Mann eller kvinne? del 2

Pappa og mamma 

Alternativ tittel for innlegget: Mann OG kvinne. For det handler om forholdet mellom menn og kvinner, og hva som skiller oss!

Det er ulike syn på hva disse forskjellene består i, og hvor mye de skal ha å si i praksis. Er kjønnsforskjellene biologi eller kultur? Dere husker kanskje Harald Eias program Hjernevask (les mer på Wikipedia), det gikk på NRK i 2010. Etterpå kom boka Født sånn eller blitt sånn? Les gjerne også denne kronikken i Dagbladet, der Eia og medforfatteren hans forklarer seg.

Eia er utdannet sosiolog og ville bevise at sosiologene hardnakket argumenterer for samfunnspåvirkningens, altså kulturens, rolle på bekostning av natur og biologi. Med hensyn til kjønnsforskjeller betyr visstnok hormoner og kromosomer ytterst lite, vi kan utvikle oss som vi vil enten vi er menn eller kvinner. Jeg har også et inntrykk av at det er den offisielle politikken i Norge. For ikke lenge siden leste jeg ei spalte i A-magasinet med samlivsterapeuten Frode Thuen, der han forsøkte å legge død alle punktene den mannlige innsenderen hadde om de store forskjellene mellom menn og kvinner.
Menn og kvinner skal jo være likeverdige. Vi skal jo kunne velge hvilket liv vi vil. Hvorfor skal en terpe på forskjellene mellom oss da?

Det er også fakta at slett ikke alle føler seg hjemme i en båstenkning og klare skillelinjer mellom kjønnene. Jeg vil tro det gjelder de fleste av og til. Det trenger ikke være så alvorlig at en er født med feil kropp i forhold til kjønnsidentiteten (jamfør dette innlegget). Det kan for eksempel gå på det at

• en mann som viser mer følelser enn menn flest blir sett på som umandig
• ei kvinne som mekker biler blir nedvurdert som kvinne
• osv. osv.

Da skal en være sterk. Da må selvtilliten ligge trygt fundert - et sted utenfor kjønnsidentiteten?
Så der ligger faren: blir linjene streket opp for rigid, er det lett å falle utenfor.

Likevel: jeg tror at det er iallfall ett område av livet vi kan ha nytte av å tenke kjønnsforskjeller, og det er når kvinner og menn skal snakke sammen, eller kommunisere generelt.

Hilt og Hansteen, 2002

Mange kjenner sikkert til Mars og Venus-bøkene til John Grey. Jeg leste Mars og Venus på stevnemøte. Her forteller Grey om de fem fasene som fører fram til giftermål (et livslangt forhold mellom tvillingsjeler er det ambisiøse målet): tiltrekning, usikkerhet, fast følge, intimitet og forlovelse. Han nevner under hver fase hvordan menn og kvinner ofte tenker ulikt om ting, og hvordan dette skaper problemer. For eksempel:

• en mann gir råd og veiledning til en kvinne når det hun egentlig vil ha er sympati og et ledig øre. Hans fokus er på jobben som må gjøres (å løse problemet).
• en kvinne lytter for å vise interesse og tror at mannen blir mer interessert i henne jo mer hun lytter, men han blir da mer interessert i det han snakker om.
• når en kvinne snakker om sine feil og problemer, tenker hun at hun viser ærlighet og gir av seg selv, men han syns hun har et negativt fokus.
• en mann kan gjøre mange småting for kvinnen i starten av et forhold for å "vinne henne", men slapper gjerne av ("parkerer bilen") når de først har et fast kjærlighetsforhold; hun forventer at han skal fortsette å varte henne opp og blir skuffet.
• en kvinne kan forvente hjelp av mannen uten å si det; hun tror han vil oppdage at hun trenger avløsning og blir skuffet når han ikke gjør noe. Han tror hun vil si ifra. På Mars har de følgende motto, ifølge Grey: "Gjør aldri noe du ikke trenger å gjøre."
• Kvinner er generelt bedre til å oppfatte undertekst, menn må ha ting i klartekst.

Så er spørsmålet: kjenner jeg meg igjen i dette? Delvis. Og jeg vet om konkrete situasjoner som kunne vært unngått hvis jeg hadde lest denne boka først!
Så jeg sier takk for gode råd. Samtidig er boka av og til så svart-hvitt - og tradisjonell - at jeg reagerer. Mannen skal gi, kvinnen skal ta imot; mannen skal være aktiv og kvinnen "aktivt mottakende". Biologien rår altså!

Når det er sagt: mamma har lest den første i serien (Menn er fra Mars, kvinner fra Venus) og sier at Grey åpner opp for forskjeller på tvers av kjønnene, og skriver at en kan kjenne seg igjen i det som står om motsatt kjønn.
Har du lest en eller flere av disse bøkene? Hva syns du?