Jeg lovte at jeg skulle vurdere de nominerte bøkene til Ungdommens kritikerpris. Nå er de raskt gjennomskummet. Jeg kommer ikke til å vurdere de "litterære kvalitetene" (jeg er ikke akademisk nok!) eller nyskaping i en sjanger, men lesbarheten og drivet som jeg tror de fleste ungdommer (og voksne lesehester) er ute etter.
Jeg fikk ikke tak i Knausgårds Min kamp (surprise!). Har heller ikke tatt for meg diktsamlinga Avhymninger.
1. Tsjernobylfortellinger av Ingrid Storholmen. Den beste av de nominerte etter min mening; sterke fortellinger fra mange mennesker som på ulike måter ble påvirket av Tsjernobylulykken i 1986. Vi treffer de som var på vakt på kjernekraftverket da ulykken skjedde, de som måtte rømme fra gård og grunn, de som ble syke av stråling. Mennesker som deg og meg.
2. Sex, død og ekteskap av Jon Øystein Flink. Veldig morsom, selv om hovedpersonen er (unnskyld uttrykket) en drittsekk og etter alle moralske regler ender opp (spoiler spoiler spoiler) med en kniv i magen. Boka begynner med et mislykka selvmordsforsøk på et toalett med ipodmusikk i ørene. Neste forsøk foregår i et Tbanespor i Oslo som dessverre er midlertidig forlatt. Osv. osv. Det viser seg at det er familien til forloveden som får ham til å prøve dette. De er nemlig forferdelig innpåslitne, pratete og ignorante. Selv er han en akademisk, verdensvant musikkelsker og forfatter. Ellers er han misfornøyd med det meste. Det høres deprimerende ut, men humoren hjelper veldig (iallfall for de som kan se den). Et seksuelt forhold til en 13åring (forlovedens kusine) er også med i denne mannens bedrifter. (Hvor har jeg hørt om noe lignende nå nettopp, nærmere bestemt i den litterære skandalepressen? Hm).
3. Toget fra Ajaccio av Anne Oterholm. Rett fram og ganske lett å lese. Handler om en noen og trettiårig mann, Sindre, som "kidnapper" de to sønnene sine og tar dem med på ferietur til kontinentet. Han gjør så godt han kan for at de skal trives og få med seg litt europeisk kultur, men det har de problemer med å forstå (kanskje fordi han oppfører seg så barnslig). Selv møter han blant annet en middelaldrende fransk vinbonde (var det ikke det?) og ei sensuell, men likevel sjenert og ikke minst gift kvinne som han begge har affærer med. Innimellom kommer kommentarer fra Sindres tremenning, som han også har hatt et forhold til. Ting går ikke så bra for Sindre, men jeg likte likevel boka.
4. Der lyset slipper inn av Gabriel M. V. Moro. Ikke la deg lure, denne er ikke moro. Heller interessant og ganske vakker; ei historie fra Venezia i 1524 der hedersmannen Don Gabriel Moro (ojsann! sjekk forfatternavnet!) og tjeneren/vennen hans, dvergen Tadzio, spiller hovedrollene. Don Gabriel redder Tadzio fra fattigdom og fornedrelse etter at dvergen har reddet livet hans. De får et nært forhold; kjærlighet blandet med aktelse og begjær. Don Gabriel viser seg å være sodomitt (dvs homofil), og dette interesserer Tadzio spesielt. Det er også ett eller annet om en jødisk ghetto (var Tadzios unge kjærlighet derfra?) og jødehat, samt forholdet mellom praktisk vitenskap og åndelighet.
Dett var dett.
5. Min døde mann av Arne Lygre. Lygre ser ut til å være plaget av den villfarelse som enkelte forfattere synes å ha, at all diktning av litterær kvalitet skal være poetisk, uforståelig, vanskelig tilgjengelig, som en drøm du ikke klarer å fange, den flyr av sted, du husker ikke hvor den kom fra, du vet ikke hvor den skal hen.
Forresten er dette den fjerde av disse som har sex mellom menn med i handlingen i større eller mindre grad. (Kanskje Knausgård også?). Jeg lurer på hva gutter på videregående tenker om dette, siden en stor overvekt av dem sannsynligvis er heterofile?
6. Alle barn er laget av ild av Nicolai Houm. Sannsynligvis nominert fordi den er, som boka over, vanskelig tilgjengelig. Iallfall fikk jeg det inntrykket i gjennomskummingen.
Av disse holder jeg en knapp på Tsjernobylfortellinger og Sex, død og ekteskap. Pluss Min kamp. Neste torsdag faller dommen, vi får se!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar