Jeg har veldig gode erfaringer med Terry Pratchett! Han har den rette blandingen av intelligent humor, typetegning, ordspill og spenning.
Magiske Maurits og hans gløgge gnagere er et flott eksempel på det! Skjønner ikke hvorfor jeg ikke har begynt på den før.
Boka handler om katten Maurits, menneskegutten Knut med fløyta og ikke minst de intelligente, snille rottene i Klanen. (Gjesp... kjedelig barnebok med dyr i hovedrollene, tenker du. Vel, dyr trenger ikke være barnslige. Husk Animal Farm og Amberville.)
Både rottene og Maurits har fått talens bruk med intelligens, selvbevissthet og (i ulik grad) samvittighet på kjøpet etter å ha spist fra henholdsvis magikernes søppeldynge og ei rotte som har spist fra den samme søppeldynga. De snakkende rottene danner et samfunn med et slags livssyn bygd på eventyret om Kalle kanin.
Katten Maurits er slu, og når han finner fløytegutten, samler han rottene og lager den ultimate forbryterbanden. Rottene terroriserer en by systematisk, Knut kommer "tilfeldigvis" og tilbyr seg å jage skadedyrene vekk med fløyten, og sølv- og gullmynter fyller gjengens lommer før de drar videre til neste by.
Men rottene og gutten har fått en gnagende samvittighet, og Maurits lover dem at denne byen - Bad Blintz - skal bli den siste. Det blir den også, men på en helt annen måte enn tror.
Magiske Maurits er underholdning, spenning og grøss, men det er også store tanker om instinkt og intelligens, samvittighet og ære. Helt perfekt for meg.
De andre bøkene på humor-lista blekner i forhold. Noen av dem er dessverre irriterende barnslige. - Jeg skal ikke la denne påstanden stå uforklart, det kommer mer!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar