Her kommer noen få ord (å, den edle begrensningens kunst) om de humoristiske bøkene jeg tok med meg hjem for noen dager siden.
Harry og Ivar i Junaited Statesen: lett å lese; typer (den ufordragelige og den litt for snille kompisen, den skurkete onkelen) skaper humoren.
En pingles dagbok: tegningene gjør alt - perfekt for gutter - lat og noe usympatisk hovedperson i uheldige situasjoner.
Iqbal Farooq og kronjuvelene: indere på "bærtur" i Danmark - du må bare le - litt spenning og uten dødpartier.
Svein og rotta og kloningen: ikke først og fremst morsom, men tegningene hjelper - godt, uhøytidelig språk, lett å lese - om liv, død og vennskap.
Doktor Proktors tidsbadekar: morsom, spennende, mysterier - helt unike typer - veldig bra.
Markus og Diana: trist og morsom på samme tid, ønsket om å være en annen enn seg selv.
Puddingmannen: guttemorsom; synlig forteller, men ikke masete; sprø og original.
En stor, farlig hund og to geniale oppfinnere: sterk fortellerstemme, men ok, veldig spesielle typer, hva skjer når alt går galt?
Ulykkelig ende: altfor tydelig, masete forteller, ekstrem Roald Dahl; humrer av og til, men mest lei.
Jeg er super: forviklinger, under gjennomsnittet intelligent hovedperson uten sosiale vibber og forlest på GAMLE detektivromaner; liker Elias og bestemora bedre (Au da!)
Ånden er løs: veldig original, mye ordkunst som bare treffer de voksne, typer og barnslig humor for barn (ungdom?)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar