 |
| Cappelen Damm, 2011 |
For eksempel at en har en kropp som fungerer. Sterke muskler. En smidig hud som holder bakteriene ute. Øyne som kan ta inn lys i de rette vinklene. Et hjerte som banker blodet rundt i kroppen.
Amanda på 13 og et halvt, snart 14, har et hjerte med problemer. Det er rett og slett for stort! Det klarer ikke å pumpe godt nok. Hun blir slitnere og slitnere. Redd for å dø. Redd for å gå glipp av det som skjer rundt henne. Skolen. Venner. David i parallellklassen, som heldigvis fortsetter å snakke om at de to skal bygge en flåte sammen.
Hun trenger noe å håpe på, lengte etter.
Mitt bankande hjarte av Alf Kjetil Walgermo er ei fin bok om et vanskelig tema. Den er lett å lese, med korte setninger. En del fakta om hjertetransplantasjoner og sykehusliv føyes naturlig inn.
Første del av boka handler om helt vanlige tenåringstema. Kropp, skole, den første forelskelsen, det å være barn eller voksen. Så blir Amandas sykdom en realitet, og livet blir en ventetid. Hun venter på å få et nytt hjerte. Eller å dø?
Jeg reagerte på musikkreferansene i boka. Amanda har Lady Gaga-plakat på rommet - helt moderne - men ellers leser vi om 80-tallsbandene på farens iPod. Band jeg vet om fra da jeg var ung (ikke så rart, siden forfatteren er født samme år som jeg)! Ungdomsbokforfatterens evige utfordring: å finne plassen på ei linje mellom (over-)kulhet/aktualitet og det klassiske, tidløse. Språk, populærkultur, navn (er Trond og Jenny vanlige tenåringsnavn i dag?).
Men dette er bare småting!
Handlinga foregår i et lite småbymiljø et sted langs kysten, med småbåter, sykkelturer og bygdefester. En gammel mann i et lilla naust blir en av Amandas venner som hun kan betro seg til.
Det viktigste Mitt bankande hjarte gjorde for meg i kveld var å få meg til å stoppe opp og kjenne: ja, hjertet mitt banker faktisk.
Litt "saklig" skryt: Boka har fått gode kritikker, har blitt solgt til mange land og er med på tXt-lista til høsten (leseaksjon for ungdomsskolen)! Lesebabbel-Eli har skrevet om den her. Den var også med på Bokbloggturneen.
-----
Forfatteren har forresten også skrevet barnebok om et annet vanskelig tema, foreldre som dør (i Mor og far i himmelen). Ellers kan jeg nevne at Bjørn Sortland har skrevet om syke barn og ungdommer i Ærlighetsminuttet (øyesykdom) og Kva tåler så lite at det knuser om du seier namnet på det? (kreft). Begge forfatterne forteller på en fin, poetisk og lys måte. Hva nå enn det måtte bety.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar