Hva venter rundt neste sving?

Micael Dahlèn, forfatteren av Nextopia, vil si: FRAMTIDA. Ei spennende framtid med noe som er nytt og bedre.

Daniel Alexander Delfin fra filmen Delfinen vil si: drømmen om den perfekte bølgen, meningen med mitt liv.

Litt artig at jeg leste boka og så filmen samme dag! For jeg syns de har noe til felles. De handler om det å se framover, utover det en har i dag. Ønske seg noe mer. When you wish upon a star...

Cappelen Damm, 2011

Boka Nextopia startet som en blogg, http://nextopia.info/. Hvis jeg skal prøve å sammenfatte Dahlens budskap i ei kort setning må det bli: vi mennesker søker etter lykken som ligger i det neste, det vi kan skaffe oss i i framtida.
Og i hans verden kan det virke som om alle mennesker 1) har denne innstillinga til livet, og dermed er mindre tilfredse med det vi har enn det vi kunne hatt, og 2) har en praktisk og økonomisk mulighet til å gjennomføre kjøret etter Nextopia. Den nyeste iPoden, bilen; en ny ektefelle. Han utelater på et vis alle som ikke har disse mulighetene, fra statistikken og nyhetseksemplene han underbygger påstandene sine med. Eller om de er med, de som egentlig ikke har råd, sier han ingen ting om gjeldsslaveri og så videre.

Jeg er glad for å kunne si at punkt 1 ikke stemmer for min del. Vel, det kan være at jeg tenker når jeg kjøper en ny pc: sannsynligvis kommer det en mye bedre pc neste år (uke?). Men jeg prøver å se det positive i det jeg har, være fornøyd med det. Er jeg unormal, kanskje? Jeg er forsåvidt ikke overrasket, bare trist, over den ekstreme samfunnsutviklingen han skisserer.

Jeg er ikke helt sikker på hva forfatteren mener om Nextopia. Det kan se ut som om han mener det er ei naturlig utvikling, at vi er ment å strekke oss etter det vi ikke har. I siste kapittel (Prolog) skriver han:

Det må da være en grense for hva vi kan konsumere, en grense hinsides lykkemotorveien, der det blir umulig for oss mennesker å være lykkelige og i stedet blir mer ulykkelige?
Vil ikke naturen sette en stopper for globaliseringen, utnyttelsen av jordens ressurser og vårt overforbruk? Går vi ikke lei av alle mulighetene som fallbys og kan skape vår egen nestesåpe for et voksende globalt og potensielt publikum?
Svaret på alle disse spørsmålene er nei. Det eneste naturen kan gjøre for å forandre bildet vi har tegnet i denne boken, er å ta livet av oss. Atferden som har brakt oss dit vi er i dag, ligger i genene våre.



Han argumenterer med at atferden vår er naturens verk - og siden naturen har gjort alt riktig, må vel atferden være riktig? Naturens hensikt har alltid vært at vi skal prøve å bli lykkelige.

La gå at vi har godt av for eksempel medisinsk forskning som lindrer smerte og holder sykdom unna, men ellers...?
Les gjerne Lindas innlegg om temaet, jeg likte det godt.