mandag 16. juli 2012

Glimt fra Sverige 5: Norrland, del 2


Rabén & Sjögren, 2011
Jeg avslutter Sverige-temaet på bloggen (for denne gang) med den siste svenske ungdomsboka jeg kjøpte, og den mest ekstreme.

Skjut appelsinen av Mikael Niemi har sannsynligvis handling fra Norrland (som denne boka), kanskje fra samme sted som i Populærmusikk fra Vittula?  Skjut apelsinen er oversatt til norsk med tittelen Bomb dem!


Niemis bok er flere hakk mørkere, mer brutal og - skal vi si eklere - enn Synvilla. Jegpersonen er en outsider som Samuel, men enda mer aggressiv og - på noen måter - destruktiv. Når jenta han er forelska i kaster rosene han gir henne i golvet i skolekorridoren, får han en intens følelse av å dø. Bildespråket i denne scenen er utrolig detaljert og spesielt. Så blir han født på ny, som en sårbar baby som vokser til og blir mer og mer tykkhudet - og hard. Han får et nytt syn på seg selv og på skiterne og idiotene, to grupperinger som han deler sine medelever inn i. Han selv er ynkelig og allmektig på samme tid.

Pennan är min pistol
Jag skjuter dig i ögonen
sprutar ord i din hjärna
taggar dej med min sprej
vakna för fan
jag vill att du vaknar för fan
vakna för fan
jag vill att du slutar dö

Flere ingredienser gjør dette til alt annet enn en lystig affære. Pålle, en sprø klassekamerat med en hemmelig overlevelsesbunker, et uhyre av en far og mistenkelig nær omgang med eksplosiver og våpen, blir jegpersonens nye medsammensvorne. Selv drar "jag" outsider-imaget enda lengre ved å gå på skolen med 1) en stygg sykepleiefrakk og 2) snørr på kinnet (en fascinerende idé forresten! Når turte du sist å gjøre noe utenom det vanlige?) Han tagger bombe-dikt på skoleveggen om natten, han leser Sult av Knut Hamsun, han føler og drømmer og skriker. Han finner også en ny måte å bruke et bananskall på, og dette blir beskrevet virkelig saftig. - Når jeg tenker meg om, er det mye saftig ordbruk her, både i konkret og overført betydning. Og slutten...vel... kan det bli mer dramatisk?

Niemi utfordrer. Nå vet jeg ikke hva jeg mener om boka - bare hva jeg følte etter at jeg hadde lest den. Litt som et slakt, for å si det som sant er.
Har du lest noe av Niemi?



Ingen kommentarer: