Adventsutfordring, del 9

Jeg bare venter på at Buffy skal snu seg rundt.
Hun klarer sånt.

Gårsdagens utfordring var rett og slett "Buffy".

Sommeren 2010 var begynnelsen på min Buffy-dilla, og det ble kjøp av hele serien (pluss Angel) med tilhørende dvd-titting i "Buffy-gjengen", kjøp av faktabøker og romaner og tegneserier...det meste handlet rett og slett om Buffy.
Nå er den verste tenåringsekstasen over, og filmene og bøkene står der og samler littegrann støv. Men er magien over? Burde jeg egentlig bare glemme den spretne vampyrdreperen med følge? Det var det jeg ville prøve å finne ut.

Jeg så episoden Something blue fra sesong 4, hvor Buffys venn Willow prøver å fjerne sin egen kjærlighetssorg med hjelp av hekseri - og det går helt galt...
Etterpå leste jeg fortellinga One Thing or Your Mother fra ei roman-samlebok; her må Buffy redde Sunnydale fra en demon som fratar innbyggerne drømmesøvnen.

Hva kan jeg si?
Det ble litt nostalgisk. Kjekt å gli litt inn i Buffyverset igjen og vite at jeg husker hva som skjedde. Der kom den personen inn, ja, og der er det frampek til det... Jeg har fått litt avstand til det hele og kan se på oppbygningen av spenning, effekter (i tv-serien), hvordan karakterene blir framstilt, om det fins et tema jeg kan lære noe av. Ja da, jeg vet det høres kjedelig ut, men det ble en interessant kveld!  Og Buffy-tingene blir foreløpig stående der de er.

Ellers har jeg nå begynt på tegneseriebøkene om Buddha - "prinsen som våknet" av Osamu Tezuka, og har lest 2 av 4. Spennende fortellinger og en mytologi som jeg egentlig husker lite fra fra skolen. Litt usikker på hvor mye som er mytologi og hva som er forfatterens diktning. Men nå aner jeg hvor Terry Pratchetts skilpadde Great A'Tuin kommer fra (riktig nok ikke buddhismen, men hinduismen)!