Gratulerer til dei tre vise kvinnene!

Dei tre vise kvinnene, offisielt kalla "Lom folkebibliotek", har vunne bibliotekprisen for Oppland. Gratulerer! Bloggen er nemnt som ein av grunnane til at prisen vart delt ut til dei.

Eg blir stadig så imponert over alt de finn på, den utruleg artige og personlege tonen de har i innlegga, språkleiken, ja alt. Skulle gjerne hatt same driven, ikkje berre kreativitet men mot til å gjennomføre! Eg har kome så langt som å lage eit par bokvideoar privat, og har på jobben prøvd å spele Pippi for nokre ungar, men der stoppar det jammen. Rita, Merete og den tredje viskvinna (Aud?): de må berre halde fram med å leike og inspirere. Slike bibliotekvinner vil me ha!

Oppdatering: visste du at det i morgon er den internasjonale Hug a Librarian Day (Klem ein bibliotekar-dagen)? Kanskje ein bibliotekar har lyst på ein klem frå DEG?

Offisielt bilde, trur eg...

Ventebunka: fantasy, del 1

Avenir, 2010

Urchin og flodbølgen er den siste boka i Tåkemantelkrøniken av M. I. McAllister. Den følger opp resten av serien med drivende spenning, sympatiske (og usympatiske) karakterer og koselig humor. Koselig er et stikkord! Jeg likte boka, men det blir mer og mer klart for meg at den passer for de yngste fantasyleserne (av dem som leser lengre bøker selv). Serien har et klart svart-hvitt bilde av rett og galt og runder av med et budskap om håp. Altså for de som tåler dramatikk, men vil ha trøst til slutt (jamfør et tidligere innlegg). I Norge er boka utgitt på et kristent forlag og blir på flere nettsteder markedsført som "trygg" lesning. Så er også forfatteren pastorkone!

Jeg hadde som dere kanskje skjønner en delt opplevelse av boka. Jeg lot meg rive med når ekornet Sepia av Sangen (som Urchin er glad i) blir skylt ut på havet i en redningsaksjon, og kjente grøsset på ryggen (med enkelte trekninger på smilebåndet) når den gale Tyttebær lanserte seg selv som øyas frelser og et alternativ til rettferdige kong Crispin. Tyttebær fikk meg forresten til å tenke på en viss "ABB". Jeg har blitt kjent med dyrene gjennom fem bøker og er glad i dem. På den andre siden føler jeg at bøkene er litt tamme og at karakterene kunne hatt flere lag.

Tåkemantel-serien blir av og til sammenlignet med Redwall-serien, som også har dyr i hovedrollene og en lignende middelalderlignende setting, men der er verdenen mer utbygd (med 22 bøker på engelsk) og handlingen hakket mørkere.

Aschehoug, 2007 (lest utg.)

Djevelens læregutt er, som tittelen antyder, en helt annen sak. Den danske forfatteren Kenneth Bøgh Andersen har klart å lage underholdning ut av et opphold i helvete...

Det er den tvers igjennom snille menneskegutten Filip (Jesus er visstnok en slask i sammenligning) som ved en misforståelse havner på dette mørke, varme stedet som hvis en ser bort fra klimaet og et delvis demonisk klientell ligner litt på vår verden. Filip skal læres opp til å bli Djevelens arvtager, og for å bestå prøven må han bli ond.

Djevelen argumenterer med at ondskapen trengs for at ikke vår verden skal bli overbefolket og kjedelig (dagens underholdning er avhengig av kriminalitet, konkurranser og selvhevdelse)! Filip har mest lyst til å reise derfra, for han skjønner at han ikke har noe i mørket å gjøre. Men det forandrer seg. Filip oppdager - spesielt i møte med rivalen Aziel - sine mørke sider, og det viser seg konkret ved at hornene vokser i pannen på ham. Vår helt strever mer og mer med rett og galt, og til slutt blir han faktisk en virkelig usympatisk fyr. Det får meg til å tenke på Frodo under Ringens innflytelse. Ekkelt å se. Samtidig som Filip forandrer seg har han et mysterium å løse: hvorfor ble Lucifer dødssyk?

Andre viktige skapninger er fristelsesdemonen Satana, katten Lucifax og Døden.
Jeg kan ikke røpe slutten i tilfelle du får lyst til å lese boka - bare at den slutter både "lukka" og åpent, som første bok i serien Den store djevelkrigen.

Barnebøker i februar: trist

Disse tre bøkene har det til felles at

• noe er trist, så kommer trøst og hjelp
• de viser veldig klart barneblikket. Alt var så ekstra stort da vi var små. (Ikke misforstå, spesielt de to første bøkene tar opp tunge tema for hvem som helst.)

Har du forresten lest Morten Haugens blogginnlegg om hungeren etter alvor? 

Aschehoug, 2011

1. Måneskinnslandet av Gunn Hild Lem. Forfatteren var gift med Steinar Lem, som døde av kreft, og det er dette emnet boka behandler på en poetisk, sterk og utrolig fin måte. Hovedpersonen Tiril bor mest hos pappa, siden mamma har det for travelt med karrieren, og de to har det veldig fint sammen - helt til pappa blir dødssyk. Tiril må nå være hos mamma, og de strever med forholdet seg imellom og det å takle sykdommen. Når pappa dør faller verden sammen, og Tiril flykter inn i en fantasiverden - Måneskinnslandet, der pappa er. Ting utvikler seg ganske langt før mamma skjønner hva som skjer og kan hjelpe. Boka blir ganske skummel og bør nok leses på et fang hvis en er liten.

Magikon, 2011

2. Vivaldi av Helge Torvund og Mari Kanstad Johnsen tar opp et annet trist tema, nemlig mobbing. Det gjør de på en utprega kunstnerisk måte, både med ord og bilder. Enkelt språk med mye poesi i, fargesterke og delvis urealistiske motiv. Et godt eksempel er oppslaget der lille Tyra og katten hennes Vivaldi (som hun fikk i sommerferien) bærer på hver sin blyant som er like store som dem selv, Tyra med ansiktet nedovervendt. Teksten er slik:

Tyra var eigentleg flink på skulen. Det var ikkje det. Då ho laga til ranselen den måndagen i slutten av august då skulen byrja, kjente ho korleis alt som skulle oppi liksom lukta tavle, krit og klasserom.
Noko som gjorde henne redd.

Tegningene understreker det som står i teksten på en billedlig, flott måte, og teksten ville være fattigere uten. Når Tyra sitter i klasserommet er det fullt av store øyne som ser på henne, når hun lurer på hva som er galt med henne får en se ei jente med to hoder, med lang nese og så videre. Sånn føles det for henne!
Heldigvis legges det opp til går det bra med Tyra til slutt.


Skald, 2011


3. Trøysteboka er Oppfølgeren til Eventyrboka og Godnattboka, med nynorske, nyskrevne fortellinger av ulike forfattere. Her trenger barn - og voksne - trøst når katten er borte, når pappa og mamma krangler, når andre mobber eller livet har gått for raskt forbi. Fortellingene varierer veldig i tematikk, språk og tone; jeg faller for noen og rynker på nesen av andre. Jevnt over vil jeg si at målgruppa er yngre enn i de to første samlebøkene, Trøysteboka passer best for førskole og småskoletrinn (Arnt Birkedals fortelling er mer krevende og har nok referanser til ungdomsbøker han har skrevet). Selv om temaet er trøst når noe er trist fins det også litt å le av: Tor Arve Røsslands fortelling om Løvetann Stilk (den ultimate sunne ungen) og Birger Bolle (den tilsvarende usunne gutten) er herlig!

Ett foto i timen - søndag 26. februar 2012

Inspirert av et innlegg hos Heksa fra Nord!

Hverdagene er ofte fylt opp med både jobb og faste fritidsaktiviteter, så det er interessant å tenke igjennom hva jeg bruker en søndag til. Og kanskje bli inspirert til å gjøre ting jeg ikke pleier.

Klokka 9: tid for frokost (med bok som selskap!)

Klokka 10: boka bare roper på å bli sitert, jeg noterer.

Klokka 11: ute på handletur, i dag blir det ferskvare!

Klokka 12: skriver innbydelse til møter i bygdekvinnelaget.

Klokka 13: ut og gå på glatta.

Skal poste innbydelsene, teste det nye bankkortet mitt (tida går!)

og besøke den nye leiligheta mi som er under oppbygging.

Klokka 14: ser/ hører på enmanns-multitrack (Lux aurumque).

Anbefales! Hør på YouTube

Klokka 15: fremdeles på nettet, lenkerydding her på bloggen!

Klokka 16: tid for mat!

Klokka 17: ser på baderomsfliser. Vanskelig å velge.

Klokka 18: broderi på gang. Ikke så lett å se at dette skal bli gjess.

Klokka 19: en tur til kiosken, nei, biblioteket...

Klokka 20: det ble Titanic!

Og nei, jeg klarte ikke holde tårene tilbake på slutten.

Takk for i dag!

Eg har blitt kjent med Elisabeth

Litt, iallfall. Såpass at eg kjenner eg gjerne ville fylgd henne vidare. Eg har vore med henne nokre veker i den halvvegs forlatte bygda Einvik (der alle er alEINe?), der ho som eksjournalist på attføring har virra rundt med eit litt uklart oppdrag. Iallfall blir det litt uklart for Elisabeth. Ho skal intervjue folk for å feste talemålet til ulike personar - helst innfødte - til diktafon. Men ho har problem med det - i starten fordi ho inst inne ikkje har lyst til å bli kjent med fleire folk (ærleg talt, ho har jo allereie 500 "vener" på Facebook, og problema med jobben var problem med det sosiale), sidan fordi dette med språket blir heilt underordna det dei seier. Det dei har behov for å bekjenne. Det er ikkje lite som skal bekjennast når ein bur på ein plass som Einvik.

Og eg, eg fyljer med Elisabeth heile tida, frå dør til dør, inn i kafeen med dei dagsgamle rundstykkene, inn i baren (men ho høyrer ikkje på meg når eg ber henne slutte med drikkinga for kvelden), inn i eit fjell til ein iskald og stemningsfull julekonsert der ein lasaron høyrer dottera synge englesong, inn på biblioteket (ekstra spennande for meg, sjølvsagt) der ein lokal og dårleg likt forfattar dukkar opp for å øydelegge stemninga rundt eit til då vellukka arrangement (med spørsmål om nettporno), inn i den uferdige bygninga som skal huse rusmisbrukarar, inn på sjukehuset til eit dødsleie, ut i snødrevet, der eg nok kunne sagt eitt og anna om den raude kjolen til Elisabeth. Men ho veit det jo sjølv. Kjenner at ho er tynt kledd og tynt skodd og dårleg førebudd på det som ventar rundt om. Eg veit det delvis har med fortida å gjere, men det gir ho meg berre glimt av.

Som oftast berre ser eg henne og høyrer henne fortelje, men av og til kjennest det så nært at det er nesten som eg er inni henne, at eg er Elisabeth. Eg kjenner vinterkulda mot leggene, rødmen som stig i andletet, Sveinung sin neve i nakken. Eg tenker tankene hennar, om jobb og sjølvrespekt, om baksnakking, om såkalla sosiale medium som lett blir skrytetavler.
(Koss ville eg forresten takla eit slikt oppdrag? Ville eg klart å vere profesjonell? Koss ville eg hatt det i Einvik? Og ville eg hatt lyst til å bli?)
Mykje kjennest håplaust når eg lukkar boka, iallfall for bygda sin del, men det sluttar med song.

Samlaget 2011

Tips: Ny nettside om barne- og ungdomslitteratur

Det fins etter hvert ganske mange sider som har informasjon om og anmeldelser av barne- og ungdomslitteratur. Jeg har prøvd å lage en oversikt under fanen barnebokblogger. Men kanskje det faktisk går an å samle informasjonen på ett sted? Redaktøren for det nye nettstedet barnelitteratur.no, Inger Bulien Johansen, skriver (sitat):

Grunnen til at jeg vil lage en egen hjemmeside om barne- og ungdomsbøker, er at jeg synes denne sjangeren fortjener mer oppmerksomhet enn den får i dag. I tillegg ser jeg et behov for å samle informasjon om barne- og ungdomslitteratur på et sted. Mitt ønske er at dette skal bli en nettside for foreldre, besteforeldre, tanter, onkler, søsken og andre interesserte, hvor dere kan finne alt fra gavetips, presentasjoner av forfattere og bøker, samt følge med på hva som skjer i bransjen generelt.


Den første setninga er jeg så enig i - barnelitteraturen trenger mer oppmerksomhet! Når det er sagt: jeg lengter mest etter en emneportal og håper det kommer innlegg om barnelitteratur generelt, foreløpig er det mest bokanmeldelser på sida (godt lagd, ser det ut til, men vi er flere i bransjen:) Overlapper vi hverandre eller utfyller hverandre?). Sida ser uansett veldig oversiktlig og flott ut. I tillegg har den en uttalt målgruppe (om enn litt vid), det kan være en fordel. 

Barnelitteratur.no er i startgropa, så innholdet vil nok forandre seg, og det blir spennende å følge utviklinga. Stikk gjerne innom sida og gi tips til innhold.

Barnebøker i februar: moro

Schibsted, 2008

1. Mons og Biff mot stjernehimmelen av Birgitte Kjos Fonn. Andre bok om gutten Mons og kjøteren Biff og deres eskapader. I første boka (de kan leses uavhengig) ble Mons til en dinosaur; her klarer han å rote seg inn på hotellrommet til en kjent smørsanger og må være ham for en dag - med konsert og det hele! Heldigvis er Biff snarrådig og flink til å rappe.
Dette er ei klassisk forviklingshistorie med lekre tegninger som får meg til å tenke på Geronimo Stilton-serien. Artig lesning!

Davvi Girji, 2007 

2. Mitt rare liv av Ristin Sokki. Dette er noe så sjeldent som ei samisk skjønnlitterær barnebok oversatt til norsk. Rask å lese, og morsom attpåtil! I 2007 var boka den samiske vinneren i den nordiske barnebokkonkurransen  Nye barnebøker på færøysk, grønlandsk og samisk. Jeg kan ikke skryte av at jeg leste den samiske utgaven, men jeg fikk noen små vers på dette språket jeg gjerne ville lært! Disse versene er påfunnet og blir framført av hovedpersonen Niilas nyfødte søster, som har diverse overnaturlige evner. Blant annet avslører spedbarnet en ussel gullgraver som går for å være bygdas redningsmann.

 

Et lovlig langt blogginnlegg om Mørket - 2

Cappelen Damm, 2011

Septimus dro hardt, og da han løftet hånda høyt, så han at han trakk en lang strimmel av flortynt stoff opp av fyrtøyets metallsylinder.
Marcellus Pyks mørke øyne skinte av iver i vokslyset. "Du har klart det..." hvisket han og lød svært lettet. "Du har funnet den mørke forkledningen."

Mørke av Angie Sage er bok 6 i Septimus Heap-serien. Septimus og prinsesse Jenna begynner å nærme seg 14, og for Septimus betyr det at han snart skal gjennom en farlig og viktig ypperstemagiker-tradisjon - den mørke uka (alle magiske ord har fete typer i serien). Han har valgt å bruke den til å befri magikerspøkelset Alfred fra mørkehulene. Så oppslukt er Septimus av det han selv skal gjøre at han ikke bryr seg om Jennas uro overfor noe udefinerbart mørkt i slottstårnet. Dessverre! For skapningen det gjelder har planer om å innta hele Borgen med mørke...

Fortellinga er denne gangen skuffende fri for nyskapninger, lange reiser og oppfinnelser (forventningene steg etter Sirene). De samme gamle personene gjør stort sett de samme gamle lure og ikke fullt så lure tingene på samme gamle sted, og selv om det er nok av dramatikk på det meste er det få overraskelser. Jeg håper Sage finner på noe friskt igjen i siste bok.
Med hensyn til bokas befatning med mørke: Mørket er her noe en må bruke små mengder av for å holde ut møtet med de store.

Samlaget, 2011

Ei blodtørstig snerring fylte øyra til Koll, og elden rasa i han då han reiste seg på eitt kne og løfta klubba til slag igjen.
- Knus skallen hans!
Han nølte. Kampen var over no. Anvar låg hjelpelaus under han, men draken såg ikkje anna enn ein fiende som enno levde. Slike var det berre ein ting å gjere med.

Etter å ha lest Drakeguten av Asbjørn Rydland første gang skrev jeg dette innlegget her, over meg av glede over denne flotte fantasyboka på nynorsk!  Nå har altså bok 2 kommet. Jeg leste bok 1 en gang til, men vil si at en kan ta fatt på Med eld i hjartet uten bok 1; det viktigste blir forklart i starten.

I første bok oppdaget Koll at nordavinden gir ham styrke, og at en dragestemme (en og samme ting?) driver ham til å hevne seg og utøve vold. Når han nå skal til byen Vilkafjord sammen med landsbyrådets leder Talea for å hente en utlovet dusør, kjenner han fremdeles dragestemmen inni seg, men vet den må holdes nede. Problemene starter når sønnavindens prestinne ufrivillig vekker dragen i ham, og et uhell skjer. Snart er han på flukt i en ukjent by. Her er Mørket på sett og vis en del av helten!

Andreboka er helt klart (også påpekt av andre) mer actionfylt enn Drakeguten. Det skjer ting nesten fra første stund, og to nye personer får synsvinkelen (et velkjent spenningsgrep): den tøffe ungjenta Eilyn og snikmorderen Maraius, som viser seg å være mer enn et menneske. Jeg likte boka og gleder meg til neste - det skal visst komme fem i alt!
Med eld i hjartet er anmeldt på magasinnett.

Visste du forresten at Rydlands bøker handler om en fantasiverden som først ble introdusert i en laiv (et rollespill)? Denne laiven har sin egen wiki. 

Cappelen Damm, 2012

Vi så himmelen bli blodrød og betent idet sola strevde med å stå opp. Vi så et lysglimt. Et mislykket morgengry. Sola trakk seg tilbake, overmannet.
Borte.
Jeg lukket øynene, og den var fortsatt der, den brant bak øyelokkene mine. Jeg åpnet dem. Borte. Alt som var igjen, var en mørkerød glød.
"Og det var det," sa Gus lavt.
Fire måneder uten sol. Det er uvirkelig.

Mørketid av Michelle Paver (forfatteren av Ulvebror-serien) er en ekte grøsser. Her er "mørket" både fysisk - mørketida - og åndelig. Når sola forsvinner for unggutten Jack og turkameratene hans, som er på en vitenskapelig ekspedisjon til Svalbard i 1937, stiger uhyggen på stedet som kalles Gruhuken. Mennene blir påvirket av både fraværet av sola og av noe udefinerbart, men like sterkt. De blir rett og slett gale og syke.

Boka er Jacks dagbok, og det er virkningsfullt - nesten som ei presensfortelling. En får se hvordan han forandrer seg underveis. Han går på den ene sida fra å være asosial, hunderedd og aggressiv til å bli vennekjær, konstruktiv og nært knyttet til trekkhundene. Kjærligheten til disse firbente er utrolig bra beskrevet! På den andre sida merker en redselen som trenger seg fram og ser hvordan han mister grepet.
Jeg kunne nyte Mørketid som ei grøsserfortelling, samtidig som jeg nøt de flotte beskrivelsene av naturen og ble merkelig fascinert av det ekspedisjonstekniske, for eksempel utstyret de brukte for å sende meldinger til "sivilisasjonen".

Elliken har skrevet en herlig anmeldelse av denne boka, og akkurat som henne kjente jeg tyngden av mørket og iskulden mens jeg leste. Det er helt utrolig, faktisk, at jeg kan bo et sted som har vinter og snø mer enn halve året.

Et lovlig langt blogginnlegg om Mørket - 1

Mørke er assosiert med ondskap. Folk flest tror at onde tilbøyeligheter fins i større eller mindre grad i alle skapninger, med godhet som en kontrast. Og sjeldent svart-hvitt, gjerne med nyanser mellom mørkt og lyst. En handling kan være god eller ond alt etter motiv og resultat. Men mange tror også at det fins en Ondskap, et Mørke, en  personlig kraft med tilhengere som kan skilles ut fra Lyset og som en må ta opp kampen mot.

Noen politikere bruker slik argumentasjon. I straffesaker kan det forekomme. De store verdensreligionene har det som sin hovedtese, grunnlaget for teologi og trosliv. Det fins en Ondskap. Det fins en Godhet. Mørke og Lys. En må velge den ene eller andre siden.

Det fins mørke og lys i bøker også. I kriminalromaner fins mørket i skurken, den som utfører ugjerningene. Kanskje til og med også i offeret. Og noen etterforskere strever med mørke tendenser i seg selv. Men som oftest er det en nyanse.

I fantasy er ofte ondskapen Mørket med stor M, en fullstendig ond person eller kraft som kan sees og merkes, om ikke med det blotte øyet, så ved hjelp av magi. Tenk på Sauron i Ringenes Herre, Voldemort i Harry Potter-bøkene - skikkelser som på grunn av tørst etter allmakt har blitt symboler på Onskapen og Mørket i egen høye person. De er skikkelser som våre venner, heltene, må kjempe mot. Og om de kanskje ikke er ondskapens kjerne eller kilde, har de likevel kommet for langt til noen gang å snu og omfavne Lyset. Slik blir det lett å følge med i kampen. Men det er nyansene og de personene/kreftene som kan bikke over til den ene eller andre siden som skaper den ekstra spenningen.

House of Night-serien har Neferet, professoren/prestinnen som gjør opprør mot den gode gudinnen Nyx og lanserer seg selv som gudinne mens hun offisielt er på det Godes side. Vår helt Zoey og vennene hennes strever med å avsløre henne for verden, men de er bare ungdommer som den etablerte vampyrverdenen ikke umiddelbart tror på. De føler at de er alene i kampen mot Mørket.
- Interessant nok er Nyx en natt-gudinne, god selv om natt er mørke. Et stykke ut i serien introduseres den hvite og den svarte oksen, der den svarte oksen personifiserer Godheten. Så i House of Night er symbolene litt annerledes enn det en vanligvis tenker.

Neferet er uten tvil ond, hun allierer seg med Mørket. Men ellers møter en flere personer som kan bikke både i den ene og den andre retningen, og gjør det - til og med i den innerste sirkelen. Zoey og vennene hennes kan se bak overflaten, se strimer av lys der folk flest ser bekmørke (og omvendt), og vi vet vel at troen på det gode i et menneske kan lede det til Lyset? Iallfall av og til. Det fins en balansegang mellom å være naiv og å være åpen - eller, som ravnegutten Rephaim sier om faren Kalona: han stoler ikke på en forandring, men han håper.

Darkness does not always equate to evil; light does not always bring good. See with true sight!

Nå har jeg lest de ni første bøkene i serien og er spent på fortsettelsen. Forfatterne skaper stadig nye vrier på handlingen, og det handler mye om personene som bikker mellom det gode og det onde. De dør, de blir omskapt, de bytter side, kanskje de forelsker seg, og de inngår nye avtaler. Skaper spenning.
Den foreløpig siste boka, Destined, tar oss også med inn i hodet på nye personer: hestepasserprofessoren Lenobia og "tvillingen" Shaunee som prøver å stå på egne bein. Leseren får rett og slett ikke tid til å kjede seg.
Jeg kan fremdeles irritere meg over småpjatt og klisjeer. Men handlingen fengsler iallfall undertegnede, som nå skal en tur ut i det rent fysiske

LYSET

og nyte det!

Kurs i nettskriving - og biografiutfordring bok 2

På mandag var jeg på kurs i nettskriving med Christine Calvert, som har skrevet bøkene Skriv for nettet og Skriv så det selger. Veldig inspirerende og praktisk retta kurs. Blant annet lærte jeg at

• kulepunkter er bra!
• teksten helst bør være kortere på skjerm enn på papir, men folk kan gjerne lese mye tekst om noe de er interesserte i
• kursiv er fy-fy fordi det gjør lesing vanskeligere, det samme gjelder STORE BOKSTAVER, mens en forsiktig bruk av halvfete typer vil hjelpe på å lede de sidescannende leserne til viktige steder
• lenker skal være lange og ikke bare skrives "her", både på grunn av de som bruker leselist (teksten i lenka blir lest opp) og fordi det er lettere å treffe ei lengre lenke med pekeren
• bilder bør være lenka til emnet en tar opp, leseren forventer noe mer enn et større bilde (men større bilde er visst det eneste mulige på blogspot)

Universitetsforl., 2008

Ellers er jeg nå er ferdig med bok 2 i biografiutfordringa, nemlig Fra nå av (der kom jammen meg en kursiv likevel) av Shania Twain. Tittelen spiller naturlig nok på den nydelige sangen From this moment, se videoen nedenfor.
Boka er omfangsrik (411 sider med register), og sangeren har nok ikke lært forkortingens kunst. Hun innleder med et langt kapittel om hvorfor hun skriver biografien sin; det er interessant men pratsomt. I tillegg hopper hun en del i tid, spesielt i begynnelsen, og jeg fikk ikke helt klart for meg når ulike hendelser fra barndommen hennes fant sted. Når det er sagt, er innholdet spennende, kanskje særlig for to typer lesere:
1) de sanginteresserte (spesielt blodfansen). Naturlig nok får en både ord og bilder fra Shanias spennende musikkarriere.
2) de som liker å lese historier fra virkeligheten. Den typen Askepott-historier som gjør at du føler deg takknemlig for at du aldri har måttet legge deg sulten, alltid hatt nok klær og aldri sett foreldrene dine dra hverandre etter håret bortover golvet.

Shania ble tidlig voksen, og det er rett og slett utrolig hvor godt hun greide seg. Tross den vanskelige oppveksten forteller hun at hun elsket foreldrene sine og prøver å forklare måten de handlet på, gjøre det vonde mindre vondt. (Sånne bortforklaringer kan en jo diskutere moralen i, men jeg syns hun får lov når det gjelder henne selv.)
Til slutt er det en kjærlighetshistorie med, komplett (SPOILER) med eventyrbryllup, skuffelse (gjelder dessverre han som korer på sangen), brudd og nytt forhold.

Stas å få bokpakke!

I dag fikk jeg en spennende pakke i posten. Det viste seg å være de tre første bøkene i Percy Jackson-serien, vunnet på Balders bokblogg. Med en koselig hilsen til. Tusen takk, Balder, det var stas!

Her skrev jeg noen ord om bok 1, Lyntyven, og her den andre, Monsterhavet. Den tredje har jeg ikke lest, nå har jeg en sjanse.

Jippi for løveungene!

Jeg vil slå et slag for den nye lettlest-serien til Cappelen Damm med navnet Løveunge. Det er en ekstra lett versjon av de velkjente (iallfall i bibliotekverdenen) Leseløvene. Her er det ei kort setning ("Den var mormor sin.") på hver side med store bokstaver (versaler) og fargerike tegninger. Det er rett og slett en fryd å kunne anbefale disse til de som nettopp har lært å lese.  (Tidligere måtte vi vise dem til serien om Brum og Pip og Uno. De er koselige også, men de begynner å bli gamle og slitte.)

Gyldendal, 1993

Cappelen Damm, 2011

Ødelagt av Janne Aasebø Johnsen og Rikke Fjeld Jansen (illustratør) er en av Løveunge-bøkene. Her møter vi lille Iris på 6 som gjerne vil pynte juletreet, men er uheldig og knuser mormors engel.

Ett spørsmål har jeg til Cappelen Damm: kan vi være så snille og få nynorske Løveunger? Det har kommet noen få nynorske Leseløver, så jeg har et ørlite håp...

Pausefisker (skamløst kopiert!)

Skamløst (ok, vi får lov!) kopiert av Ida Jackson. Med forbehold om at ikke alt blir besvart like grundig og åpent!

1. kor gamal er du om fem år? 39 år ung. 
2. kven var du minst to timar rundt i dag? Meg selv! Ellers mest rundt Anne Karin, som har ansvaret for skolebiblioteket der jeg registrerte bøker i dag.
3. kor lang er du? Hvis jeg ikke har vokst eller krympa i det siste, må det bli 169 centimeter.
4. kva var den forrige filmen du såg? Captain America! (Valgt på grunn av Chris Evans, må jeg innrømme.)
5. kven ringte du sist?  Kristin på folkebiblioteket (for å legge av ei bok til en elev som ikke fant boka han ville ha på skolebiblioteket).
6. kven ringte deg sist? Mamma!
7. kva stod på den forrige sms’en du fekk? Takk fra mamma for et bilde av en blomst (samme som jeg tok bilde av i forrige innlegg!)
8. føretrekk du å ringa eller senda sms? Det kommer helt an på. Sms er mest effektivt for korte beskjeder selvfølgelig! Men litt redd for at jeg skal slutte å snakke i telefonen.
9. er dine foreldre gifte eller skilte? Lykkelig gifte!
10. når såg du mamman din sist? 2. januar, Snartemo stasjon, vinkende og blid.
11. kva farge har du på augene? Grå/blå.
12. når våkna du i dag? Til vekkerklokka. Den er ikke helt nøyaktig ("gammeldags" med visere), så det er vanskelig å si når på minuttet, men litt før sju.  
13. kva er din favorittjulesang? Mitt hjerte alltid vanker. Pluss pluss. 
14. kva er din favorittplass? "Home is where your heart is". Som oftest der jeg er på det nåværende tidspunkt:)
15. kva plass likar du minst? Har ikke noe stedsnavn å komme med. Kommer mye an på været.
16. kvar trur du at du er om ti år? Forhåpentligvis der jeg er nå!  
17. kva skremte deg mest om natta som liten? Pompel og Pilt? Nei, natta, det vet jeg ikke. Hadde mareritt om digre mørke rom med trapper som manglet trappetrinn. (Kanskje mamma burde svare på dette?)
18. kva fekk deg til å le hardt seinast? Oj. Husker at jeg lo, men ikke hva jeg lo av.  
19. kor stor er senga di? Akkurat passe!
20. har du stasjonær eller bærbar datamaskin? Bærbar, en Samsung (og en annen i reserve).
21. søv du med eller utan klede? Det som trengs for at jeg ikke skal fryse.
22. kor mange puter søv du med i senga? Ei stor ei.  
23. kor mange land har du budd i? Ett!
24. kvar har du budd? Tromsø, Bogen i Ofoten, Lyngdal, Sotra, Bergen (2 ganger), Oslo, Ål.
25. likar du sko, sokkar eller berrføtt? Inne på kaldt gulv: varme tøfler. Inne på jobb: helsesko. Ute om sommeren når det er varmt: barføtt. Barføtt-vær gir skikkelig sommerstemning!
26. er du sosial? Mer og mer med årene, men trenger en del tid for meg selv.
27. kva er din favorittis? Krone-is med jordbær.
28. kva er din favorittdessert? Banansplitt.
29. likar du kinamat? Jeg spiste altfor mye nudler da jeg var student, så det er det lite av, men det hendte jeg spiste en risrett på kinarestauranten som nå er lagt ned. (Og vi som har altfor mange utesteder her oppe.)
30. likar du kaffe? Jeg begynte sent med det, men syns det kan være godt. Spesielt med kake eller kjeks til.
31. kva drikk du til frukost? Melk på frokostblandinga.
32. søv du på nokon spesiell måte? I noe som ligner fosterstilling.
33. kan du spela poker? Nei, og det gjør ingenting!
34. likar du å kosa? Med mine nærmeste, ja, men ingen typisk kosete person.  
35. er du eit avhengighetsmenneske? Hm. Har sant og si blitt avhengig av Pringles på fredager.
36. kjenner du nokon med samme bursdag som deg? Ja, sjefen min!
37. vil du ha born?  Jeg elsker barna på biblioteket!
38. kan du nokon andre språk enn norsk? Leser, skriver og prater engelsk, skjønner dansk, svensk, tysk og litt fransk. 
39. har du nokon gong vore i ein ambulanse? Ja.
40. føretrekk du havet eller eit basseng? Hvis havet er behagelig varmt og bunnen er myk sand: havet. Ellers basseng.
41. kva brukar du helst pengar på? Er ganske kjedelig der. Mest mat. Men kjøper litt bøker og filmer!
42. eig du dyre smykker? Ikke hvis en regner i kroner. Så det er ingen vits i å komme på innbruddsbesøk. 
43. kva er ditt favorittprogram på tv? Nytt på nytt, God Morgen Norge! Følger ikke med på noen serier.
44. kan du rulla med tunga? Nei. Jeg var en av to elever i min klasse på videregående som ikke kunne det, og dermed slo læreren en "postmann-vits" som jeg ikke skjønte.
45. kven er den morsommaste personen du kjenner? Vet faktisk ikke! Onklene mine er ganske morsomme.
46. søv du med kosedyr? Nei.
47. kva har du som ringelyd? "Stay on these roads" med a-ha. Er nesten garantert å være alene om den!
48. har du klesplagg frå du var liten? Ikke jeg, men kanskje mamma?
49. kva har du nærast deg no som er raudt?  En sånn rød dings som en kan legge papirer i for å prøve å rydde.
50. flørtar du mykje? Ikke overvettes, bare smiler!
51. kan du bytta olje på bilen? Nei.
52. har du fått ei fartsbot nokon gong? Nei. Tvilsomt om jeg noen gang får det, for jeg er en over gjennomsnittet samvittighetsfull person.
53. kva var den forrige boka du leste? Burned (House of night).
54. leser du avisa? Det hender. Kikker av og til igjennom avisene på jobb, spesielt Dagbladet, og abonnerer på lokalavisa Hallingdølen.
55. abonnerer du på noko magasin? Nei, men får noen medlemsblad.  
56. dansar du i bilen? Nei.
57. kva for radiostasjon høyrte du på seinast? Har ikke peiling, hører lite på radio!
58. kva var det siste du skreiv ned på eit papir? Numrene på bindene jeg skulle registrere på skolebiblioteket. Kjedelig!   
59. når var du i kyrkja sist? På julaften.
60. er du lykkelig? Ja!

Livet

Livet vil vi aldri forstå
Verdens største mysterium
kan vi bare beundre, elske
og beskytte

Synne -12

Baksjå og framsjå (januar slutt)

Krøderen

Jeg har lest 32 bøker alt i alt i 2012.
Status for litteraturmålene så langt i år:

• reiseskildringer: 0 av 5
• biografier: 1 av 5  
• uleste bøker jeg har i hylla (ikke lånt): 0 av 5  
• dikt: 0 av 5 (diktet i bokvideoen var reprise:))
• russisk (oversatt) bok: 0 av 1

Året er såvidt begynt! Jeg har lest en del nå som ligger i vente-på-blogginnlegg-bunka (ikke lenka fra denne sida), det er første prioritet. Men som i fjor kommer jeg til å gjøre et utvalg; noen bøker vil bare være nevnt og ikke omtalt.

Ellers venter ei stor bunke på gjennomlesing. Jeg låner masse, bestiller også fra andre bibliotek (delvis for å vurdere for innkjøp til vårt). Blant annet har jeg lånt

• fire fantasybøker (og i to av tilfellene boka som kom før i serien for å repetere)
• en roman som ikke ble med i foredraget om samtidslitteratur for tiende trinn (kanskje neste år?)
• et par biografier
• ei barnebok og
• to ungdomsbøker.
  Noen vil jeg kanskje vurdere å levere tilbake ulest. Det er også lov, jamfør leserettighetene. Jeg tror ikke jeg er alene i bokbloggverdenen når det gjelder gode hensikter som ikke blir gjennomført! Og så kan en tenke at

livet er for kort til at en kan bruke tid på feil bøker

Noen bloggere har vært så flinke å publisere nyheter om bøker som kommer, og jeg gleder meg spesielt i vår til Spiral av Roderick Gordon og Brian Williams (2. april), neste bok i Tunneler-serien, og Salomos ring av Jonathan Stroud (28. februar), neste bok om djinnen Bartimeus. Disse to seriene er blant mine favoritter.
Mørke fra en annen favorittserie, Septimus Heap, er ferdig lest med en smule skuffelse. Det kommer jeg tilbake til.