Bøker litt mer for voksne
 |
| Gyldendal pocket (denne utg.), 2010 |
I hovedhandlingen - fra en amerikansk småby på 50-/60-tallet - møter vi flere godt beskrevne personer, men særlig fortellerens bestevenn Owen Meany, en liten fyr med pipete stemme som påvirker livene til folk rundt seg på helt spesielle måter. I en baseballkamp slår han en ball som dreper fortellerens mor; Owen er religiøst overbevist om at det var Gud som styrte ballen og at han har spesielle planer for Owen. En dag skal han i stedet redde liv. Men det tar lang tid før vi som lesere får vite hvordan det skjer; mysteriet blir avslørt litt etter litt - og i en for meg ganske tårevåt scene.
Mellom de fortellende scenene får vi mange betraktninger (særlig gjennom Owens pipestemme, som er gjengitt i STORE BOKSTAVER) rundt tingenes tilstand i småbyen, på skolene de går på, i kirkene, i samfunnet som helhet og også utenfor landets grenser. Men det blir aldri tørt og kjedelig.
Owen føles som en virkelig person, og jeg lurer på hva han ville sagt om USA i dag. Han ville mest sannsynlig "visst" hva resultatet av høstens valgkamp blir. Og kanskje hatt noen trøstens ord?
---
---
 |
| Aschehoug, 2018 |
Også her møter vi enkeltpersoner fra bygdesamfunn i helt spesielle, pressede situasjoner. Den eneste jeg kommer på uten å sjekke omtaler, er den første - en far som har valgt å bli igjen i en flomutsatt bygd sammen med den lille datteren sin. Hvorfor drar han ikke?
----
----
Jeg elsker TegneHannes striper. Og i Slik blir du et bedre menneske har Hanne Sigbjørnsen samlet de beste fra Aftenpostens debattsider. | Kagge, 2020 |
 |
| Pax forlag, 2020 |
I vinter har jeg tenkt litt på samene. Frost 2 kom på kino (animasjonsfilm fra Disney, mulig at du har hørt om den, og særlig hvis du har barn, selv om jeg mener den passer for både store og små), og her er samene inspirasjonskilde for det såkalte tundrafolket. Nylig kjøpte jeg den norske filmen, hvor en også kan få nordsamisk tale og sang. Anbefales.
Så da ei bok om en kjent og innflytelsesrik same kom i gave til biblioteket (gjennom innkjøpsordningene), lånte jeg den. Det er snakk om Ole Henrik Magga: kamp og kompromiss av Per Lars Tonstad.
Jeg hadde nok hørt Maggas navn, men visste flaut lite om ham og om det han har betydd for samenes sak. Den første Sametingspresidenten. Leder for Norske Samers Riksforbund under saken om Altavassdraget. (Noe som fikk meg til å tenke på Frost 2, hvor en elv faktisk demmes opp! Urfolk og miljøaktivister hadde her en felles sak.) Han er også språkforsker og har arbeidet for å ta vare på de samiske språkgruppene (ordboksforfatter). Medlem og leder i flere forum for urfolk i FN. Blant annet sammen med Rigoberta Manchu i Guatemala, som var veldig i vinden da jeg gikk på skolen.
Ole Henrik Magga framstår som en brobygger. Kunnskapssøkende, løsningsorientert, en som kunne gi "norskene" et nytt og mer positivt inntrykk av samene. Kanskje det ikke alltid fører til de store endringene på sikt? Men mer velvilje.
Når en leser denne boka, kan en gjøre seg mange tanker rundt hva som virker og ikke virker politisk, og hva som er viktigst når en særegen kultur skal bevares. Men en får også innsikt i samenes historie. Hvor lenge diskrimineringen av samene har vart i Norge (særlig i nord) og hvor mye som skal til for å se hverandre utenfor fordommene.
Jeg har iallfall blitt enda mindre glad i samevitser.
Framsjå til juli
Når jeg skriver dette, er vi allerede midt i juli. Jeg har feriert sørpå i snart tre uker. Det har vært mye hvile, jordbær, bading (litt) og familiesamvær!
Hadde med meg noen bøker fra Ål - blant andre klassikeren Walden av Thoreau, som jeg fikk tips om fra e-lydboka Digital Minimalism (boka venter på meg i postkassen!). Også Ståsteder av Svend Brinkmann, hvor han prøver å finne noen generelle og filosofiske retningslinjer for hva som er godt her i verden (kjøpt i bokhandel, så jeg kan streke under og skrive notater).
Har også vært innom Lyngdal bibliotek. I jakten på noe annet enn filosofiske betraktninger lette jeg etter noe mer "lett", men denne lesehesten blir også fort lei av "rosa" bøker hvor klisjeene står i kø. Uansett ble det litt variasjon: krim, tegneserie, ungdomsdrama, ei bok om norsk kultur...
Snart vender jeg nesa nordover igjen. Og gleder meg veldig til at den nyeste virtuelle korsangen Sing Gently blir publisert på søndag. Den blir lagt ut på YouTube, her.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar