Altfor mange bøker å skrive om...

Derfor blir det ganske fort og gæli (er det ikke stort sett sånn i blogger?).

Trippel F av Torkil Williksen. Spenningsbok som hadde vært veldig bra hvis ikke språket hadde vært så irriterende gammeldags og rart. Prøv å oversette dette avsnittet til normal norsk som barn skjønner (s. 121):
"Han greide ikke holde igjen lenger. Punktet hvor det ikke var noen vei tilbake var på nytt passert. For andre gang i løpet av en dag gråt han sine modige tårer i Hannes nærvær (...) Herregud, han følte seg som en bedriten sippunge. Hva måtte hun ikke tenke om ham som til stadighet tok til tårene?" 

Langstilkbyen av Sturle Brustad. Fascinerende eventyrfortelling om lille Nils som må redde søsteren sin, Lingalina, og resten av landsbyen sin fra de løgnaktige og herskelystne lysmesterne. Jeg så filmen i hodet mitt mens jeg leste! Og denne husket ungene etter at jeg hadde snakket om et utvalg bøker i 3. klasse.

Nifse Nella og syvstjernen av Unni Lindell og Fredrik Skavlan (han må med på grunn av sine flotte tegninger!). Har nå lest både første og andre (denne) boka i serien om det tøffe, av og til overtøffe, lille spøkelset Nella. Hun er frekk og impulsiv, men har et varmt hjerte for de som har det vondt, for eksempel den mobbede fabrikkeiersønnen Pinneus Mysac. Fantasifull og fin, og litt å tygge på for de kulturhistorisk interesserte også!

Caravan: skjult i skyggene av Widar Aspeli. Dette er han som skrev ufoserien om Vokterne, og jeg husket den som en spennende serie. Denne spenningsboka må jeg bla igjennom igjen for å huske. Det handler iallfall om en forsvunnet hund, en mystisk campingvogn, en mørk vrakplass, ei tøff jente og en gutt som har mistet storebroren sin uten at noen vet hvor han er. Og boka er helt klart den første i en serie.

Mørkeboka av Sigbjørn Mostue. Jeg så et "realistisk" opptak fra et forlagsmøte i Cappelen Damm der forfatteren brøt inn og sa til forleggerens sjenanse at denne boka er virkelig; nisser og underjordiske finnes! Det gir han også uttrykk for i selve boka, blant annet underbygd med P.C. Asbjørnsen (eventyrsamleren) sin fortelling om et møte med huldra (fins denne fortellinga?). Ellers er Henrik Ibsen nevnt, med Dovregubbens torturmetode i Peer Gynt: for å bli et troll må du få et snitt i øyet. Snittet gjør at du ser skjevt, du ser ikke sannheten. Og Mostue sitt budskap er at miljøtrusselen er sannheten vi må se. Det er lenker til nettsteder i boka, blant annet ett der jeg fant ut at jeg faktisk er snittet i øyet... Uææ! Rammen rundt er en spenningsroman der en voksen mann og ei ung jente har opplevd skumle ting ingen tror på. Ikke en gang psykologen, som ... nei, nå må jeg ikke si mer!

A propos Peer Gynt: jeg har lest hele skuespillet nå. Spennende. Fullt av uttrykk vi bruker i dag; jeg vet ikke om det var i dette skuespillet de først dukket opp. Iallfall "Gå utenom", sa Bøygen!