lørdag 23. juni 2018

Den fantastiske skogen

Jeg har vært glad i skogen helt siden jeg bodde på Sørlandet som nærmeste nabo til en staselig furuskog. Der kunne jeg gå rundt og fantasere, eller jeg satte meg inntil en stamme og lot alle sansene åpne seg, hørte på vindsus og fuglekvitter og kjente sola mot ansiktet.

Når jeg nå går i skogen, stopper jeg gjerne opp og kikker på maurene som springer rundt, knekker av en liten barkebit fra et tre, plukker med meg en blomst. Alt det levende, likevel ukjente fascinerer meg. Så jeg vet hvordan jeg kan nyte skogen. Men det er mye jeg ikke vet om den.

Jeg svarte dermed ganske raskt på en epost fra Pax forlag om den nye faktaboka Den fantastiske skogen, som er lagd av John Yngvar Larsson og Lars Sandved Dalen. Jeg er godt over halvveis i leseeksemplaret og vil bare skrive litt om boka til nå før jeg tar ferie - og før jeg skal møte ukjent skog på pilegrimsleden.
Jeg gleder meg til å komme tilbake, lese resten av boka og tenke tilbake på mine egne opplevelser.


Pax forlag, 2018
Det er vel ikke de kjemiske prosessene i fotosyntesen vi tenker mest på når vi trekker inn frisk skogsluft. Men grunnen til at lufta i skogen kjennes så frisk, er nettopp oksygenet som frigis fra barnåler og bladverk. Det var ikke uten grunn at sanatorier for lungesyke i sin tid blei lokalisert til åstraktene, høgt oppe i den friske lufta i granskogen. En tur i skogen, der lungene kan fylles med rein luft og ange av lauv og barnåler, kjennes godt for både kropp og sjel. (s. 29)
 

Den fantastiske skogen er ei bok basert på vitenskap og forfatternes faglige kjennskap til skogens økosystem, men de får virkelig fram det magiske i nettopp dette økosystemet. En får lyst til å utforske skogen (mer) på egen hånd. Teksten er gjennomført god og levende, i flere passasjer muntlig og henvendt til leseren. Boka er greit inndelt i kapitler som tar for seg ulike aspekter ved temaet.

Noe av det første vi leser om er soppene. Visste du at en av dem er jordklodens største levende vesen? Mange lever sammen med trærne og hjelper dem med å skaffe næring. Ellers får vi svar på flere spørsmål, som:

Hvordan oppstod skogene?
Når kom ulike tre- og skogtyper til Norge, og hvordan har de spredt seg?
Hva gjør skogen for livet på jorda?
Og hvordan lever de ulike plantene og dyra med hverandre?
Har de fiender? (Ja.)
Hva gjør de for å beskytte seg?
Samarbeider de? (Ja.)
Hva skjer med alt som lever i skogen når vinteren kommer? Når det blir brann? Når sykdommer sprer seg?
Hvordan foregår skogbruk i dag, og hvordan var det før i tiden? 

Vi får vite om planter som har blitt brukt til legemidler, til rengjøring, taktekking, hva som helst. Slike nyttige opplysninger blir nevnt i sammenhengende tekst, og boka har også et format som ikke gjør den egnet som en håndbok å ta med på tur - men den gir smakebiter nok til lyst på skogturer. Og et ønske om å ta vare på denne skatten vi har.

Den fantastiske skogen lever så langt opp til tittelen, og anbefales på det sterkeste.
Takk til forlaget for leseeksemplar!


søndag 17. juni 2018

Søsterpilegrimer

For flere måneder siden begynte jeg å leke med tanken på å gå deler av pilegrimsleden mellom Oslo og Trondheim (offisielt åpnet i 1997). Etter hvert pekte jeg meg ut en rute - og spurte søsteren min om hun ville være med. Hun sa ja, og allerede om fem dager skal vi møtes i Oslo og starte turen vår sammen. Bare to dager skal vi gå, men jeg tror det vil bli en opplevelse. Håper på lagelig vær, ikke for varmt, men med litt sol innimellom. Sko som ikke gnager for mye. Ingen omveier.

Staven min er klar for tur.

Turen vår vil gå gjennom to kommuner som ligger på hver sin side av fylkesgrensen mellom Buskerud og Oppland. Søndagen starter vi på Klekken utenfor Hønefoss (Ringerike kommune) og går til Sløvika camping ved Randsfjorden - sannsynligvis via Hadeland Glassverk, som ligger cirka en time unna overnattingsstedet vårt.

Første del av turen. Kart fra pilegrimsleden.no


Mandag blir viet Gran kommune, og vi skal gå 21 kilometer og ende i Pilegrimsstua (en del av Sanner hotell). I nærområdet ligger Granavollen med pilegrimssenter, det som passende nok kalles Søsterkirkene, og flere historiske bygg.

Andre etappe. Kart fra pilegrimsleden.no

Et par uker etter denne turen skal søster og jeg holde en konsert hvor vi blant annet framfører sanger av dikteren Aasmund Olavsson Vinje, som ble født for 200 år siden. Faktisk - og dette visste jeg ikke før turen var avtalt - er Granavollen stedet hvor Vinje døde. Han er gravlagt ved Søsterkirkene.
Vinje var dødssyk sommeren 1870 og egentlig innlagt på sykehus, men ville ut og tok av sted. Kom seg helt til garden Sjo, hvor en venn av ham bodde, og ble der til slutten av livet. Det var

eit hus som vil meg hysa, 
når soli heim til notti vil meg lysa.
Aasmund Olavsson Vinje
Nasjonalbilbioteket (til fri bruk)
                           
                               (Ved Rondane, 1860).

Vinje var en turglad mann. Praktisk nok fordi han ikke hadde råd til annen transport, men også fint fordi han ville ut av byens ståk og mas. Han var faktisk med på å stifte Den Norske Turistforening (DNT) i 1868! En allsidig mann, og ikke redd for å si hva han mente.
Du kan lese mer om Vinje i Store Norske Leksikon.

Så det blir nok litt naturromantisk sang på pilegrimsturen vår. Og kanskje en fantasitur til Mummidalen også, på Hadeland Glassverk?
Etter Gran blir det togtur til Gjøvik og så ærverdige Skibladner til Hamar, før vi vender nesene sørover til de som venter på oss der.

--

Jeg har skrevet om noen av søsterturene våre før her på bloggen:

England og Wales (2010)
Irland (2011)
Sverige (2012)
Edinburgh (2013)
USA (2013)

Moi og "lillesøster". Ikke så liten lengre, selvfølgelig.