mandag 27. februar 2012

Barnebøker i februar: trist

Disse tre bøkene har det til felles at
  • noe er trist, så kommer trøst og hjelp
  • de viser veldig klart barneblikket. Alt var så ekstra stort da vi var små. (Ikke misforstå, spesielt de to første bøkene tar opp tunge tema for hvem som helst.)
Har du forresten lest Morten Haugens blogginnlegg om hungeren etter alvor

Aschehoug, 2011


1. Måneskinnslandet av Gunn Hild Lem. Forfatteren var gift med Steinar Lem, som døde av kreft, og det er dette emnet boka behandler på en poetisk, sterk og utrolig fin måte. Hovedpersonen Tiril bor mest hos pappa, siden mamma har det for travelt med karrieren, og de to har det veldig fint sammen - helt til pappa blir dødssyk. Tiril må nå være hos mamma, og de strever med forholdet seg imellom og det å takle sykdommen. Når pappa dør faller verden sammen, og Tiril flykter inn i en fantasiverden - Måneskinnslandet, der pappa er. Ting utvikler seg ganske langt før mamma skjønner hva som skjer og kan hjelpe. Boka blir ganske skummel og bør nok leses på et fang hvis en er liten.


Magikon, 2011


2. Vivaldi av Helge Torvund og Mari Kanstad Johnsen tar opp et annet trist tema, nemlig mobbing. Det gjør de på en utprega kunstnerisk måte, både med ord og bilder. Enkelt språk med mye poesi i, fargesterke og delvis urealistiske motiv. Et godt eksempel er oppslaget der lille Tyra og katten hennes Vivaldi (som hun fikk i sommerferien) bærer på hver sin blyant som er like store som dem selv, Tyra med ansiktet nedovervendt. Teksten er slik:

Tyra var eigentleg flink på skulen. Det var ikkje det. Då ho laga til ranselen den måndagen i slutten av august då skulen byrja, kjente ho korleis alt som skulle oppi liksom lukta tavle, krit og klasserom.
Noko som gjorde henne redd.

Tegningene understreker det som står i teksten på en billedlig, flott måte, og teksten ville være fattigere uten. Når Tyra sitter i klasserommet er det fullt av store øyne som ser på henne, når hun lurer på hva som er galt med henne får en se ei jente med to hoder, med lang nese og så videre. Sånn føles det for henne!
Heldigvis legges det opp til går det bra med Tyra til slutt.

Skald, 2011

3. Trøysteboka er Oppfølgeren til Eventyrboka og Godnattboka, med nynorske, nyskrevne fortellinger av ulike forfattere. Her trenger barn - og voksne - trøst når katten er borte, når pappa og mamma krangler, når andre mobber eller livet har gått for raskt forbi. Fortellingene varierer veldig i tematikk, språk og tone; jeg faller for noen og rynker på nesen av andre. Jevnt over vil jeg si at målgruppa er yngre enn i de to første samlebøkene, Trøysteboka passer best for førskole og småskoletrinn (Arnt Birkedals fortelling er mer krevende og har nok referanser til ungdomsbøker han har skrevet). Selv om temaet er trøst når noe er trist fins det også litt å le av: Tor Arve Røsslands fortelling om Løvetann Stilk (den ultimate sunne ungen) og Birger Bolle (den tilsvarende usunne gutten) er herlig!

Ingen kommentarer: