Bildebok om Hoppalong - lest av Synne, 34 år

Per Mikkel og Mary Ann Haldorsen, 2011

Jeg har fått boka Hoppalong: Dammen med det grønne monsteret av forfatteren Per Mikkel Haldorsen. Takk for leseeksemplar! Boka er illustrert av Mary Ann Haldorsen (familie?).

Forfatteren var aktiv fotballspiller, men etter en skade måtte han tenke nytt. Han jobber i dag som styrer og pedagogisk leder i en barnehage. Så fikk han ideen om å lage ei bildebok, og Hoppalong-boka ble til. Det ser ut til at det kan bli begynnelsen på en serie.

Før jeg fortsetter vil jeg slå fast to ting:
1. Jeg er ingen proff bokanmelder. Det betyr både at jeg ikke får penger for å skrive om bøker og at jeg ikke har alle de flotte analyseverktøyene og fagspråket på plass. (Det siste trenger ikke være noen ulempe når "folk flest" skal lese anmeldelsen.)

2. Jeg er heller ikke noe barn. Små barn (opp til 3 år?), som er målgruppa for denne boka, vil til dels ikke forstå min kritikk og iallfall ikke bry seg om den. Ifølge forfatteren slår boka virkelig an hos de minste, og jeg har tenkt å la en smårolling komme til orde i et senere innlegg.

Jeg skriver som en voksen, språkbevisst og spenningsglad storleser som også har erfaring med høytlesing for små og store.

Dammen med det grønne monsteret handler om ekornet Hoppalong og elgen Tulletunge som hjelper ulven Grålabb å redde sutten hans fra krokodillen Grønne monsteret. Krokodillen gjemmer seg i en dam og har stengt noen frosker inne i ei kiste.

Dette er ei fargerik bok med ei artig, eventyraktig handlingsrekke. Karakterene har sine særtrekk, og noen snur opp ned på forventningene til dyretypen (en stor, suttesugende ulv som tisser i buksa er vel ikke dagligdags!) Spenningen rundt Grønne monsteret i dammen blir bygd opp på en fin måte. Boka har elementer som gjør at barnet kan være aktivt: telle og finne ting som blir borte på veien. Den har interessant "ekstramateriale" som et kart og minnebok-beskrivelser av karakterene.

Men noe vil jeg peke på som bør endres til ei eventuell neste bok. Det vil heve kvaliteten betraktelig.

• tegningene er veldig stiliserte. En kan delvis se kopiering av en karakter fra oppslag til oppslag, de har fastlåste ansiktsuttrykk, og spesielt størrelsesforholdene blir feil. Det er ekstra tydelig når Hoppalong skal drikke fra dammen; han er tegnet like stor som elgen, og dammen blir liten.
  Kartet er forresten tegnet veldig bra.  
• på andre oppslag, der Hoppalong har malt huset sitt, er teksten skrevet i nåtid (presens); ellers er den i fortid. Grammatiske feil bør ikke forekomme!
• det er gjennomført bruk av særskriving ("sær skriving") på kartet og i minnebok-delen: favoritt leke, gull nøkkel, Flaggermus Hulen, Insekt Skogen. I den løpende teksten er ordene rett sammensatt: froskedammen, tursekken osv.
  
  Særskrivingsfeil (ofte feilaktig kalt orddelingsfeil) er irriterende vanlig i norske tekster og har sannsynligvis med engelsk påvirkning å gjøre ("apple tree" = epletre). For spesielt interesserte vil jeg anbefale denne Facebook-gruppa.
• Hoppalongs magiske nøkkel kunne gjerne vært nevnt tidlig i teksten (på første oppslag?), siden den er viktig for gjennomføringen av redningsaksjonen.
• Grålabb legger seg i aller siste setning tilbake på "skogens myke steiner", og dette må vel være feil?

Når jeg (eller en annen voksen) leser sammen med treåringen senere, vil jeg spesielt legge merke til om han syns Hoppalong er stor ved dammen, og om han blir forvirret av den magiske nøkkelen. Utfordringa er å ikke la dette styre høytlesinga, men la barnet oppdage ting av seg selv!