Figenschou, 2017 |
Her møter vi smånissene, travle i lek og arbeid i et klassisk norsk og snøkledt bondegårdslandskap. Vi får se landsbyen de bor i, hvordan de går i Luciatog (!), lager julekalendre og -pynt, spiser grøt og annen type julemat, lager gaver og deler dem ut med Nissefar, og lager lys til advent. Blant annet.
Nissene er tegnet med spisse alve-ører (som de ofte har i populære framstillinger av Julenissens hjelpere); lesere som kjenner godt til jule-mytologi kan nok stusse på enkelte ting, men her har forfatteren uansett lekt seg på mange vis, så det godtar jeg. (Burde elgen vært Julenissens ridedyr, kanskje?)
Boka er i tverrformat (ett dobbeltoppslag på høykant, resten liggende), den ligger godt i hånden og har en julerød rygg med sølvbokstaver på. Den bør likevel helst stå eller ligge med fronten fram, siden illustrasjonene på forsida er morsomme og fargesterke (i klassiske norske "bondefarger") og viser tydelig hva slags bok vi har å gjøre.
For trass i tittelen - Smånissenes juleleksikon - vil jeg si at dette er mer av ei såkalt myldrebok enn et leksikon. Her er de fantasifulle tegningene, detaljerte og assosiative på tvers av tema, som er i fokus og som skinner. Barn helt ned i toårsalderen vil nok kose seg med disse, og jo større leserne blir, jo flere detaljer vil de lete etter og sammenhenger vil de se.
Hvorfor funker ikke boka 100 % som det tittelen antyder?
Vel er det mange ordforklaringer til utvalgte tegnede ting - og en får mye informasjon på sidene - men skriften er ganske liten, og det hender at en ikke helt skjønner hvilken ting teksten viser til. (Eller tegningen blir utydelig; "skigarden" i starten av boka er for eksempel svart og tegnet på mørkeblå bakgrunn.)
Nøkterne fakta om jul, om norsk natur og skikker er ellers blandet med morsomme "nissefakta"; i tillegg finner vi et par helt oppdiktede ord som "matkoma"... (burde det vært et ord i ordlistene våre, særlig ved juletider?)
Så hvis motivet er å lære om jula, får nok barnet mest utav dette i felles lesing med en voksen. Og jeg tipper, uten å ha testet det, at barn som har "begynt å lese litt selv" (forlagstekst på baksida av boka) vil slite med teksten.
Forresten: eggedosis som juledessert er nytt for meg, og furutreet i oppslaget om juletrær ligner lite på furuer jeg har sett. Småplukk.
Oppslag om julemiddag, som det jo fins ulike varianter av. Kanskje nissene krangler om hvilken middag som er best? |
Bjerkek er også helt tydelig glad i jula; boka er full av ingrediensene vi forbinder med klassisk nordisk/ nordamerikansk (sekulær) jul og har en gjennomgående positiv, romantisk stemning.
Barn som ikke nødvendigvis får så veldig god julemiddag, som ikke får gaver fra "nissene" og som bare må se langt etter snøen, kan iallfall drømme? Eller de kan lage dorullnisser, som vi finner en enkel oppskrift på i boka.
Takk til Figenschou for at jeg fikk og fikk lese boka!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar