Tilbake i tid: 2 gode romaner

Vintage, 2005

1. The Time Traveler's Wife av Audrey Niffenegger. (På norsk: Den tidsreisendes kvinne)
Den ultimate romanen om tidsreiser? Tok litt tid å lese; 500 sider tettpakket med livsfilosofi, romantikk, humor og spenning.
Boka handler om Henry, en mann som får anfall der han reiser i tid, gjerne bakover. Det første anfallet kommer når han er barn, etter ei tragisk bilulykke der mora dør. De er ustoppelige, og Henry kan dukke opp hvor som helst når som helst - naken. For å ikke fryse i hjel og/ eller bli fengslet for blotting må han skaffe seg klær raskt, ofte på uærlig vis. Han risikerer å bli overfalt, innestengt eller komme ut for ulykker. Han prøver likevel å leve et normalt liv, og som 28-åring arbeider han som bibliotekar på Newberry Library.
En dag møter han Clare, som er den andre hovedpersonen (kapitlene veksler mellom de to); hun er 20. Hun kan fortelle at hun kjenner ham godt, selv om de aldri har møtt hverandre i nåtid. Første gang for henne var da hun var 7. Siden har han dukket opp i ei eng ved Clares hjem mange ganger i ulike aldre. Henrys tidsreise-møter med Clare ligger fram i tid. Og i fortida.
 
Forvirra? Jeg ble nok det av og til. Boka er bygd opp på en tilsynelatende usystematisk måte, veksler mellom Clares og Henrys nåtidsnotater og fortellinger fra tidsreisene, men gradvis får en vite ting om de to som kommer til å påvirke framtida, en får frampek til dramatiske episoder og møter mennesker som vil bety mye for dem - venner og familie. I begynnelsen er det stort sett fascinerende, men det blir intenst spennende (og trist).

Jeg falt for Niffeneggers roman. Den er så innholdsrik og er skrevet så godt, jeg blir glad i personene, og den har så mange flotte partier som jeg dessverre ikke har merket av for sitering. Ord jeg gjerne vil lese om igjen. Når jeg får tid.
Jeg kan forresten ikke skjønne hvordan noen får til å filme ei bok som dette. Her er traileren (2009).

Virago, 2009

2. Sacred hearts av Sarah Dunant.
Kjøpt i Irland, og disse ordene på baksida falt jeg for: 1570 - illicit love affair - glorious voice - power play.
Denne romanen går tilbake i tid på en annen måte; vi er i Italia i 1570, i Santa Caterina-klosteret. Her arbeider blant andre søster Zuana, som har arvet farens interesse for og håndlag med medisiner og sykepleie. Hun havnet i klosteret for 17 år siden mot sin vilje etter farens død. Men hun føler nå at hun er på rett plass.

En dag får klosteret ei ny novise, Serafina, som vekker opp Zuanas gamle minner. Den unge jenta har blitt sendt til klosteret av foreldrene etter en romanse med sanglæreren Jacopo, og alt hun ønsker er å komme seg ut og tilbake til ham. Men hun er nødt til å bli der ett år før hun kan prøve å slippe fri, og hun går inn for å vise hvor intenst hun hater sitt nye liv. Blant annet nekter hun å bruke englestemmen sin i klosterkoret. Hun blir motvillig Zuanas assistent, og samarbeidet forandrer dem begge. Og det får følger for hele klosteret, som er effektivt styrt av Zuanas tidligere venninne - nå abbedissen som alle skal lyde blindt.

Jeg har ingen som helst planer om å gå i kloster. Men: rent hypotetisk ville jeg heller vært i et kloster som arrangerer konserter og framfører helgenskuespill, lager berømte marsipanfrukter og har besøksdager, enn i det abbedissens rival ønsker seg - fullstendig avstengt fra omverdenen, uten musikkinstrumenter, uten medisiner, hysterisk og helsefarlig opptatt av denslags mirakler som helst oppstår når en "helgen" er gal av sult og selvpining. Jeg fikk vondt i magen i tanken på at denne fraksjonen skulle vinne. (Selv om abbedissen heller ikke hadde alt sitt på det tørre.)  
Jeg kommer til å tenke på Stormenes tid; prior Philip og hans venner har mye av de samme utfordringene. Renkespill og korrupsjon som kanskje virker helt absurde på en nordmann. Vi er jo et fritt og demokratisk land, eller hur?    
Ellers var det enkeltskjebnene som fenget meg. Serafina spesielt!

Sacred hearts er en god historisk roman, jeg er fornøyd med kjøpet! Men får du angst av høye murvegger, tunge ikoner i fritt fall og poetiske beskrivelser av magekramper er det kanskje ikke boka for deg.

Hva leser så en lesehest de siste dagene av ferien? Har kikket litt i denne, irskinspirert som jeg er:

Litte, Brown, 1989