til ei ungdomsjente som ikke ble direkte berørt av terroraksjonene. Rebekka sliter med symptomer på posttraumatisk stress, selv om hun bare hørte dunderet fra eksplosjonen i sentrum langt bortefra (og fulgte saken i etterkant). Og selvfølgelig kan dette skje. Terror kan berøre oss på måter vi ikke kan forutse. (Akkurat nå er det en ny terroraksjon som er på nyhetene, fra Kongsberg...)
Svarttrasta syng om natta er Tone E. Solheim sin debutroman; her møter vi to jenter som har begynt i 1. klasse på videregående. Edith og Martha strever med ting på hver sin kant; Edith med stressa hjemme- og vennesituasjoner som får sinnet til å bygge seg opp, Martha med angst og fysiske sår etter ei bilulykke hvor faren døde. De har en person til felles: Max, kameraten til Martha som Edith i forrige skoleår outet som homofil og dyttet så han havnet på sykehus. Kan de to jentene likevel bli venner - eller noe mer?
Jeg tror fortellinga vil kunne fenge, selv om forsidebildet er litt grått med en litt rufsete strek, så den er ikke så lett å plukke opp. Ellers: hovedpersonene liker musikk som ikke nødvendigvis figurerer på hitlistene, en ganske typisk trend hos en del ungdomsbokforfattere... jeg vet ikke. Dette kan illustrere at hovedpersonene går sine egne veier og ikke bryr seg om det som er kult, men det kan også kanskje være litt fremmedgjørende for en gjennomsnittlig ung leser?
På tronen av Anne Gunn Halvorsen og Randi Fuglehauger bok nummer
tre i serien
Halve kongeriket.
Her skrev jeg om bok nummer 2. I På tronen møter vi den tøffe jenta i gjengen mens hun strever for å bli kjent som influenser og må takle en litt forvirrende episode med artisten Tös (og ikke tilfeldig tenker man da på TIX). Boka viser tydelig hvordan mange situasjoner lett blir framstilt som svarthvite i samfunnet og kanskje særlig på sosiale medier. Kan en også gjøre feil når en kjemper for en viktig sak, som i kampen mot rasisme?
Ungdomslesere har skrevet selv om boka på
Uprisen.
Hva skjer i oktober?
I skrivende stund er oktober godt i gang, så jeg vet at det blant annet ble Smule-treff i Trondheim, ei utrolig fin sosial helg som nok etterlot meg litt tom da jeg var vel hjemme. Men jeg prøver å tenne lys og pakke meg godt inn og lete etter de fine fortellingene som kan fenge. En av dem ble Nils-Øyvind Haagsensens roman Sangria i parken. Og så var jeg nettopp på kino og så Verdens verste menneske.
På jobb har jeg hatt høstens første bokprat for mellomtrinn, det er alltid kjekt!
