Innlegg på en torsdag

Og så var det visst 8 dager siden forrige innlegg. Wow!

Det betyr sjeldent at jeg har vært helt inaktiv på bokfronten. Men så var det disse ventepåblogginnleggbunkene, da...

Mangschou, 2011

1. Cassias valg (Matched) av Ally Condie. En ny framtidsroman som jeg lenge har ventet på å få lese!
Pluss for

• ny vinkling på temaet "matching". Går det an å finne en objektiv, vitenskapelig "anerkjent" partner? (Minner meg litt om Dating i mørket, hvor deltakerne får vite hvem de passer best sammen med basert på fysiske forhold og interesser.)
• fin og intens beskrivelse av forholdet mellom hovedpersonen Cassia (tiltrekkende sorteringsekspert, nettopp "matchet" med barndomskompisen Xander) og Ky (sympatisk, skriftkyndig og opprørsk avviker)
• navnet på kompisen Xander (!)
• en sympatisk bestefar som gir Cassia et råd når han selv ligger for døden: Gå ikke villig mot ditt livs god natt ("ulovlig" dikt av Dylan Thomas)

Minus for

• et plott som ligner mistenkelig mye om Dødslekene. Eller kanskje heller bok 2, Opp i flammer? Framtidssamfunn, regulert, trekantdrama, vanskelige valg. Hovedforskjellen er at Katniss vet om Capitols uærlige liv; Cassia tror i starten at Samfunnet vet best. Ja, og så er Dødslekene fysisk sett brutal, Matched mer psykologisk spenning. Jeg vil heller anbefale både Dødslekene og kanskje spesielt Det døde landet av Josefine Ottesen (som kan ligne litt i beskrivelsen av framtidssamfunnet).
• den ulogiske tanken at menneskene selv - i et så detaljregulert og overvåket Samfunn - kan velge om de vil være matchet eller single. Bare de matchede kan få barn, og logisk sett burde Samfunnet bestemt at de mest attraktive eller fysisk sterke skal få bringe arten videre. Ei nydelig jente Cassia kjenner får følgende kommentar: "Jeg hadde trodd hun ville vært en Singel." (Men som i vår verden lever ikke single som eremitter:))  
• en mildt sagt uryddig del om den gangen Cassia traff Ky for første gang. Dette tilbakeblikket er bakt inn i nåtidsbeskrivelser uten klare skiller; det gjorde meg irritert. Kan være forlagets skyld.

Likevel, alt i alt ei såpass spennende bok at jeg nok vil lese neste. Som ikke kommer før neste høst eller så.

2. Navnet på denne boka er hemmelig av Pseudonymous Bosch.

Pluss:

• fascinerende idé (igjen) med en symfoni av lukter og lyd, en forsvunnen tvilling, innfløkte koder, en evigung, blond skurk, et følge av alkymister som samles til ofring av ett eller annet jeg ikke skal røpe.
• spenning innimellom.

Minus:

• spenninga blir delvis ødelagt av en insisterende og aktiv forteller. Han begynner med å si til leseren at han ikke vil fortelle noe (jamfør tittelen på boka), så forteller han litt, så sier han "ikke les mer", så sier han "det skulle jeg ikke ha sagt"... Noen vil like det, og det kan passere i små mengder, men jeg blir frustrert. Lemony Snicket med En serie uheldige hendelser har noe av det samme, og Roddy Doyle med Kniserne.
• er ikke dette nok?

Ellers har jeg nå lånt med meg hjem Harry Potter og Dødstalismanene, altså den norske oversettelsen. På tide nå som den siste filmen kommer snart (15. juli)!
Jeg har ikke lest Bugge Høverstads oversettelser siden første bok, tror jeg, og det kan bli ei utfordring å både skjønne hvem personene er og takle språket. Ron (Ronny) har for eksempel et "arbeiderklassespråk" både på engelsk og norsk, men det virker påtatt på norsk av en eller annen mystisk grunn. Sikkert fordi jeg er norsk.

Damm, 2010