Fra Verden er en boble til Everything, Everything (bok til film)

Aschehoug, 2016

Verden er en boble av Nicola Yoon tok jeg tak i fordi bloggeren Moonstar's Bokverden valgte den til en bok til film-lesesirkel på Facebook. Boka, som kom på norsk i 2016, ble film i 2017 med den engelske tittelen Everything, Everything. Jeg så filmen etterpå - og skrev noen notater for meg selv i forkant der jeg tippet på hva som ville være med eller ikke i filmen.

En stor hemmelighet blir avslørt mot slutten av boka/ filmen, og denne vil jeg ikke røpe i tilfelle du ikke har lest eller sett fortellingen enda. Likevel kan det være en fordel å lese boka (hvis du har tenkt å gjøre det) før du leser dette.

Først litt om handlinga i boka

Madeline (Maddy) feirer 18-årsdagen sin med moren. Bursdagsfeiringen har vært slik helt siden faren og broren døde da Maddy var liten. Men det er ikke bare det at hun bare har moren å feire med: hun må gjøre det hjemme, innendørs. Vår heltinne er hyperallergisk og har ingen som helst motstandskraft mot det som fins av bakterier utenfor det lekre, spesiallagde huset med egen luftsluse. Moren er lege og ordner alt av helsesjekk og medisinering.
Maddy får nettundervisning og gjør det bra på skolen - når vi møter henne lager hun modeller av hus med interiør - og leser masse. Bøkene hun får er sterilt innbundet. Fantasien får fullt spillerom, men hun ser ikke akkurat lyst på en fremtid uten fysisk frihet og uten å møte andre mennesker enn moren og sykepleieren Carla, som blir som en ekstramor.

Så skjer det klassiske: en helt dukker opp og røsker opp i tilværelsen. Olly. En jevnaldrende, svartkledd ny nabo som er litt av en akrobat og har et hemmelig sted på taket. De to har innsyn inn i rommene til hverandre og begynner å kommunisere - både på nett og ved hjelp av lapper på vinduene. Etter hvert som forelskelsen tar tak blir det umulig å ikke møtes også fysisk. Men først når Madeline ser Olly bli slått av faren sin, glemmer hun alt om at utsiden er farlig.

Så noen kommentarer til filmen

• Siden jeg hadde sett filmplakaten på forhånd, visste jeg hvem som skulle spille Maddy (Amandla Stenberg; Rue fra Hunger Games) og Olly (Nick Robinson; Simon fra Love, Simon). Jeg så også disse skuespillerne for meg mens jeg leste. Jeg syns valgene var ok, selv om både hovedskuespillerne og biskuespillerne framstår som striglede, penere enn jeg hadde forestilt meg det. Det gjør litt med realismen, men er vel også typisk Hollywood.
• Madelines halvt japanske opphav (som hos forfatterens egen datter) tippet jeg at de ville fikse på, og det stemte. Moren ble afroamerikaner. Kanskje lettere å finne skuespillere da?
   
• Jeg hadde gledd meg til å se Ollys parkour-øvelser, men her "briefet" han bare med helt enkel skateboarding. Det er Maddy som er akrobaten i filmen; hun står blant annet på hendene uten noe problem (i boka må Olly hjelpe henne). Olly framstår som en helt gjennomsnittlig, søt gutt som det ikke er noe spesielt ved. En får vite lite om ham. Maddy er den som skinner.
• Siden hovedpersonen i boka var 18 og jeg så på filmen som et klassisk romantisk tenåringsdrama, tippet jeg at de ville senke alderen på Maddy. Men det gjorde de faktisk ikke. Hun er 18, altså myndig etter våre regler, men framstår på mange måter som en typisk - om enn rolig og reflektert - yngre tenåring. Livssituasjonen hennes gjør noe med myndigheten, selvfølgelig.
• Boka gir uttrykk for en viss seksuell spenning både mellom Maddy og Olly og inni Maddys fantasier (som fullstendig isolert lengter hun etter berøring); dette blir dempet i filmen, som jeg ventet meg i en amerikansk ungdomsfilm. Selv om filmen tar med en sexscene fra boka, blir den en klassisk kysse/ litt hud/ fade ut/ våkne opp i samme seng-scene som da "forsvarer" en lav aldersgrense.
• Maddys sykdom blir framstilt på en litt annen måte. På den ene siden har de hygieniske tiltakene blitt minsket: bøkene har ingen spesialomslag når Maddy får dem, og hun får til og med besøk av en ekstra person: Carlas datter (og i ekstramaterialet: læreren sin). På den andre siden er helsereaksjonen på Maddys første tur ut mer alvorlig - og denne forskjellen mellom bok og film er ganske påtagelig.
• Stedene som var beskrevet i boka var omtrent som jeg hadde sett for meg det, selv om solrommet, hvor de to møtes fysisk for første gang, var mye finere og åpnere enn jeg tenkte. Ollys takrom, hvor Olly og Maddy også møtes og hvor han har sitt fristed, er derimot utelatt fra filmen. 
• Som en bonus har filmskaperne latt Olly og Maddy "møtes" inne i Maddys modeller av innredde hus. De skriver egentlig eposter eller chattemeldinger til hverandre, men i filmvarianten "snakker" de sammen. En flott synliggjøring av det som skjer i kommunisjonen dem imellom, og vakkert gjort - for eksempel ser vi hvordan Maddy flyter bakover i verdensrommet, vekk fra Olly, når hun i virkeligheten tar avstand på nett. 
• Boka har et muntlig, dagbokpreget språk med en del lister, og dette blir ganske greit overført til filmen med (passe) mye bruk av voiceover.

Alt i alt syns jeg filmen ytte boka rettferdighet, og selv om Olly dessverre blir mindre spennende og en ikke får bli kjent med ham så gradvis og grundig som i boka, blir Maddys følelser og lengsler formidlet på en fin måte.

Hvis en så ser en DVD-versjon med utelatte scener (som jeg gjorde), får en med seg enda flere personer og mer av handlingen fra boken.

I år kommer en filmatisering av en annen av Yoons bøker: Sola er også en stjerne. Den handler visstnok om et romantisk møte mellom ei jamaicansk jente som snart blir kastet ut av USA og en koreansk gutt. Enda mer spennende, syns nå jeg!