Her er noen minutter med bokprat - til deg!
(Lista over titlene ser du når du ser videoen på YouTube.)
OBS - retting: bistandsarbeiderne i Før flommen tar oss er svenske, ikke norske.
Og det ekstra lydsporet til Bims, stakkars, skal jeg rette på. (Han ble så fortvila da han skjønte at den fine innspillinga han hadde gjort ble avslørt som ikke direktesendt. Men sånn er det nå.)
Og over nyttår regner jeg med at det kommer en Best i 2013-video. Har du innspill, blir jeg glad for dem!
lørdag 21. desember 2013
torsdag 19. desember 2013
Adventsutfordring, del 17-19
Tirsdagens utfordring var:
Lese siste side først!Og det prøvde jeg, jeg som aldri leser siste side i ei bok før det er dens tur.
Det var interessant. Jeg prøvde det på tre bøker som jeg ikke tror jeg kommer til å lese, men som jeg ville vite litt om.
Akkurat som når jeg starter på ei bok fikk jeg også i slutten vite litt om språket, forfatterspråket og oversetterspråket.
Jeg fikk også - selvfølgelig - vite konklusjonen, og i iallfall et par tilfeller gjorde det meg nysgjerrig på hvordan de kom fram til den. Så kanskje jeg skulle lese fra starten likevel? En av bøkene sluttet med en cliffhanger og er naturlig nok første bok i en spenningsserie. Denne sistesida var såpass dårlig skrevet at jeg ikke fikk lyst til å lese mer, dessverre.
Neste dag (dvs i går) var det tid for å rydde litt i klesskapet og finne bøker å gi til Fretex. Blant annet en juletopp som er nydelig, men som ikke passer til meg.
Dokumentert her:
Og i kveld har jeg...puslet puslespill. Puslespillet kjøpte jeg på en turistbutikk i Wisconsin i sommer, og det skal bli et hjortepar ved ei elv inne i skogen. Nydelige farger på motivet. Ti brikker var målet i adventsutfordringa, men da jeg først var godt i gang ble det vanskelig å slutte.
Det er så spennende å se motivet gradvis komme fram. Finne akkurat den rette nabobrikken til brikken som er der fra før. Litt som i det virkelige livet, kanskje? Hver og en må prøve å pusle sammen livet sitt og få det til å passe sammen med andres. Noen har det litt som i sangen under.
Lese siste side først!Og det prøvde jeg, jeg som aldri leser siste side i ei bok før det er dens tur.
Det var interessant. Jeg prøvde det på tre bøker som jeg ikke tror jeg kommer til å lese, men som jeg ville vite litt om.
Akkurat som når jeg starter på ei bok fikk jeg også i slutten vite litt om språket, forfatterspråket og oversetterspråket.
Jeg fikk også - selvfølgelig - vite konklusjonen, og i iallfall et par tilfeller gjorde det meg nysgjerrig på hvordan de kom fram til den. Så kanskje jeg skulle lese fra starten likevel? En av bøkene sluttet med en cliffhanger og er naturlig nok første bok i en spenningsserie. Denne sistesida var såpass dårlig skrevet at jeg ikke fikk lyst til å lese mer, dessverre.
Neste dag (dvs i går) var det tid for å rydde litt i klesskapet og finne bøker å gi til Fretex. Blant annet en juletopp som er nydelig, men som ikke passer til meg.
Dokumentert her:
Og i kveld har jeg...puslet puslespill. Puslespillet kjøpte jeg på en turistbutikk i Wisconsin i sommer, og det skal bli et hjortepar ved ei elv inne i skogen. Nydelige farger på motivet. Ti brikker var målet i adventsutfordringa, men da jeg først var godt i gang ble det vanskelig å slutte.
Det er så spennende å se motivet gradvis komme fram. Finne akkurat den rette nabobrikken til brikken som er der fra før. Litt som i det virkelige livet, kanskje? Hver og en må prøve å pusle sammen livet sitt og få det til å passe sammen med andres. Noen har det litt som i sangen under.
lørdag 14. desember 2013
Adventsutfordring, del 12-14
Da jeg begynte med denne adventskalenderen hadde jeg tenkt at det skulle bli artig. Spennende. Ikke stressende. Vel, det ble sistnevnte. Også. En ekstra ting å tenke på. Av og til kjekt. Jeg prøver å fullføre likevel:) Og tar med meg erfaringen til neste år.
Utfordringa for to dager siden var en "julesang-kveld". For meg ble det synging av julesanger på adventsmøtet i bygdekvinnelaget jeg er med i. Koselig. Lett for at sangen går for lyst for mange, obs! Julesanger er nydelige, stort sett, men for notert (skrevet i notene) for lyse for folk flest. Julesang-allsang skal være noe vi gjør sammen, og så føler mange sangere seg utenfor fordi de ikke kan bli med på alt uten å skade stemmen. Jeg tipper at mange bare lar andre synge og har lært seg å bare lytte. Og det kan også være veldig fint, forsåvidt. "O helga natt" må jeg bare få med meg i løpet av ei førjulstid, spent på om jeg får hørt den på konsert i kveld!
Utfordringa i går var "skriv et julekort". Og det gjorde jeg, og ga det til den hyggelige mannen i fiskebutikken som alltid plystrer melodier og har måkeskrik på høyttalerne (om sommeren). Sørlendingen i meg smelter da.
Nå i helga skal jeg ut og reise, og vet ikke hva jeg får tid til å blogge om eller gjøre av utfordringer. Men har snudd dagens lapp, og der stod det:
Det blir av enkleste slag, med et dikt jeg skrev for to år siden. Ha en fin dag, om den er snødekt eller ikke!
Utfordringa for to dager siden var en "julesang-kveld". For meg ble det synging av julesanger på adventsmøtet i bygdekvinnelaget jeg er med i. Koselig. Lett for at sangen går for lyst for mange, obs! Julesanger er nydelige, stort sett, men for notert (skrevet i notene) for lyse for folk flest. Julesang-allsang skal være noe vi gjør sammen, og så føler mange sangere seg utenfor fordi de ikke kan bli med på alt uten å skade stemmen. Jeg tipper at mange bare lar andre synge og har lært seg å bare lytte. Og det kan også være veldig fint, forsåvidt. "O helga natt" må jeg bare få med meg i løpet av ei førjulstid, spent på om jeg får hørt den på konsert i kveld!
Utfordringa i går var "skriv et julekort". Og det gjorde jeg, og ga det til den hyggelige mannen i fiskebutikken som alltid plystrer melodier og har måkeskrik på høyttalerne (om sommeren). Sørlendingen i meg smelter da.
Nå i helga skal jeg ut og reise, og vet ikke hva jeg får tid til å blogge om eller gjøre av utfordringer. Men har snudd dagens lapp, og der stod det:
Det blir av enkleste slag, med et dikt jeg skrev for to år siden. Ha en fin dag, om den er snødekt eller ikke!
Nakne fingre
Har du
i det siste
kjent på snøen
med nakne fingre?
– Synne
i det siste
kjent på snøen
med nakne fingre?
– Synne
onsdag 11. desember 2013
Adventsutfordring, del 11. (eller: navnet mitt i ei bok)
Jeg har et fornavn som ikke er fryktelig vanlig. Ikke veldig uvanlig heller, men såpass at det har hendt at jeg har måttet stave det. Derfor er det ikke så ofte brukt i bøker jeg leser, men når det er det oppdager jeg at jeg blir ekstra oppmerksom. Den Synne som blir omtalt her, ligner hun på meg?
Er hun helt eller bestevenn, rival eller skurk eller bare en uinteressant biperson? Er hun grunnleggende sympatisk eller lite likandes? Betyr hun noe spesielt for hovedpersonen? Eller er hun en hovedperson selv? Jeg vet om to romaner med fornavnet mitt i tittelen: Synne gatebarn av Mecka Lind fra 1990 og Synnes puslespill av Lisette Askø, ny i fjor. Kanskje det fins flere? I begge bøkene er det en jente som virkelig sliter. Ellers mener jeg å huske at jeg har lest ei lettlest barnebok og en ungdomsroman hvor Synne er en mobber, altså en usympatisk person.
Synne opptrer også i Kristian Klausens nye roman, Mitt liv var et hett bibliotek, som jeg kikket i mens jeg satt i bibliotekskranken. Hun er en biperson og venninna til hovedpersonens kjæreste Turid. Selv om jeg heller ikke identifiserte meg med henne, merket jeg at jeg skjerpet sansene når jeg leste "Synne...". (Jeg røper ikke mer!)
Ellers fant jeg nylig fram Bjørnstjerne Bjørnson fra bibliotekhyllene, og leste i Synnøve Solbakken. Jeg vet ikke hvor gammel jeg var da jeg leste den fortellingen for første gang, men jeg husker at jeg drømte meg inn i Synnøves rolle da - hun som det liksom skinte av, som var hovedpersonens store kjærlighet, som en kunne stole på. Jeg husker også at jeg likte Bjørnsons måte å skrive på, og gjør det nok også i dag.
Hva skjer med lesingen din hvis du finner navnet ditt i en bok?
Går det deg bare hus forbi, eller stopper du opp og sammenligner deg selv med ham/ henne?
Slike stopp kan, hvis en ikke passer på, ødelegge for leseropplevelsen. Men de kan også få en til å tenke. Hva ville jeg gjort hvis jeg var den personen som har mitt navn i denne boka?
Er hun helt eller bestevenn, rival eller skurk eller bare en uinteressant biperson? Er hun grunnleggende sympatisk eller lite likandes? Betyr hun noe spesielt for hovedpersonen? Eller er hun en hovedperson selv? Jeg vet om to romaner med fornavnet mitt i tittelen: Synne gatebarn av Mecka Lind fra 1990 og Synnes puslespill av Lisette Askø, ny i fjor. Kanskje det fins flere? I begge bøkene er det en jente som virkelig sliter. Ellers mener jeg å huske at jeg har lest ei lettlest barnebok og en ungdomsroman hvor Synne er en mobber, altså en usympatisk person.
Synne opptrer også i Kristian Klausens nye roman, Mitt liv var et hett bibliotek, som jeg kikket i mens jeg satt i bibliotekskranken. Hun er en biperson og venninna til hovedpersonens kjæreste Turid. Selv om jeg heller ikke identifiserte meg med henne, merket jeg at jeg skjerpet sansene når jeg leste "Synne...". (Jeg røper ikke mer!)
Ellers fant jeg nylig fram Bjørnstjerne Bjørnson fra bibliotekhyllene, og leste i Synnøve Solbakken. Jeg vet ikke hvor gammel jeg var da jeg leste den fortellingen for første gang, men jeg husker at jeg drømte meg inn i Synnøves rolle da - hun som det liksom skinte av, som var hovedpersonens store kjærlighet, som en kunne stole på. Jeg husker også at jeg likte Bjørnsons måte å skrive på, og gjør det nok også i dag.
 |
| Lydbokforlaget |
Hva skjer med lesingen din hvis du finner navnet ditt i en bok?
Går det deg bare hus forbi, eller stopper du opp og sammenligner deg selv med ham/ henne?
Slike stopp kan, hvis en ikke passer på, ødelegge for leseropplevelsen. Men de kan også få en til å tenke. Hva ville jeg gjort hvis jeg var den personen som har mitt navn i denne boka?
 |
| Dagens utfordring. |
tirsdag 10. desember 2013
Adventsutfordring, del 10
I dag var utfordringa mi å lage julepynt.
Jeg hadde kjøpt en grunnpakke med sølvstrimler i bokhandelen for å lage stjerner som jeg kanskje skal henge opp på det lille juletreet mitt.
Da jeg åpnet pakken fikk jeg se en oppskrift som jeg vagt kjente igjen fra førjulshobbykvelder med mamma og lillesøster for mange år siden. Koselig. Jeg satte i gang med sånn tålig friskt mot. Syntes nok at oppskriften var litt uklar, men...
Grrrrrr. Så langt kom jeg. Så ble det bare krøll.
HVORFOR hadde de ikke skrevet numre på tegninga til disse strimlene, når oppskriften henviser til slike numre (strimmel 1 og 2, a og b osv.)? Det var fryktelig vanskelig å finne ut av. Og vanligvis er jeg godvenner med bruksanvisninger.
Jeg stirret og stirret på de små tegningene. Plutselig så jeg noen prikker helt ytterst på strimlene på tegninga. Hva kunne det være? Jeg bøyde meg nærmere.
Kan dere se numrene? Tenkte ikke det, nei. Men de ER der, utrolig nok. Jeg har lagt spissen av en tannpirker inntil for å vise størrelsesforholdene.
Forstørrelsesglass burde helt klart fulgt med i pakken, men det kan jeg iallfall ikke finne.
Utsetter resten av pyntinga, jeg.
Jeg hadde kjøpt en grunnpakke med sølvstrimler i bokhandelen for å lage stjerner som jeg kanskje skal henge opp på det lille juletreet mitt.
Da jeg åpnet pakken fikk jeg se en oppskrift som jeg vagt kjente igjen fra førjulshobbykvelder med mamma og lillesøster for mange år siden. Koselig. Jeg satte i gang med sånn tålig friskt mot. Syntes nok at oppskriften var litt uklar, men...
Grrrrrr. Så langt kom jeg. Så ble det bare krøll.
HVORFOR hadde de ikke skrevet numre på tegninga til disse strimlene, når oppskriften henviser til slike numre (strimmel 1 og 2, a og b osv.)? Det var fryktelig vanskelig å finne ut av. Og vanligvis er jeg godvenner med bruksanvisninger.
Jeg stirret og stirret på de små tegningene. Plutselig så jeg noen prikker helt ytterst på strimlene på tegninga. Hva kunne det være? Jeg bøyde meg nærmere.
Kan dere se numrene? Tenkte ikke det, nei. Men de ER der, utrolig nok. Jeg har lagt spissen av en tannpirker inntil for å vise størrelsesforholdene.
Forstørrelsesglass burde helt klart fulgt med i pakken, men det kan jeg iallfall ikke finne.
Utsetter resten av pyntinga, jeg.
Adventsutfordring, del 9
 |
| Jeg bare venter på at Buffy skal snu seg rundt. Hun klarer sånt. |
Sommeren 2010 var begynnelsen på min Buffy-dilla, og det ble kjøp av hele serien (pluss Angel) med tilhørende dvd-titting i "Buffy-gjengen", kjøp av faktabøker og romaner og tegneserier...det meste handlet rett og slett om Buffy.
Nå er den verste tenåringsekstasen over, og filmene og bøkene står der og samler littegrann støv. Men er magien over? Burde jeg egentlig bare glemme den spretne vampyrdreperen med følge? Det var det jeg ville prøve å finne ut.
Jeg så episoden Something blue fra sesong 4, hvor Buffys venn Willow prøver å fjerne sin egen kjærlighetssorg med hjelp av hekseri - og det går helt galt...
Etterpå leste jeg fortellinga One Thing or Your Mother fra ei roman-samlebok; her må Buffy redde Sunnydale fra en demon som fratar innbyggerne drømmesøvnen.
Hva kan jeg si?
Det ble litt nostalgisk. Kjekt å gli litt inn i Buffyverset igjen og vite at jeg husker hva som skjedde. Der kom den personen inn, ja, og der er det frampek til det... Jeg har fått litt avstand til det hele og kan se på oppbygningen av spenning, effekter (i tv-serien), hvordan karakterene blir framstilt, om det fins et tema jeg kan lære noe av. Ja da, jeg vet det høres kjedelig ut, men det ble en interessant kveld! Og Buffy-tingene blir foreløpig stående der de er.
Ellers har jeg nå begynt på tegneseriebøkene om Buddha - "prinsen som våknet" av Osamu Tezuka, og har lest 2 av 4. Spennende fortellinger og en mytologi som jeg egentlig husker lite fra fra skolen. Litt usikker på hvor mye som er mytologi og hva som er forfatterens diktning. Men nå aner jeg hvor Terry Pratchetts skilpadde Great A'Tuin kommer fra (riktig nok ikke buddhismen, men hinduismen)!
søndag 8. desember 2013
Adventsutfordring, del 8
Jeg fikk ikke gjennomført noen adventsutfordring i dag.
MEN jeg fikk lest.
Eller, lest noe og så bladd litt og blafret litt med sidene og lest mer.
Altså ikke fra a til å. Men slukt passasjer og gledet meg over beskrivelser og levd meg litt inn i personene.
(Tenkte bittelitt på at det er irriterende at jeg ikke vil kunne skrive to av bøkene opp på lista mi, der skriver jeg bare opp de jeg leser fra a til å, så samvittighetsfull er denne Lesehesten, men nå nevner jeg dem her.) Kjenner at det var godt å få lese det jeg leste.
Tenke på det. Gruble litt, til og med. På hvor rare vi mennesker er. Hvordan vi alle trenger varme og nærhet og av og til handler som om vi ikke gjorde det. Eller kanskje som om vi ikke kan få nok?
Kvinner før jul av Marianne Fastvold og Agnes i senga av Heidi Linde og Hjem til meg av Trude Marstein.
Og så tenkte jeg at det var nok utfordring. Det var greit for denne dagen.
MEN jeg fikk lest.
Eller, lest noe og så bladd litt og blafret litt med sidene og lest mer.
Altså ikke fra a til å. Men slukt passasjer og gledet meg over beskrivelser og levd meg litt inn i personene.
(Tenkte bittelitt på at det er irriterende at jeg ikke vil kunne skrive to av bøkene opp på lista mi, der skriver jeg bare opp de jeg leser fra a til å, så samvittighetsfull er denne Lesehesten, men nå nevner jeg dem her.) Kjenner at det var godt å få lese det jeg leste.
Tenke på det. Gruble litt, til og med. På hvor rare vi mennesker er. Hvordan vi alle trenger varme og nærhet og av og til handler som om vi ikke gjorde det. Eller kanskje som om vi ikke kan få nok?
Kvinner før jul av Marianne Fastvold og Agnes i senga av Heidi Linde og Hjem til meg av Trude Marstein.
Og så tenkte jeg at det var nok utfordring. Det var greit for denne dagen.
 |
| Gyldendal, 2012 |
 |
| Gyldendal, 2011 |
 |
| Gyldendal, 2012 |
lørdag 7. desember 2013
Adventsutfordring, del 7
 |
| Pappa pynter alltid veien inn til huset. |
J-U-L
tre bokstaver
rommer så mye
flere titalls forskjellige følelser
som bare blir sterkere i møte med det ordet
dypt, dypt inne i
milliarder av mennesker
(inne i meg:
forventning,
glede,
varme,
samtidig vemod)
noen av disse menneskene
møter jeg
møter du
men sjelden får vi se helt inn
i hjertet
gjennom øynene
Og hva gjør vi
hvis vi får se det?
(jeg har lært meg
å se vekk)
Synne 7. des. 2013
Baksjå og framsjå: november
 |
| November i Ål...før snøen forsvant. Og kom igjen. |
Selv om det i disse adventstidene er mest fokus på dagene som kommer, går det an å lage et oppsummeringsinnlegg for de som gikk.
Her kan du lese bloggoppsummeringa for oktober.
Og FOR en aktivitet på bloggen her i november! Hele FIRE innlegg! Av dem så mye som TO direkte bokrelaterte. (Nok syting.)
De to handlet om grafiske fortellinger og om tre ganske spennende bøker lest i novembervinden.
Ellers leste jeg i november (titlene står her):
- ei veldig sterk bok om sykdommen ME. Uforstand og maktmisbruk av alvorlig syke mennesker. I Norge. Helt opp til 2011. Jeg fikk lyst til å utføre en razzia i ME-bøkene på biblioteket, faktisk. Ikke gjort.
- tre barnebøker som kom på kulturfondordninga til biblioteket. Fine på hver sin måte. Brageprisnominerte Brune var den enkleste, men også den fineste.
- en amerikansk ungdomsroman om hva som kan skje etter en nesten-voldtekt
- en norsk ungdomsroman om hva som kan skje med et nygift ektepar i Dubai... dramatikk.
- ei samling med erotiske noveller for ungdom. Det fins!
- en dansk krimroman av en av mine favorittforfattere (Lene Kaaberbøl), kjøpt selv på pocketsalg i bokhandelen. Plutselig kom jeg på at jeg hadde en leseutfordring i år! Har lest 5 av 10 krimromaner til nå, og jeg vil ikke stresse. Men denne var utrolig bra. Jeg skjønner at jeg liker bedre realistiske plot og problemstillinger i krimmen enn det som fins i den mer "spekulative" psykopatisk massemorder-krimmen.
Samtidig som det blir mer grusomt fordi en vet at slike ting - her barnekidnapping - skjer i virkeligheten. Akkurat nå når jeg skriver dette, kanskje.
Kan noen av disse toppe Best i 2013-lista?
- Jeg tviler på at jeg lager en kategori for "krim", men i så fall henger Gutten i kofferten høyt.
- Habibi må være den vakreste boka jeg har lest i år.
- Engelen fra helvete er sannsynligvis den sprøeste.
- Jeg er nettopp ferdig med Gregor og Baneprofetien av Suzanne Collins. Litt usikker på om det blir innlegg om den.
- Jeg har fått lånt meg Lyset, siste murstein i Gone-serien av Michael Grant (dystopi/mutantserie), og gleder meg til den! Spent på om jeg klarer å huske hva som skjedde i den forrige, eller om jeg trenger en oppfriskning.
- Jeg har også lånt to helt realistiske romaner som jeg tror blir bra, Hjem til meg av Trude Marstein og Mitt liv var et hett bibliotek av Kristian Klausen.
- burde jeg kanskje skrive om Catching fire? Ellers nærmer det seg tiden for Hobbiten: Smaugs ødemark, som jeg mest sannsynlig kommer til å se på kino.
fredag 6. desember 2013
Adventsutfordring, del 6
Argh.
Det skulle være mest gøy. Jeg liker sånne prosjekter.
Så ble det slit på grunn av gamle programmer og mystisk forsvunne filer og teknisk styr.
Men her er resultatet, til sist.
Dere som leste forrige innlegg vet hvor jeg fant diktet jeg leser i starten!
Det skulle være mest gøy. Jeg liker sånne prosjekter.
Så ble det slit på grunn av gamle programmer og mystisk forsvunne filer og teknisk styr.
Men her er resultatet, til sist.
Dere som leste forrige innlegg vet hvor jeg fant diktet jeg leser i starten!
onsdag 4. desember 2013
Adventsutfordring, del 4
Dagens utfordring var:
Jommen sa jeg "utfordring". Koseutfordring! Og det var veldig godt, etter en lang dag med jobb, forestilling med vokalgruppa på Gol og kjøring hjem i snøkav. Og dette blir forhåpentligvis det nærmeste denne bloggeren kommer rosablogging. (Merk: ingen produktplassering! Bortsett fra siste punkt, kanskje. Men musikk er liksom ok og ikke så veldig rosabloggete.)
Nå har jeg ikke badekar, men man tager hva man haver. Det ble:
- fotbad med agurksåpe og lynghonning (aner ikke egentlig hva sistnevnte er godt for på spafronten, ser på det som et eksperiment. Hvis ikke føttene er prikkete og opphovna i morgen var det ok.) Tilhørende fotbalsam.
- samtidig drikking av sjokoladete (?), sittende i godstol med badekåpe på
- Christmas in Vienna 3 på TV-cdspilleren (her kan du se et klipp fra YouTube)
tirsdag 3. desember 2013
Adventskalender, utfordring 3
Dagens utfordring var en slags gi det videre-utfordring. Eller den kan iallfall bli det. Hvem vet?
Dikt-gerilja er vel egentlig ikke et ordentlig ord. Men jeg bruker det fra i dag av (!) og tenker på overraskelser som har med dikt å gjøre. Fortrinnsvis positive overraskelser.
Selv om jeg ikke leker være glad-leken med Polyanna lenger, kan det være kjekt å gjøre noe som gleder andre. Denne gangen poetisk. Etter litt leting i bibliotekets gamle sangtekstperm fant jeg diktet under, som ble skrevet av den kulturradikaleren og litteraturkritikeren Georg Brandes (1842-1927). Perfekt for en dikt-gerilja?
Det ble ikke høytlesing, men kopiering og utdeling på jobb og delvis utenfor - til hvem som helst, egentlig.
Dagen i dag er en merkelig dag.
Den er din.
Dagen i går slapp deg ut av hendene.
Den kan ikke få annet innhold
enn det du alt har gitt den.
Dagen i morgen
har du ikke noe løfte på.
Du vet ikke om du kan regne med å råde over den.
Men dagen i dag har du.
Det er det eneste du kan være sikker på.
Den kan du fylle med hva du vil.
Benytt deg av det.
I dag kan du glede et menneske.
I dag kan du hjelpe en annen.
I dag kan du leve slik at noen i kveld
er glad for at du er til.
Dagen i dag er en betydningsfull dag.
Den er din.
~ G. Brandes
Dikt-gerilja er vel egentlig ikke et ordentlig ord. Men jeg bruker det fra i dag av (!) og tenker på overraskelser som har med dikt å gjøre. Fortrinnsvis positive overraskelser.
Selv om jeg ikke leker være glad-leken med Polyanna lenger, kan det være kjekt å gjøre noe som gleder andre. Denne gangen poetisk. Etter litt leting i bibliotekets gamle sangtekstperm fant jeg diktet under, som ble skrevet av den kulturradikaleren og litteraturkritikeren Georg Brandes (1842-1927). Perfekt for en dikt-gerilja?
Det ble ikke høytlesing, men kopiering og utdeling på jobb og delvis utenfor - til hvem som helst, egentlig.
Dagen i dag er en merkelig dag.
Den er din.
Dagen i går slapp deg ut av hendene.
Den kan ikke få annet innhold
enn det du alt har gitt den.
Dagen i morgen
har du ikke noe løfte på.
Du vet ikke om du kan regne med å råde over den.
Men dagen i dag har du.
Det er det eneste du kan være sikker på.
Den kan du fylle med hva du vil.
Benytt deg av det.
I dag kan du glede et menneske.
I dag kan du hjelpe en annen.
I dag kan du leve slik at noen i kveld
er glad for at du er til.
Dagen i dag er en betydningsfull dag.
Den er din.
~ G. Brandes
mandag 2. desember 2013
Adventskalender, utfordring 2
God 2. desember! Utfordring nummer 2 ble slik:
Kjør et sted du aldri har vært før!
I Ål fins det mange småveier. Heieveier, gardsveier, stølsveier, fjellveier, myrveier (er det et ord?). Jeg har naturlig nok ikke vært i alle. Men jeg kjørte en del i den tida jeg øvelseskjørte og har også vært passasjer på fjellturer med venner, så jeg måtte studere kartet nøye.
Jeg valgte å kjøre til Torpoåsen, som ligger mellom Ål og Gol/ Hemsedal. Jeg hadde egentlig tenkt meg ganske langt inn på åsen, men tida før seinvakta strakk ikke til. Men jeg fikk dokumentert det hele, jamfør bomlapp over og dette bildet:
(Ingen av delene er bevis på at jeg har vært på et nytt sted, der må dere bare tro denne ærlige sørlandslesehesten på hennes ord.)
Hva fikk jeg så av denne utfordringa?
Og hvor ofte er du på steder du aldri før har kjørt til?
Kjør et sted du aldri har vært før!
I Ål fins det mange småveier. Heieveier, gardsveier, stølsveier, fjellveier, myrveier (er det et ord?). Jeg har naturlig nok ikke vært i alle. Men jeg kjørte en del i den tida jeg øvelseskjørte og har også vært passasjer på fjellturer med venner, så jeg måtte studere kartet nøye.
Jeg valgte å kjøre til Torpoåsen, som ligger mellom Ål og Gol/ Hemsedal. Jeg hadde egentlig tenkt meg ganske langt inn på åsen, men tida før seinvakta strakk ikke til. Men jeg fikk dokumentert det hele, jamfør bomlapp over og dette bildet:
(Ingen av delene er bevis på at jeg har vært på et nytt sted, der må dere bare tro denne ærlige sørlandslesehesten på hennes ord.)
Hva fikk jeg så av denne utfordringa?
- ei litt mer slunken lommebok (bompenger og drivstoff)
- bittelitt svart samvittighet fordi jeg har forsøpla miljøet uten noen spesielt god grunn
- nyttig kjøretrening i krappe svinger og (delvis) på glatta
- uteaktivitet i den lyse tida på døgnet (hater forresten å kjøre i mørket)
- underholdende radiolytting (skjer for min del stort sett i bil)
Og hvor ofte er du på steder du aldri før har kjørt til?
søndag 1. desember 2013
Adventskalender, utfordring 1
Det er tid for første utfordring fra adventskalender-syltetøyglasset!
Denne 1. desember, eller første søndag i advent, trakk jeg denne lappen:
Ring en venn du ikke har snakket med på lenge.
Og det gjorde jeg! Det ble virkelig trivelig, og det var noe jeg kjente jeg trengte.
Jeg har ganske mange Facebook-venner.
Jeg har færre kontakter på mobiltelefonen.
Og av disse er bare en liten handfull (ok, egentlig to) jeg snakker med sånn ganske jevnlig.
Det er synd, egentlig!
Det beste er vel å møtes fjes til fjes. Men å høre stemmen til en venn er også fint.
På forhånd kan en stå der med telefonen og tenke: jammen, den personen har sikkert altfor mye å gjøre. Hun eller han er sikkert på vei hit eller dit. Eller kanskje (tenker en liten redd Synne) de ikke har lyst til å prate? At jeg bare forstyrrer? Og selv om de egentlig har lyst, vil det at de ikke har tid gjøre at jeg tror at de ikke har lyst, men bare må unnskylde seg med at jammen akkurat nå passer det dessverre ikke...
Dumme tanker.
Ta en sjanse og ring en venn i dag - eller i morgen - du også! Det kan bli en fin begynnelse på adventstida.
 |
| Spennende syltetøyglass. |
Ring en venn du ikke har snakket med på lenge.
Og det gjorde jeg! Det ble virkelig trivelig, og det var noe jeg kjente jeg trengte.
Jeg har ganske mange Facebook-venner.
Jeg har færre kontakter på mobiltelefonen.
Og av disse er bare en liten handfull (ok, egentlig to) jeg snakker med sånn ganske jevnlig.
Det er synd, egentlig!
Det beste er vel å møtes fjes til fjes. Men å høre stemmen til en venn er også fint.
På forhånd kan en stå der med telefonen og tenke: jammen, den personen har sikkert altfor mye å gjøre. Hun eller han er sikkert på vei hit eller dit. Eller kanskje (tenker en liten redd Synne) de ikke har lyst til å prate? At jeg bare forstyrrer? Og selv om de egentlig har lyst, vil det at de ikke har tid gjøre at jeg tror at de ikke har lyst, men bare må unnskylde seg med at jammen akkurat nå passer det dessverre ikke...
Dumme tanker.
Ta en sjanse og ring en venn i dag - eller i morgen - du også! Det kan bli en fin begynnelse på adventstida.
Abonner på:
Innlegg (Atom)