Vinterassosiasjoner, del 3 (fag)

I vinter leste jeg en handfull fakta- og dokumentarbøker som gjorde inntrykk.

Cappelen Damm, 2018

Aller mest: Factfulness av Hans Rosling. Du har sikkert hørt om og muligens også lest denne bestselgeren.
Her prøvde Rosling (som dessverre ikke lever lengre) å banke et nytt budskap inn i våre hjerner, vi som har blitt foret med negative og pessimistiske nyheter i åresvis: på mange områder i verden er situasjonen bedre enn den var før. Vi hører sjeldent om det på nyhetene, for gode nyheter er ikke interessante nok. De trigger ikke fryktinstinktene våre og sensasjonshungeren vår. En god utvikling skjer også ofte langsomt.

Boka Factfulness er en samling av fakta Rosling, sønnen og svigerdatteren formidlet gjennom flere år - ofte i motvind. Hva er det egentlig som går bedre enn vi tror? (Hele 99 punkter fins i denne artikkelen!) Og hvorfor tror vi egentlig at alt blir verre? Hva skjer inni oss?

Og ikke minst: hva kan det føre til om vi holder på pessimismen vår og de negative fordommene våre? I beste fall misforståelser. I verste fall katastrofer. Rosling kommer med eksempler på det også fra sitt eget legeliv.

Boka er pedagogisk bygd opp, interessevekkende og lett å lese trass i ganske mye fakta. Særlig likte jeg den fine oppskriften på factfulness-tenkning i ti punkter, se bildet.

Det er også fakta at bedehusene i Norge står i fare for å bli glemt. Det ville fotografen Erlend Berge gjøre noe med. Han reiste rundt i hele Norge og tok bilder av et rikt utvalg av disse forsamlingshusene. Bildene av bedehus i tradisjonell eller ny bruk - eller avstengt og tomme - er samlet i fotografiboka Se, jeg kommer snart.

Er begrepet "bedehus" ukjent? Sjekk Store Norske Leksikon!

Bilde av et bedehus som jeg muligens burde sjekke ut
fordi det kan være slekshistorisk interessant.
Kanskje jeg forteller historien en gang.

Ei dame med bedehusbakgrunn blir lett nostalgisk når jeg ser i ei bok som dette. Og historiens sus kan en også føle når en leser ei bok som 100 norske filmer du må se (redigert av Gunn E. Schmidt).  

Orion forlag, 2008

Jeg måtte bare erkjenne at det fins store hull i den norske filmkunnskapen min. Jeg vet at jeg så Ni liv hos en onkel og Tante Pose i forbindelse med jul. Døden på Oslo S så jeg som skolefilm. Ellers fins det flere skatter jeg har gått glipp av.
Cirka halvparten av de hundre titlene jeg har igjen føles lite fristende på grunn av form eller tema, men jeg fikk faktisk lagd ei ganske lang liste over filmer jeg vil se. Aldri annet enn bråk, for eksempel, fra 1954.


 

Oktober, 2018

A propos film: jeg leste en reiseskildring fra filmbyen framfor noen, Los Angeles. Eller er det kanskje heller en boskildring? Norske Anna Kleiva forelsket seg nemlig i denne byen og ble boende der over lengre tid - lengre enn en gjennomsnittlig turist.

Echo Mountain: forteljingar frå L.A. skildrer i brevs form hvordan forfatteren opplevde det å bo i L.A. flere måneder i 2016. Vi får også fakta om byen før og nå, ulike bydeler og deres særpreg og historier. Kleiva har et nøkternt blikk for alt det stygge, paradoksale og usunne, men kan likevel ikke la være å elske Los Angeles; hun kaller seg Angelena. Leseren blir med inn i både marerittet og drømmen, hverdagene og høydepunktene og forstår hvorfor. Formen på tekstene varierer; i tillegg til de dagbokaktige brevene får vi intervjuer, dikt og essayaktige tekster - samt deler med kart og fotografier.

Fun fact: Forfatteren fascinasjon startet med litteratur: Fransesca Lia Blocks Drager på Manhattan. Og hun møter Block i løpet av oppholdet! (Jeg vet at jeg selv har lest en bok av den forfatteren og husker hvor sprøtt og drømmeaktig alt virket, men ante ikke at det var knyttet til L.A.)

--

Når jeg begynner å skrive om bøker jeg har lest etter nyttår, er vinterassosiasjonene ferdige. Men jeg bruker gjerne dette formatet igjen senere!