Gave, en diktsamling

Cappelen Damm, 2020

Denne boka med juledikt leste jeg først etter jul. Og det gjorde ingen ting. Kanskje det passer litt ekstra godt inn i en tid der en lengter etter det koselige, men det føles langt borte?
Omslaget er pyntet med idylliske, tradisjonelle julemotiver. Symboler på stemningen og gleden og freden en gjerne ønsker seg. Nettopp starten på det første diktet peker på dette: 

God jul til snøen,
den første snøen,
en kåpe full av forhåpninger,
lette gardiner og silkelaken.

Mange av diktene begynner med "god jul til..."
Og det er gjerne slik at fortelleren vil vise mottakeren takknemlighet eller trøste. De som gruer seg til jul, får for eksempel et eget dikt.

 
Denne tynne, nette boka er delt inn i ti deler. Innen hver del er det dikt uten tittel, ett på hver side. Den første delen heter "Snø". Dahle er en mester med språklige bilder, og snøen kan være et bilde på mye forskjellig. 

Det som skjuler og stenger inne. Det som er nytt. 

En får en viss idé om at dette er en diktsyklus, for diktene henger sammen. 

Leseren får noen gløtt inn i en situasjon som minner om et samlivsbrudd. Tapt eller sviktet kjærlighet. Noe som kan være ekstra vondt nettopp i juletida, når "alle" skal hjem til et hjem som har forandret seg. 

I én del møter vi en "jeg" og "du" som ikke når inn til hverandre. I en annen: jomfru Maria som skammer seg og hele tiden ber om unnskyldning for noe som ikke er hennes skyld. En skyld som går fra mor til datter. - Eller et valpekull som skaper glede i en vond tilværelse. 

Det er litt trist. Men også håpefullt. Og vakkert.