En bunke med bøker for de over elleve. Del 2

Kagge, 2018

Ellinor av Katarina von Bredow er boka du gir til en "tween" som holder på å forlate barndommen, men som ikke har begynt på ungdomsskolen enda. Som hovedpersonen selv tenker det, side 33:

Man slutter å være barn og begynner å være tenåring. Meja synes ikke det er noe rart med det i det hele tatt. For Ellinor er tanken på å bli tenåring som å prøve et klesplagg som ikke passer i det hele tatt. Noe som strammer, er for trangt og klør på en gang. Hvis det gikk an, hadde hun rett og slett valgt det bort. Hengt det tilbake på kleshengeren i butikken. Men slik fungerer det jo ikke. Før eller siden blir hun nødt til å gå rundt i det plagget enten hun vil eller ei. Tenk å klatre oppover klatreveggen med to store pupper i veien! 

Von Bredow har skrevet om tweens før i serien om Andreas og Alicia (Hun & han m.fl.), som jeg likte så godt. Men denne nye trilogien har en hovedperson som i motsetning til Alicia ikke vil bli eldre, ikke vil at kroppen skal endre seg og ikke forelsker seg i eldre gutter. Ellinor minner mer om Selma i Torun Lians Ikke kledt, ikke naken (2000).
Norske barneheltinner har gjerne venninner som er mer guttegærne enn dem, og i denne boka heter venninnen Meja. Eller venninne? Hun kunne vært en av A. Audhild Solbergs superbitcher. "What Meja wants, Meja gets", pleier Leo å si. Og nå vil hun ha den nye gutten i klassen, Viktor. Problemet er at han bare ser Ellinor. Hun tegner "V" i kladdeboka si uten å vite det, begynner gradvis å tenke mer på ting hun aldri har tenkt på før. De to drar alene på stranda.
Bestevennen Leo blir sjalu, men prøver å fortsette som venner. Meja innleder på sin side en skikkelig ekkel utfrysingsaksjon. Det er katastrofalt å bli uvenner med Meja.
 
Den Ellinor mest av alt kan snakke med når ting blir vanskelig, er pappas kjæreste Jenny. Hun tør iallfall ikke skrive hemmelighetene sine i den nye dagboka, som mamma kan komme til å lese i. Nettopp forskjellene mellom Ellinors to "foreldrepar" - særlig når det gjelder materielle ting - får vi innblikk i. Og hvordan Ellinor føler seg bundet og trukket i ulike retninger.

Ellinor er verdt å bli kjent med. Det kan være uvant for barnelesere at teksten er skrevet i tredjeperson (mindre og mindre vanlig nåtildags), men det samme gjelder andre av Bredows bøker, og jeg tror vi får akkurat nok innblikk i Ellinors tanker og følelser til at det går bra.
Og så er hun ei skikkelig tøff jente som klatrer forbi både store og små gutter i klatreveggen. Det er her hun føler seg hjemme. Go Ellinor! 

Neste bok i trilogien, Leo, handler visstnok en del om forholdet mellom Leo og den bøllete storebroren hans Markus. Og kanskje vi får vite mer om den gutten Ellinor har forelska seg i; Leo vet at Viktor har en stor hemmelighet...

---

Aschehoug, 2018

Slepp meg av Kathrine Nedrejord handler om tre år eldre jenter (slutten av ungdomsskolen), men har det til felles med boka over at vi har et "trekantdrama" mellom ei populær venninne, en kjekk gutt og hovedpersonen, som her heter Anna.

Men der Ellinor ser ut til å klare seg ganske bra i samhandling med flere i klassen (før Meja går til aksjon), er Anna mer en typisk ensom og sjenert sjel som følger etter Amanda. Lar henne definere det meste. Hun vet ikke helt hvor hun selv hører til; er halvt tyrkisk, halvt samisk, og føler seg ofte annerledes i nærmiljøet i Tana. Hun har blitt avhengig av Amandas velvilje for å føle seg bra. Det kan ikke gå i lengden.

Amanda er en ekstremt manipulerende person - en begynnende psykopat? - og gjør det hun kan for å holde Anna nede, knuse det meste av selvtilliten hennes og knytte restene av den til seg selv.

Og jeg synes du er pen, kjempepen faktisk, pleier hun å si. Men folk i Norge er teite. De foretrekker blondiner, slett hår og sånn. Ja, du ser jo det. Guttene henger jo rundt meg som om jeg var magisk eller noe. Så ler hun. Men når de blir mer modne så oppdager de nok hvor pen du er. 

Når Anna tidlig i boka forteller at Samuel tok kontakt, antyder Amanda at han bare prøvde å narre Anna til å tro at han var interessert. Kanskje han har veddet med kameratene sine om at han skal klare å lure henne trill rundt?

Etter hvert som det blir helt tydelig at Samuel faktisk velger Anna, og at hun selv blir nedprioritert, spiller ikke Amanda snill mye lengre. Hun bruker flere metoder for å hevne seg. Det viser seg også etter hvert at hun har motarbeidet og baksnakket "venninnen" sin i flere år.

Denne boka er nok hakket mørkere enn Ellinor, men like god. 

---

Til slutt syns jeg det passet med et sitat fra Til ungdommen av Linn Skåber, fra munnen på en ungdom og illustrert av Lisa Aisato (s. 199). Jeg rekker ikke skrive mer om den nå, men tar den gjerne opp igjen og anbefaler den varmt.

Pitch forlag (lenke til Haugen bok), 2018