Bakkebygrenda ligger så høyt, og når vi skal til Storgrenda, der vi går på skolen, og der butikken er, så har vi nedoverbakke nesten hele tiden. Men når vi går hjem igjen, har vi jo oppoverbakke. Lars sier at når han blir stor og blir en snurre-rundt-trilli-bunt-ingeniør, skal han finne opp en bakke som snur seg, så den alltid kan være nedoverbakke.
(Mye moro i Bakkebygrenda)
Søster og jeg gjorde altså en stopp i Småland på Sverige-turen vår. Det hører liksom med når en elsker barnebøker, og i tillegg passet det godt fordi søster har ei svensk venninne som bor i Västervik, nabobyen til Vimmerby (hvor Astrid Lindgren vokste opp). Vi fikk overnatte inne i den smålandske skogen sammen i ei lita "stuge" som Lalla leide på helårsbasis.
Det ble gåturer i distriktet (der vi blant annet fikk se et ekte villsvin med unger), bading i et lite vann (nydelig varmt), grilling og generell mysighet. Og så rundturer i Vimmerby og Västerås. Vi besøkte selvfølgelig da Näs, gården til Astrid, der det nå er lagd et senter med utstilling og butikk. (På bildet øverst i bloggposten ser du huset hun vokste opp i - det er fremdeles i privat eie.)
Utstillinga var virkelig flott bygd opp med bilder, lyd og tablåer. Jeg kommer vel alltid til å huske bildet av den gamle dama (og dette er skrevet med dyp respekt) som klatrer i trær bare fordi hun vil! Og et dikt jeg aldri hadde lest før gjorde inntrykk - det begynner slik:
Vore jag Gud
då skulle jag gråta
över människorna,
dem som jag har skapat
till min avbild.
Etterpå kjøpte jeg et utstillingshefte og en biografi som jeg har tenkt å lese på toget.
Vel hjemme i Norge fant jeg ut at jeg stort sett bare har sett filmene som bygger på Astrids bøker, og ikke lest selve bøkene. En skam for en barnebibliotekar! Så jeg lånte med meg hjem ei lita bunke fra biblioteket: Fortellinger, Mye moro i Bakkebygrenda, Barna fra Bråkmakergata, Koste-Kari og de andre ungene og Marikken og Junibakkens Pims. Sistnevnte husker jeg veldig godt fra Barne-TV.
Det er lett å merke at de fleste bøkene 1) er skrevet først og fremst for små barn og 2) har et viktig budskap: små og store, rike og fattige, er akkurat like mye verdt. Et budskap borgermesterfruen får høre når Alva blir med Marikkens familie på ball:
- Kjære Jonas, sier hun, - vi pleier ikke ha tjenestefolk med på dette ballet.
Med lav stemme sier hun det, og hun later som hun tror at Alva ikke kan høre det. Men Alva har en utmerket hørsel, og hun blir rød i ansiktet.
Far setter øynene i borgermesterfruen.
- Jasså, ikke det, sier han. - Da er det på tide at det blir en forandring, syns jeg.
Visste du at Astrid bodde hele sitt voksne liv i Stockholm? Der var vi selvfølgelig også. Og vi besøkte barnebok-parken Junibacken på Djurgården, der vi fikk en fysisk rundtur gjennom Lindgrens verden i en liten vogn og heldigvis kunne si at vi ville ha svensk tale. Det var også der jeg kjøpte de svenske ungdomsbøkene.
Her er hotellet vi bodde på i Stockholm. Fint, ikke sant?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar