Er hun helt eller bestevenn, rival eller skurk eller bare en uinteressant biperson? Er hun grunnleggende sympatisk eller lite likandes? Betyr hun noe spesielt for hovedpersonen? Eller er hun en hovedperson selv? Jeg vet om to romaner med fornavnet mitt i tittelen: Synne gatebarn av Mecka Lind fra 1990 og Synnes puslespill av Lisette Askø, ny i fjor. Kanskje det fins flere? I begge bøkene er det en jente som virkelig sliter. Ellers mener jeg å huske at jeg har lest ei lettlest barnebok og en ungdomsroman hvor Synne er en mobber, altså en usympatisk person.
Synne opptrer også i Kristian Klausens nye roman, Mitt liv var et hett bibliotek, som jeg kikket i mens jeg satt i bibliotekskranken. Hun er en biperson og venninna til hovedpersonens kjæreste Turid. Selv om jeg heller ikke identifiserte meg med henne, merket jeg at jeg skjerpet sansene når jeg leste "Synne...". (Jeg røper ikke mer!)
Ellers fant jeg nylig fram Bjørnstjerne Bjørnson fra bibliotekhyllene, og leste i Synnøve Solbakken. Jeg vet ikke hvor gammel jeg var da jeg leste den fortellingen for første gang, men jeg husker at jeg drømte meg inn i Synnøves rolle da - hun som det liksom skinte av, som var hovedpersonens store kjærlighet, som en kunne stole på. Jeg husker også at jeg likte Bjørnsons måte å skrive på, og gjør det nok også i dag.
 |
| Lydbokforlaget |
Hva skjer med lesingen din hvis du finner navnet ditt i en bok?
Går det deg bare hus forbi, eller stopper du opp og sammenligner deg selv med ham/ henne?
Slike stopp kan, hvis en ikke passer på, ødelegge for leseropplevelsen. Men de kan også få en til å tenke. Hva ville jeg gjort hvis jeg var den personen som har mitt navn i denne boka?
 |
| Dagens utfordring. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar