Gyldendal, 2015 |
Men plutselig fant Alicia BILDET på mobilen til Frida. Det er tatt i lett motlys, ved vinduet på rommet hennes. Alicia har på seg en singlet der skulderstroppen er dratt ned over høyre skulder, og den venstre hånden har hun kjørt inn i håret i nakken og løftet det opp litt, så lyset skinner i de lyse lokkene. Hun ser ut som hun er fjorten år, minst, på det bildet, og ikke i nærheten av så tynn og skranglete som hun føler seg i virkeligheten. Faktisk nesten litt som en ekte fotomodell.
BILDET har selvfølgelig vært profilbildet hennes siden da.
Ungdomsbokforfatter skriver barnebok, frittstående fortsettelse av Du & jeg. Voksent narrespill på Facebook (leser aner raskt uråd). Men hva med stødige, bare ikke fullt så kjekke og kule Andreas? OK, men bare når Alicia trenger en venn? Hvor langt ønsket om popularitet kan gå, også for tweens.
Samlaget, 2015 |
Eg kunne bli borte. Eg kunne forsvinne inn i den endeløysa, i spegelen bak spegelen bak spegelen. Men det var best å la vere, det forstod eg òg. For viss eg forvilla meg inn dit, ville eg ikkje kome ut i live. Eg ville aldri bli Clara att, ei jente av kjøt og blod og litt villhekskraft, vanleg og uvanleg, iblant redd og iblant... totalt løvehjarteaktig.
"Eg vil vere Clara," kviskra eg. "Berre Clara."
Så fall eg.
Bra avslutning av serien Villheks. Lettlest fantasy, særlig for venner av alt liv, sånn cirka på mellomtrinnet. Erkefienden Blodsungen setter de siste kreftene inn for å overliste og overvinne Clara (paralleller til Harry Potter og Voldemort?). Flere av personene oppdager og avgjør nye ting om seg selv. Les!
Tussilago, 2013 |
Mamma så ned på hendene sine mens onkel forklarte.
"Og det er skole der," fortsatte han. "Det er det ikke her. Der har dere ei framtid!"
Framtid? Jeg stirra på han, ville ikke flytte.
Da løfta mamma blikket. Hun så på meg, og sa "Jeg kan ikke miste deg også, Tanvir. Her må du bli fisker. Reiser vi, kan du gå på skole og lære deg å bygge båter sånn som du har drømt om. Hvis Gud vil."
Fuglene har slutta å skrike.
Jeg ser mot himmelen, håper det er sant det onkel fortalte. At det ikke er et knep for å få oss vekk herfra.
Novellesamling om barn med helt ulike liv, forskjellige steder i verden. Norsk skolegutt får leukemi, og klassen er i sjokk. Banglajente har flyktet til storbyen med mor og lillesøster fordi faren ville gifte henne bort. Ulike typer lidelse og viktige vendepunkter, men også håp. Lettlest, muligens også litt lettvinn i avslutningene?
Figenschou, 2014 |
Per-Conrad løper ut til Jenny og den ventende ballongen, og Jenny roper: "Promp i ballongen, Per-Åge!"
Per-Conrad nøler. Han er forfjamset.
"Jeg er visst ikke helt meg selv i dag," sier han.
"Promp for harde livet!" roper Jenny.
Til slutt setter Per-Conrad baken mot ballongåpningen og slipper verdenshistoriens største fjert. Endelig letter ballongen.
Sprøtt og snørrete eventyr med jenteheltinne. På magisk vis skifter hun størrelse i takt med selvtilliten. Busemennene er ufyselige, men har et ganske så menneskelig ønske inni seg. Og så blir det forviklinger. Perfekt til høytlesning for småskoletrinnet (når lesehesten tenker jobb)!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar