Det er typisk norsk å være fantastisk! (Innlegg nr 200)

To norske fantasyserier som bør kringkastes høyt og lavt:


1. Skogland av Thore Hansen.

Det finnes en verden, bare et skritt til venstre fra vår egen. Den kalles Skogland. En verden fylt av håp, mener noen. 












Nydelig fabel. Poetisk og tankevekkende, men også spennende.

Norges svar på Momo av Michael Ende? Her er det ingen tidstyver, bare maktgale og forskrudde mennesker (fy på oss) som ser på seg selv som overlegne alle andre raser: drager, skogmenn, skyggefolk, alver. De bruker frykt og undertrykkelse som midler. Heldigvis fins det unntak: Kaim, en av de viktige personene i serien, er et menneske som er bestevenn med skogmannen Gwan og en drage. Sammen prøver de å bygge opp en by der alle har sin funksjon og naturlige plass i fellesskapet. Samtidig lengter de mot den frie og ville skogen, og det kompliserer ting.

Den unge gutten Zool, som har mistet familien sin under et tyrannstyre og finner en trygg havn i islandet Izh blir en viktig person senere i serien, han som blir fortelleren over alle fortellere.
Det meste av handlingen foregår i fantasiverdenen Skogland, men den har en portal til vår verden: guden Mahiis to horn. De to siste bøkene handler om mennesker fra vår verden som lengter dit. Så (spoiler spoiler spoiler) inntar den levende, ville skogen vår travle og støvete verden! Litt som i Skriket fra jungelen av Tormod Haugen.

Noe av det jeg liker best er tanken om vertshuset i skogen (og i byen), der halvtrollet Smyrl passer ilden. Vertshuset er et slags symbol for tid og rom, Her blir fortellinger fortalt, og her møter elskende fra ulike steder hverandre.

Og så er Hansens tegninger veldig spesielle! (Han er tegnepappaen til Ruffen, for de som ikke visste det.)

2. Mirandaserien av Inkalill.

Her burde jeg egentlig bare vise bilder uten å skrive noe særlig, for tegningene er nydelige.
Historien i seg selv er mer kompleks enn i Skogland, med inspirasjon fra folkeeventyrene, krigsfortellinger, romantikk og klassisk fantasy (alver, trollmenn, hamskiftere osv.) Jeg får en viss assosiasjon til denne serien av Wendy og Richard Pini.
Miranda er ikke ferdig, så jeg har noe å se fram til!