Hvem skal forsvare boka og lesinga?

Nå for tida er det mange som lurer på hvor lenge p-bøkene (papirbøkene) kommer til å bestå. De tar plass, de samler støv (noen iallfall!), de ødelegger skogen - så hva skal vi bruke dem til? Er det ikke bedre å satse på tilgjengelige, interaktive, lett oppdaterbare e-bøker, e-aviser og nettfortellinger? Kan vi ikke bare pakke vekk papiret og tømme bibliotekhyllene?

1. Papirboka består, hvis den bare holdes unna fukt og råte (og brann, selvfølgelig). E-bøker og alt som finnes digitalt er det faktisk usikkert om en kan bruke om fem, ti, hundre år hvis ikke utviklerne av ulike formater og produkter tenker holdbarhet (og det gjør de jo gjerne ikke).

2. Papirboka trenger ikke å lades opp. Bare åpne den! (Alle bør lese bildeboka Det er en bok! av Lane Smith; den er artig og treffer spikeren på hodet!)

3. Dette har strengt tatt ikke med det fysiske papirbokformatet å gjøre, men jeg vil slå et slag for sammenhengende, lengre tekster. Det får vi lite av i dagliglivet. Vi leser deler av en avisartikkel, bildeteksten i et sladreblad, kommentarer på en debattside på nettet, profiloppdateringer på Facebook... og følger lenker, følger lenker, følger lenker.
Jeg merker selv hvordan konsentrasjonen min blir påvirka av å behandle så mye forskjellig informasjon - og på den andre siden, hvordan tålmodigheten min blir påvirka av å passivt sluke bilder for eksempel på film. Det krever arbeid å lese, men det gir også så mye.

Vetle Lid Larssen skrev i en artikkel i Aftenposten i går om bibliotekets framtid. Og han avslutter med ei setning som traff meg:

Hvem skal forsvare lesningen i dette landet, hvis selv ikke bibliotekene gjør det?  

Hva tenker du om papirbokas framtid? Og biblioteket?