lørdag 31. oktober 2009

torsdag 29. oktober 2009

Veldig variert bokliste

Bøker jeg har lest:

Elin Brodin: Den krydrede vin. Liker forfatteren, hun er akkurat passe spesiell! Denne boka handler om ei vill jente som ikke vet helt hvordan hun skal forholde seg til "folkesjela" (andre mennesker). Skepsis? Frykt? Medfølelse? Hun blir lærernes skrekk sammen med venninna Anka, terroriserer de strengt religiøse fosterforeldrene (tante og onkel) med dystre bibelsitater akkompagnert av basstoner på piano - og innleder et seksuelt forhold med en voksen mann som 11-åring. Vill, ja, men også sårbar. Det eneste jeg ikke likte ved denne boka var alle de innvikla filosofiske tankene...

Joanna Trollope: Nære venner. I korte trekk: et ektepar med ei tenåringsjente skilles. Vennene deres er et ektepar som har nok å henge fingrene i på hotellet sitt og i tillegg tre sønner som er mer eller mindre selvstendige. Dama som skiller seg har hatt et langvarig vennskapsforhold med han som er gift, og plutselig blir det noe mer. Hva skal til for å holde sammen? Likte boka. Er merkelappen feelgood på sin plass?

Michail Bulgakov: Mesteren og Margarita. Veldig rar. Spennende. Hovedhandlingen foregår i Moskva i 20-30-årene, der en mager ("trollmann") dukker opp og gjør livet surt for umoralske moskovitter. Kompanjongene hans er en stor katt som går på bakbeina, en tynn mann i rutete jakke og en undersetsig rødhåring med hoggtann, og de har få skrupler. Det som gjorde mest inntrykk var en episode fra Varieteteatret, der mageren lar det regne penger fra taket og deler ut kostbare klær, sko og vesker til alle kvinnene i salen (dessverre er det noen som ikke rekker å skifte; de havner på gaten i undertøy). Teaterkonfransieren mister hodet, bokstavelig talt (revet av av katten) og havner på galehus (med hodet på). Men hvem er egentlig mageren? Les og se!

Singh og Normann: Byttingen. Lettlest spenningsbok for barn. Ganske skummel. To venninner er på ferie i India når noe forferdelig skjer. Inne i en hule forandrer den snille av dem seg til en sur, ugjenkjennelig person i samme kropp. En bytting. Får meg til å tenke på Verten av Stephenie Meyer, men her er byttingen ond og må drives ut.

Så ei liste over bøker jeg har på ventehylla:

Etter midnatt av Stephen King. Novellesamling, blant annet en om Bibliotekpolitiet!

Fatale egg og Hundehjertet av Michail Bulgakov. Ble virkelig interessert i denne forfatteren! Han var tidlig ute med science fiction og dystopier.

Faust av Goethe. Fant den fordi Mesteren og Margarita er inspirert av den, visstnok, og jeg trenger paralleller til Ønskebok.

Sirkusnetter av Angela Carter. Det en kaller en magirealistisk roman, var det ikke? Leste den på engelsk grunnfag.

Skrinet skal opnast om hundre år av Olav Sletto. Altså, det er ikke han som skal åpne det. Han har vært død i noen år og var en lokal forfatter, fra Hol. Denne romanen er en av de spesielle, urealistiske. Perfekt for meg?

Selvfølgelig skal jeg også gjøre andre ting enn å lese.

lørdag 24. oktober 2009

Og så litt sang...












May it be an evening star
shines down upon you
May it be when darkness falls
your heart will be true
You walk a lonely road,
oh, how far you are from home

Mornie utulie, believe and you will find your way
Mornie alantie, a promise lives within you now

(Enya/Roma Ryan)

tirsdag 20. oktober 2009

Mer intens spenning

To bøker:

Verten av Stephenie Meyer. Altså Twilight-seriens mor. Forvirrende begynnelse - tok seg opp og ble spennende - romantisk - paralleller til trekantforholdet Bella-Edward-Jacob.

En gang i framtida har sjelene (vesener som inntar kropper på forskjellige planeter) overtatt Tellus. Målet er å innføre godhet og balanse på denne jorda som vi mennesker har misbrukt i vår krigslyst og ondskap.
Problemet er at menneskene slett ikke har lyst til å bli inntatt. Og noen klarer faktisk å stritte imot!!!
Vandrer er en veteran i sitt slag, en sjel som dessverre blir podet inn i mennesket Melanie. Melanie er av de som ikke vil gi fra seg følelsene og tankene sine. Og Vandrer blir påvirka av dette, så mye at hun oppsøker en motstandsgruppe som Melanie tilhørte og slår seg sammen med dem.
Det er her det blir spennende - og trist. Ingen stoler på Vandrer, forræderen i en kropp de kjenner fra før. Og, i to tilfeller: elsker. For å gjøre forvirringen komplett faller en tredje mann for Vandrer (dvs sjelen).

Det er veldig fascinerende! Det tenker jeg selv om jeg nettopp har hørt knusende kritikk av Twilight-serien. Det ER ikke stor litteratur, det er kjærlighetsromaner som stort sett virker slik de skal.

Bok 2: Landet under isen av Lars Mæhle. NYNORSK FANTASY! Jippi! Måtte bare lese denne, og helst like den så godt at jeg kunne innlemme den i nynorsk-bokprat-lista mi!
Dommen er: veldig bra. Kvifor? (Og her ser du at eg går over i nynorsken. Uansett.)
1. Original (men inspirert av andre eventyr, sjølvsagt). Ei slags blanding av detektivkrim, Indiana Jones og Tidshjulet?
2. Spennande. Mørk røyk pumpar ut av ein bre, eit uhyre i det mørke fjellet, menneske med djupe hol i brystkassa (hjertet er gravd ut), ein helt som ikkje klarar å halde vondskapen ute av sjela si, livsvisdom som blir skriven på blomsterblad og kviskra gjennom nøkkelhol, munke-kattar (aldri høyrt om!).
3. Godt skrive. Poetisk og vakker.
4. Ein nyttig tanke bak - kjærleik og forståing på tvers av religionar og tru. Hovudpersonen Leo er jødisk. Minus for at stamfaren i landet heiter Abrahamsen (jamfør stamfaren for dei tre store verdsreligionane). Eit -sen-namn passar berre ikkje i ei eventyrforteljing.
5. Ei god sitatbok. For eksempel med dette sitatet:

"Eg vil ikkje tvile på denne forteljinga. Same kor fabulerande og vill ho kan lyde. Betre da å sjå om ein kan lære noko av forteljinga, uansett om ho er sann eller usann."

lørdag 10. oktober 2009

Dataspøkelset

Veslebror ser deg av Cory Doctorow: litt spenning, mye samfunnsengasjement. Men det jeg husker best: masse datateknisk språk som jeg skjønner minimalt av. Jeg ble fascinert av denne verdenen jeg kjenner så dårlig, men forstyrret også.

Nynorsk bok. Skulle gjerne hatt denne på lista mi over anbefalingsbøker for ungdom, men den vil i så fall komme med en advarsel: ikke for dataanalfabeter!

Men innholdet skremmer. Det skremmer fordi det er så nærme. Det er ikke snakk om androider og tankebusser, men om elektronisk sporing og krig mot terror.

I et samfunn som det, hvilken side vil jeg være på - trygghet for enhver pris eller frihet for enhver pris?

tirsdag 6. oktober 2009

Gjett hva

Den neste boka i serien om Dødslekene (satt klistra til godstolen med nummer to i går kveld) kommer

NESTE HØST.

Hurra.

Vel, jeg kan jo feire at dette er mitt blogginnlegg nummer 150!

mandag 5. oktober 2009

Dom som sier at dom e domme, dom e domme dom

Du kan faktisk bli dum av å ikke lese bøker.
(Selvfølgelig kan du bli dum av å lese bøker også, hvis du aldri stiller spørsmål ved det du leser. Men.)

Har lest to bøker som setter lese- og skrivekyndigheten i høysetet. I tillegg er de ganske spennende:

Alexandria og de tre gåtene av Jan Chr. Næss. Her besøker vi byen Fedtfarse, en ikke så koselig plass der husene er bygde i betong og alle spiser griseflesk. Bysangen handler selvfølgelig om hvor utrolig flott betong og flesk er. Læreren klarer ikke å løse regnestykker uten å tenke i betongbiter. Og fordi manglene i undervisningen er så godt (betong-)funderte, blir lese- og skriveproblemer ikke ansett som det. Altså problemer.

Lederne i motstandsbevegelsen (som vil ha trehus og sunnere mat) forsvinner på en mystisk og (skjønner vi etter hvert) litt grotesk måte. Da er det lille Alexandria som må finne ut av ting.

Håper at Fedtfarse-bøkene til Næss havner på en framtidig barnebok-kanonliste. Det er de verdt. Men hører aldri noe om dem.

Er dette science fiction? Eller eventyr? Vet ikke. Den dystopiske (pessimistiske) science fiction-litteraturen er iallfall ikke ukjent med sløvhet og massesuggesjon (f.eks. i Vidunderlige nye verden av George Orwell). Og det bringer meg til neste bok:

Mannen som kunne lese av Walter Tevis. Boka er fra 1980, og jeg syntes at jeg hørte at den gråt av glede da jeg tok den ut av hylla.
Jeg syns kanskje jeg har lest noe lignende før. Vet ikke hvor. Men boka gjorde inntrykk.

Vi er på 2400-tallet i USA, og robotene rår grunnen. Menneskene går rundt som annenklasses roboter, dopet ned på medisiner som gjør dem sterile. Framtiden ser veldig mørk ut for homo sapiens. En gang i "fortiden" (fremdeles vår framtid) så de høyerestående robotene seg leie på all krig og uenighet mellom menneskene og innførte Regler om Isolasjon og Høflighet. I korte trekk betyr det at folk ikke skal se på hverandre og kommunisere. Iallfall ikke om andre ting enn været.

En professor kommer til robot-sjefen ved universitet sitt i New York og sier at han kan undervise i lesing. Nå viser det seg at lesing ikke blir sett på som noen ønskelig aktivitet. Ikke bare er det slutt på tekstproduksjonen for lenge siden - alt kommer fiks ferdig til deg gjennom bilder på en skjerm eller gjennom kjemiske stoffer i blodet - men "lesning er altfor intimt ... Det setter deg i for nær kontakt med følelsene og tankene til andre. Det forstyrrer og forvirrer." (s. 79)
Men professoren lar seg ikke kue. Da blir han satt i fengsel, og roboten Spofforth tar kjæresten hans med seg hjem.

Gjennom hele denne boka blir du minnet på hvor viktige de skrevne ordene er. De er kommunikasjon. Noe håndfast, men likevel levende.

Uintelligente, programmerte roboter er forresten tragikomiske. Den hyperintelligente Spofforth klarer ikke å legge bånd på frustrasjonen sin i møte med folkeregister-maskinen og får dermed dette fine svaret fra sin laverestående "artsfelle":
"Den helvetes befolkningen i hele den fordømte verden er kl. 12.00 G.M.T. nitten millioner firehundreogtredvetusensyvhundreogniogseksti."

Lesing... - Vent litt! Jeg så jo Historien om Despereaux på dvd i går! Og der får helten kjeft av de andre musene for å ha brukt ei bok til lesing i stedet for mat!

fredag 2. oktober 2009

Å være annerledes

Det fins hundrevis av helter som er annerledes. Hvis de ikke hadde vært annerledes, hvorfor skulle vi ellers lese om dem?
En leser som føler seg annerledes vil kjenne seg igjen. En leser som føler seg kjedelig vanlig vil drømme om å være utvalgt og spesiell.

Bøker jeg har lest i det siste om annerledes mennesker:

Lampeånd-bøkene av P.B. Kerr. Djinnbarna John og Philippa er helt klart annerledes. Nå ferdig med de fire første bøkene. Spesielt bok 2 var bra.

Tingen av Kevin Brooks. Hovedpersonen, 16 år gamle Robert, oppdager at han har en unaturlig, levende ting inni magen. Ekkel og interessant tanke. Dette er ei spenningsbok, actionfylt og nervepirrende.

Selma og ballettmonsteret av Jan Chr. Næss. Veldig fantasifull og morsom, handler om det tiårige ballettgeniet Selma som mister danseferdighetene etter ei kidnapping med tilhørende eksperimenter. Dessverre er kreftene overført til det eldgamle damemonsteret Afrodite Flink, som knuser alt på sin vei mot stjernehimmelen (pling! vil ikke avsløre mer!). Til og med en aboriginer som har lært norsk fra Asbjørnsen og Moe-eventyrene er med i boka. Den er nummer tre i serien om Fedtfarse, og disse bøkene står høyt oppe på lista mi nå over bokprat-bøker.

Kong Steves selvlysende hip hop bibel av Thomas Fröhling (gjendiktet av Elling Borgersrud fra Gatas Parlament). Tenkte at denne skulle være for "hip", men jeg likte den bedre og bedre. Steve er ikke redd for å være annerledes! Men det ser ikke ut til å imponere damene.

Dødslekene av Suzanne Collins. OBS! OBS! Utroooooolig spennende! Har nå funnet ut hvordan de har det som kommer til biblioteket og maser etter neste bok i den og den serien. Jeg bare MÅ ha den neste boka om Katniss! Denne tøffe jenta melder seg frivillig til Dødslekene for å beskytte lillesøsteren sin og må kjempe på liv og død mot 23 andre deltakere i frost og hete. Og for å overleve trenger hun sponsorer, så det er viktig å gi publikum det de vil ha. En ekstrem form for Robinson-ekspedisjonen, der den siste overlevende vinner.
Jeg kunne skrevet mye mer. Kjenner faktisk at jeg sitter her og dirrer, så spent er jeg på fortsettelsen.

Farlig gull av Charlie Higson. Serie: Unge Bond. Lest ganske fort.

Den hemmelige nattverden av Javier Sierra. Hovedpersonen er en dominikaner fra den italienske inkvisisjonen som skal spionere på Leonardo da Vinci og om mulig få ham avslørt som en kjetter med utgangspunkt i maleriet Nattverden. Det går forsåvidt bra, men fader Leyre har fått et nytt syn på ting på veien... Dessverre altfor mange personer på maleriet med kallenavn og koder og menneskelige modeller, men ganske bra. Inspirert av da Vinci-koden?

Ingen ingensteds av Donna Williams. Her ikke en typisk helt, men en hverdagshelt utenom det vanlige. Forfatteren er autist og har skrevet om livet sitt, et liv fylt av fargerike prikker, en mor som slår, drømmevenner og mest av alt den overskyggende redselen for nærhet. Veldig spesielt. Og tenk, Donna kom seg gjennom de verste problemene og kunne til slutt hjelpe andre autister!

torsdag 1. oktober 2009

Varme tankar











Gje meg handa di, ven, når det kveldar
- det blir mørkt, og me treng ei hand.
La dei ljose og venlege tankar
fylje oss inn i draumars land.

Varme tankar og hender som trøystar
er som sol over frosen jord.
Kjenne varmen frå ein som er nær deg
gjev langt meire enn store ord.

La varmen frå ein som er glad i deg
tenne stjerner i myrkaste natt!
Gje meg handa di, ven, når det kveldar
- det blir mørkt, og me treng ei hand.

- Sondre Bratland