Julebøker for barn, del 2

Lunde, 2014

Julenissesjokolademysteriet er skrevet av Torunn Haraldsen og illustrert av Oscar Jansen. Ei tynn bok som er rask å komme igjennom, selv om det nok er tanken at de 24 korte kapitlene skal leses i løpet av førjulstida. 

Vi er i ei lita sunnmørsbygd hvor de bruker båt til politistasjonen. De unge detektivene og bestevennene Mathias og Silje må finne ut hvem som overfalt og ranet "einstøingen" Ivar Johnsen. Ranerne la igjen papirer fra julenissesjokolader på åstedet. Har denne saken sammenheng med den mystiske båten på gjestebrygga, hvor det aldri er båter om vinteren? 

Det sier seg kanskje selv at "einstøingen" ikke er einstøing så lenge. Silje og Mathias blir venner med Ivar Johnsen og får etter hvert en viss idé om hvorfor han ble så bitter og ensom. 

Boka er utgitt på det kristne forlaget Lunde. Siljes pappa er prest og kommer av og til med noen små "ord for dagen", men likevel er dette ei bok barn med ulike livssyn vil kunne få noe fint ut av. Litt spenning og miljøskildringer fra ei bygd i førjulstida. 

---

Aschehoug, 2019

Julosaurusen av Tom Fletcher (ill. Shane Devries) er ei bok som drysser av julemagi. Den har også en viss dramatikk i seg (noe jeg skjønte da jeg fikk en kommentar fra en forelder her om dagen om "skyting" mot slutten og fant ut at jeg måtte lese boka). Her har vi hele 33 kapitler!

Denne boka minner en del om David Walliams' fortellinger, hvor humor, forviklinger og typete karakterer går hånd i hånd. Jeg har selv notert Disney + Dickens i notatene mine. Så god moral, nostalgi og sosialrealisme. Fortelleren henvender seg direkte til leseren i starten; en fin måte å dra oss inn i handlingen på. Søte illustrasjoner og et eget kart over julenissens (og hjelpernes) hjem på Nordpolen.

Visste du at smånissene ikke lager gavene ungene får, men graver dem ut av isen etter at gavene har grodd ut av magiske frø? Ikke? Det var nytt for meg også. Men det må jo være sant, siden det står i ei bok (og bøker lyver jo ikke, som fortelleren sier flere ganger.)

Uansett; dette er fortellinga om den siste dinosauren på jorda, som en dag blir gravd opp i et egg av smånissene og klekket ut av selveste Julenissen. Julosaurusen elsker å være på Nordpolen, men føler seg veldig alene.
Da passer det veldig godt at en ensom og trist gutt i vår verden, William, ønsker seg en dinosaur til jul. Forfatteren lar oss bli litt kjent med gutten før han avslører én sentral detalj: han sitter i rullestol, lam etter en ulykke. Han har også mistet moren sin. Når den nye jenta på skolen, Brenda, legger ham for hat med masse oppfinnsomhet, blir tilværelsen ganske så uutholdelig. William har nesten gitt opp håpet om lyspunkter når Julosaurusen dukker opp hjemme hos ham.
Dessverre er det noen andre som også er ute etter Julosaurusen: jegeren...

Ja, og tro - "barnetro" - er det som gjør julenissen og hjelperne levende og gjør at Julosaurusen kan fly. Et ganske vanlig trekk i julefortellinger. Har ikke Polarekspressen det samme, for eksempel? 

I år kommer fortsettelsen på eventyret: Julosaurusen og Vinterheksa. Spennende!

Vigmostad & Bjørke, 2019

Klokkerens evangelium av Gaute Heivoll (ill. Børge Bredenbekk) er noe helt annet igjen. Avstemt, rolig, vakker og poetisk. Og trist; det kan være verdt å vite om. Vi har reist litt tilbake i tid (hundre år, kanskje?). Språket i boka er tilpasset dette; det virker høytidelig uten å bli stivt.

Litt om handlinga: Bygdas kirke må rives av sikkerhetsgrunner. Bendik på sju mistet faren sin, klokkeren i kirka, året før, og føler nå at det siste han har etter faren forsvinner.
Nils skolemester, som går for å være gal, overtar prekestolen, og Bendik blir kjent med ham. Kan han være sammen med Bendik og moren i jula? Bendik springer hjem over isen... og er plutselig i en annen tilværelse. Ikke en klassisk himmel, men en parallell verden hvor det særlig bor gamle mennesker. (Beskrivelsen av det parallelle kan minne om Coraline, uten at vi har den grøssete stemningen.)

Dette er også ei kalenderbok med 24 kapitler, men en må være obs på at barna (eller den voksne?) vil trenge en prat underveis/etterpå og kanskje en ekstra god klem.

Her er et sitat fra side 77:

SKÅRET I GLEDEN var at de ikke var hjemme, at kirken sto der omgitt av fremmede hus midt i en skog dypt inni almetreet, på den andre siden av det islagte havet. Bendik ble svimmel av å tenke på hvor langt han hadde reist. Han ble svimmel av å tenke på moren som ikke visste hvor han var. Han kjente hvor dødsens sliten han var i bein og armer, han ville legge seg ned i snøen og sovne og håpe at han våknet hjemme i sin egen seng.
- Kom nå, Bendik, sa Nils. - Vi er snart framme.