Jeg skal ikke si så mye om bøkene. De er virkelig verd å lese; Follett er flink på spenning, og han skriver om forskjellige personer (flere synsvinkler) som en kan elske, hate og følge med argusøyne, klump i halsen og dirrende fingre.
Minus: altfor mye arkitektur i denne boka. Kanskje bygging rett og slett er et tema, i konkret og overført betydning? Men det blir veldig mange detaljer, riktig nok poetisk og flott beskrevet.
Mye av handlinga spinner rundt bygginga av en flott katedral i den først så lille, bortgjemte og forsømte byen Kingsbridge i England på 1100-tallet. Arbeidssomme og godhjertede pater (etter hvert prior) Philip og Tom Byggmester er de som setter i gang - Philip fordi han ønsker at Kingsbridge skal bli et kirkelig sentrum som Gud kan være stolt av, Tom fordi han leter etter et stort prosjekt å bruke evnene sine på.
Men Tom og Philip har fiender som ikke vil at Kingsbridge skal bli noe slags sentrum: den adelige rabagasten William og foreldrene hans, og den skruppelløse presten (etter hvert biskopen) Waleran. De gjør alt de kan for å stikke kjepper i hjulene for både katedralbyggingen og all annen aktivitet der. Det er dette som skaper mye av dramatikken i boka. Hvem vinner? Store menn bestemmer mye, men små menn kan gjøre undre... for eksempel en liten gutt som er uforsiktig med ild. Med vilje.
Det er ikke bare storpolitikk og økonomi det står om. Sjalusi, sterk kjærlighet og dødelige hevntanker er også elementer som piffer opp Stormenes tid. Jarledatteren Aliena opplever å miste både uskylden, farens frihet og familiegodset, og hun lover faren i fengselet å vinne gods og jarletittel tilbake fra William. Hun er jernhard, hun har en tæl de fleste må misunne henne og som jeg falt for. Hun og "heksa" Ellen, som har levd i flere år som fredløs, er de sterke kvinnene i Folletts verk.
Les bøkene. Det tar litt tid, men jeg angret iallfall ikke!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar