Jeg sjekket jobbens kalender i dag. Det er bare fem uker til med jobb før den siste innspurten til jul! Og bare to og ei halv uke til advent.
På jobben min, det lokale folkebiblioteket, rydder vi alltid bort julebøkene og -filmene i januar og setter dem fram igjen i november. Stort sett hvert år tenker jeg at jeg må bli litt bedre kjent med barnebøkene, så jeg kan formidle dem til de som kommer (og få flere til å komme) på besøk.
Finner jeg julemagi i bøkene vi har?
Det varierer ganske så mye. Jeg har et par eksempler.
 |
| Vigmostad & Bjørke, 2020 |
Ta Stjernebarnet av Karianne Lund, som hører til i årets julekalender Stjernestøv fra NRK. Jeg stusset litt da jeg så designet på boka, som har ganske duse tegninger med en løs tusjstrek. Kunne dette være en "offisiell" utgivelse som er knyttet til kalenderen? - Det er nok det. Men:
Av en eller annen grunn har forlaget Vigmostad & Bjørke valgt å dele Stjernestøv-historien opp i ei fortellingsbok (om stjernebarnet Elly, visstnok fra før handlingen i julekalenderen), et julehefte (sannsynligvis med hovedhandlingen om gutten Jo) og et aktivitetshefte - med tre ulike illustratører! Merkelig, hvis planen er å selge et samleprodukt.
Stjernebarnet er ganske søt, men fortellingen kunne vært strammere komponert og teksten bedre redigert. Det er likevel en viss - sakte - utvikling i fortellingen om sjuåringen Elly, som må lære å bruke de magiske kreftene sine hun arvet fra pappa. Pappa vil at hun skal gjøre det sakte og systematisk; selv er hun som sjuåringer flest litt utålmodig og veldig nysgjerrig. I den lille konflikten mellom de to ligger mye av dynamikken. Vi har også et par dramatiske situasjoner, begge ute på isen. Men det er også en del dødtid mellom permene, lange dialoger med beskrivelser og "telling" mer enn "showing". Ett sted i boka kjeder Elly seg fordi hun ikke har noe å gjøre, og da tenker jeg i mitt stille sinn: ja, nettopp!
Ellers blir jeg litt usikker på hva slags verden forfatteren ser for seg når hun litt nonsjalant nevner kaffekopper i en nesten vikingaktig verden (også ut fra tegningene). Men det er det nok mest jeg som voksen som legger merke til.
Det ligger en fin fortelling der inne. En må bare grave litt. Kanskje dikte litt rundt. Og være tålmodig når en leser.
Og så mistenker jeg at det først er etter at julekalenderen har gått på TV, at denne boka vil bli interessant.
En kontrast til dette: Ville feirer jul av Anne Sofie Hammer er godt skrevet, stramt oppbygd og morsom.
Det jeg først merket meg var den spesielle starten på boka, hvor forfatteren småprater med leseren og forbereder oss på hva som skal skje. Dette er ganske uvanlig og heller ikke brukt i de tre første bøkene om Ville (som kan leses for seg).
Hvert kapittel avsluttes med at Ville kommer med noen fyndord til den nye lillesøstera si om det som har skjedd den dagen.
 |
| Kagge forlag, 2019 |
Men: forlaget har slurvet grovt med korrekturen et par steder (side 51 og 76); ikke med skrivefeil, men fordi de har glemt å fjerne noen setninger som kommer dobbelt; små rester av den danske originalteksten. Jeg fant fram korrekturlakken.
-----
Tidligere blogginnlegg hvor jeg skriver om julebøker for barn og unge, kort eller langt:
En liten bok om kjærlighet av Ulf Stark
Snøsøsteren av Maja Lunde (med kommentar til det amerikanske mellomvalget!)
St. Nicholas and the Valley Beyond av Richard Burhans og Ellen Kushner
Smånissenes juleleksikon av Kristina Farstad Bjerkek
Julemysteriet av Jostein Gaarder og Gutten som ble julenissen av Matt Haig (samme innlegg)
Diverse julebøker med "mørke" glimt og baktepper
Julenissen av Pia Strømstad
Brev til julenissen av J.R.R. Tolkien
---
Og her er Foreningen !les sin liste over gode julebøker, inne på nettsiden Leseskogen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar